Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Forsøk med „Viking“-balataremmer, av R. Lutz - Spenningsregulering i kraftnett, av O. Strand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
b. Akselbelastningen ikg 0000 :Så k. Midlere remspenning i kg/cm? remtverrsnitt
følger av pendelrammens vektbelastning og arm
forhold. =k
km = &(I + ko) = ko
c. Forspenning i kg/em* remtverrsnitt :ko
1 Sa;
ky=1 __f_
1. Remspenningen ifølge centrifugalkraften
i kg/em* remtverrsnitt
V
kj =r (Tö) / y=0,984 - I kg/dm? /:
farinosverdi tor remanstrengelsen : ÅM
b remtverrsnitt i cm2; kfr. tabell nr. 1/:
d. Den drevne skives omfangskraftikg - l i: T
følger av bremsens vektbelastning og forholdet mellem
bremsearmen og skiveradius.
m. Erfaringsverdi for remanstrengelsen
i kg/em? remtverrsnitt . i
e. Nyttespenning i kg/em? remtverrsnitt : ka
. kn
= T/f
t. . Spenningsforholdet :e
Sa+T
l Å
| | | ,1/ 2Er
km = kf
+ km
n. Relativ slipp i % (kfr. foran)
100 -291
’l)[): . t nl
g. Gjennemtrekksgraden - ; : P
Å A K V e—1 ; | :/
t = tid mellem to klokkesignaler /: -
e oEa o. Ydelse iHK menholdsvis bremisens ddMa
lcd . av elektromotorens henholdsvis bremsens dreie
h. Friksjonstall ua n moment og omdreiningstall. OM .
o €=8 AO E » Remdrittens virkninosorad i9) . -n
p. Remdriftens virkningsgrad i ?/, : 7
i. .Remspenninger under driften i kg/em* remtverrsnitt: k., k,
; ky/kg = €
Nza j
7 = 100 -
N;i
(Fortsettes.)
I ingenior Blydts artikkel om ovenstående emne i
»Teknisk ukeblad* nr. 2 og 3 for iår, forekommer følgende
passus (nr. 2., side 16):
,For nogen år siden antok man at spenningsforandringer
under drift ikke kunne foretas uten ved hjelp av roterende
maskineri, mens man nu i praktisk talt alle tilfelle endrer
spenningen ved hjelp av transformatorer, som er reguler
bare under drift i passende trin for hånd, automatisk eller
ved fjernmanøvrering”.
Det er mulig at uttalelsen har fått en mer generell form
enn tilsiktet, men slik den foreligger kan den lett misforståes,
hvorfor jeg nedenfor vil tillate mig å angi en del tall til be
lysning av det roterende maskineris, fasekompensatorenes,
rolle i kraftoverferingsteknikken. Jeg tror det vil fremgå
herav at fasekompensatorene så langt fra har utspillt sin
rolle; fasekompensatorene og trintransformatorer utfyller
tvertimot hverandre slik at — alt efter forholdene i hvert
enkelt tilfelle — valget vil snart falle på det ene middel,
snart på det annet?). :
Da ingenior Blydt som eksempel på spenningsregulerings
organer nevner de forskjellige trintransformatorer, som er
installert i Oslos kraftnett, kan det falle naturlig å belyse de
1) Samme post som bragte det nevnte nr.avT.U. bragte
også nr. 2 av ,,Elektroteknisk tidsskrift” for iår, hvori
er referert efter ,,El. World"’ folgende uttalelse fra en
rapport fremlagt for den internasjonale kraftkonfe
ranse i Tokio: |
Spenningsregulering.
En meget viktig rolle i høispennings-kraftoverføringen
på lange distanser spiller omkostningene ved de an
ordninger der blir nødvendige for å sikre en tilfreds
stillende spenningsregulering for ledningen. Med hen
blikk på økonomien er det ikke tillatelig at spenningen
varierer over et større område under belastning. Heller
ikke kan generatorene drives med en sterkt varierende
effektfaktor. Heldigvis avhenger spenningsfallet av
effektfaktoren såvel som av belastningen, og den om
stendighet tillater bruken av synkronmotorer for kor
reksjon av effektfaktoren til den ønskede verdi. ;
Omkostningene ved installasjon av synkronkonden
satoranlegg må derfor helt betraktes som en del av
omkostningene for overføringssystemet.
SPENNINGSREGULERING I KRAFTNETT
Av O. Strand, ingeniør m.N. L.F
a. Spenningsregulering.
resultater som opnåes ved fasekompensering ved hjelp av
et eksempel som også er hentet fra Oslos kraftforsyning,
nemlig overføringen Nore—Oslo med sitt fasekompen
seringsanlegg på Smestad. Nore kraftverks sekundærsta
sjon på Smestad med dens forskjellige anordninger vil der
senere bli redegjort for fra annet hold,’og jeg skal derfor inn
skrenke mig til å fremlegge resultatet av en del sammeén
lignende beregninger for trintransformatorer og fasekom
pensatorer for denne overføring. Jeg regner derunder
maksimalspenningen på Nore under full belastning for kon
stant og — 132 000 Volt på transformatorenes høispentside.
Vilde man begynde å variere også på Nores overførings
spenning, opnår man kun å komplisere beregningen og
vanskeliggjøre sammenligningen. |
3
Vi kan først konstantere at ved cos ø = 0,8 i forbruket
i Oslo blir såvel spenningsforhold som generator- og trans
formatorydelser på Nore, effekttap i overferingen etc. så
urimelige hvis man sloifer fasekompenseringen, at dette
overhodet ikke kan komme på tale. Nu er Nore kraftverks
strømleveringskontrakter basert på cos v = 0,8, og an
legget har selvfølgelig måttet dimensjoneres slik at man
kunde opfylle kontraktene. -Derfor bortfaller enhver mulig
het for sløifning av Nore kraftverks fasekompensering på
overføringen til Oslo. Imidlertid kan det hainteresse for
problemet i sin almindelighet å se på hvordan forholdene
vilde ha stillet sig om man hadde kunnet regne med en
mindre faseforskyvning. Efter oplysninger jeg har fått,
dreier cos & i Oslo-belastningen sig for tiden om ca. 0,9.
En så hei verdi vilde man vel ikke ha våget å legge til grunn
ved beregning av en av byens hovedtilferselslinjer, idet jo
f. eks. en forholdsvis økning av industribelastningen (motor
belastningen) vil medføre større faseforskyvning. Imidlertid
gjennemfører jeg nedenfor en beregning for cos v = 0,85
og cos P == 0,9.
100579 =="0:80.
Ved alternativet fasekompensering har jeg regnet med
24000 kVA. kompensatorydelse ved 45000 kW. overført
effekt, hvilket motsvarer full-last på det ene. av dobbelt
linjens 2 trådsett. Det er
’i virkeligheten en altfor rikelig
kompensering, idet den er tilstrekkelig til å holde spen
ningen konstant i Oslo fra full-last til tomgang med kon-
km
kf
w
19. februar 1931 TEKNISK UKEBLAD TT
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
