Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Forsøk med „Viking“-balataremmer, av R. Lutz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Derav følger for de her omhandlede remmers nyttespenning
kn I kg/em?*:
—Anftall 1I, » 4anP 4 5 A n Middel-
FA RDE , , MUU
TEI
innlegg kn 13,5 ky’ 9,8 verdi
3 ka >o 37 kn 27 ka = 32
4. -28 - 20 = 24
5 — 23 —16 = 19,5
k”mida’el - 25
altså litt mer enn den foran nevnte verdi knmiddet 721,8.
I virkeligheten er nu forholdene ikke helt så enkle som
det er forutsatt ved diagrammet (kfr. fig. 3, hvori alle spen-
ninger er referert til remmens tverrsnitt f i cm?, altså ut
trykt i kg/cm?): ’ :
Ved stillstand (v=0) optrer i remmen
; S
forspenningen: ko = % _ff
bøiningsspenningen: kp, |
hvorved sistnevnte først og fremst er avhengig av forholdet
mellem remtykkelse og skivediameter. -
: Under driften vil med tiltagende remhastighet v og
ydelsene Ne de to driftsspenninger som optrer i remmens
frie deler, nemlig:
k; = S1y4, hvori S, = største remtrekk
k, = Suf, » S minste m
fjerne sig mer og mer symmetrisk fra hverandre i henhold
til kv, hvorved ,,spenningsforholdet” |
€ — k,/k,= e44 er avhengig av
— friksjonskoeffisienten
u — -
og omspenningsvinkelen a :/hera =7/:
Nyttespenningen kn blir = k, —k,, mens den
midlere spenning km = 1/, (k, + ko) = konst. = ky.
Under ,,gjennemtrekksgraden” & forstår man uttrykket:
_kr—kz__l/.fc_rl_kl/kz—l_a——l
? " kh+ke ”km Hk
+l e+l
et uttrykk som nærmer sig mer og mer til verdien 1 jo større
n og &er. | A
— Dessuten optrer under driften igjen bøiningsspenningen
k» og spenningen ifelge centrifugalkraften (kf). Denne er:
; v As
kf 1 kg/cmzfx;y-(l——o)",
hvorved v i M/sek = remhastighet
y i kg/dm3 = remmens enhetsvekt.
Denne blev i det foreliggende tilfelle bestemt til:
å
y = 0,984 1 kg/de.
Hvad nu den tillatte rembelastning angår, så betrakter
man ved tekstilremmers utkastberegning ikke den største
materialanstrengelse som avgjørende, men — i henhold til
formforandringens tidsbegrensning og den elastiske hysteresis
— den midlere (km), hvortil spenningen ifølge centrifugal
kraften (ky,) kommer. Som avgjørende for remmens hold
barhet, henholdsvis den tillatte anstrengelse, anser man med
andre ord en erfaringsverdi:
kMNkf + km.
Bøiningsanstrengelsen k» i de ytre tverrsnittselementer
blir herved altså ignorert fordi den bare optrer i et mini
malt tidsrum. Ved sterk rembøining kan man dog ta hensyn
til denne ved å nedsette verdien km. — Er denne valgt, så
er dermed også akselbelastningen Sa fastlagt, idet kr jo
lar sig beregne og idet videre: ;
Ved fastlagt km fastlegger man også nyttespenningen kn:
oc k | k
km=% * km = kp +Y
a
p p
kn= 2p - (km
—kp
=2 v -km—2
.(p-y- (—v— ”
, 10)
kn avtar altså ifølge k; med tiltagende remhastighet like
overfor km efter en parabel.
Som passende grense for normalydelsen betrakter man
ifolge ,,Hitte”” de forhold som følger for e - 2, d.v.s. p =0,33,
hvilket ved a = z svarer til | u= 0,22.
I så tilfelle følger ka = 2/3 (km kp)
= 2/3 [RM l (Ivö)z
v 2
d. v.s. ved v I kg/dm?: = 2/3 [kM - (E) ]
Denne som sagt sedvanlige utkastmetode tar ved valg
av nyttespenningen altså hensyn til centrifugalkraftens
innflytelse, mens fabrikanten ved sitt belastningsdiagram
har ignorert denne innflytelse.
Ignoreringen har imidlertid ingen stor betydning ved
balataremmenes hastighet. Ved den sterste forutsatte
v 2
hastighet v = 25 m/sek antar jo uttrykket (i-ö) kun verdien
6,3. Erfaringsverdien km blir altså: ;
uten hensyntagen til centrifugalkraften: km = 3/2 kn :
under —,— »” —,, :km = 3/2 kn + 6,3
Går man ut fra den allerede omtalte middelverdi for kn,
nemlig ka = 21,8 kg/em?, så følger: |
uten hensyntagen til centrifugalkraften: km = 32,7
under -—,,— »” —,, — :km = 32,7 + 6,3
: | | = 39.
’Den største prosentuale feil man begår ved å ignorere cen
6,3
trifugalkraften blir altså — 100 3—9 L169/,.
Verdiene for km ligger høiere ’enn sedvanlig antatt, idet
man?) for tekstilremmer pleier å betrakte km = 30 som den
’storste tillatte verdi. Imidlertid må man huske at km her
er blitt beregnet under ganske bestemte forutsetninger hvad
-€ og dermed ø samt u angår.
Om hvorvidt disse forutsetninger er riktige eller ei ved
«de undersøkte balataremmer, vil fremgå av forsøksresul
tatene, og dermed blir en efterkontroll av remmenes belast
ningsforhold muliggjort, altså de oprinnelige påtenkte, inn
ledningsvis nevnte forsøksformål utvidet.
2) Hiätfe 1926, II s. 232.
V=0 | vo . å
_..o."’ :; :’::’:-; ;../’(b.v—’l a |
TET lll | | , |
5-’.3’_-".’,’1?.’-_35:’.’.’:’ ! l y
— TI SEH AT
/ | o
| _å’Sa.
; | 2 Hm=
&(KtHa
j =H,
F/G.3 W
tN, ! .
19. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD 75
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
