Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Spenningsregulering i kraftnett, av O. Strand - Titelsidekonkurransen for T. U. - Et telegram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stant generatorspenning på Ncie, ja (réöcg om maskin
spenningen på Nore heves ca. 4% ved tomgang. Riktignok
bør reguleringsmuligheten ikke være for knapp, da der,
når man senere kommer til dobbeltlinje, bør kunne op
rettholdes full drift selv om man på en kortere eller lengere
strekning kun har en linje i drift. Men i virkeligheten vilde
man nok allikevel innskrenke fasekompensatorydelsen
en del.
Ved alternativet trintransformatorer måtte man for å ha
den samme frihet i spenningsreguleringen, utføre disse for
et reguleringsområde på ca. + 25 %. Spenningen i Oslo
redusert til høispenningssiden vil nemlig med konstant
spenning i Nore variere mellem ca. 95 000 og ca. 152 000 V.
fra full-last til tomgang. Nu var som nevnt regulerings
muligheten ved fasekompensatorene litt større enu nød
vendig, så trintransformatorene kunne innskrenkes til
ca. + 20%. Men beregningen viser tilfulle at fasekom
pensatorene for. en overføring av denne art er et meget
virksomt spenningsreguleringsmiddel.
b. Maskinydelse.
Med ovenfor nevnte fasekompenseringsydelse får man
i Nore en ydelse av 25000 KVA. pr. transformator og
27 000 kVA. pr. generator; generatorenes cos & blir temme
lig neiaktig 0,9. Benyttes trintransformatorer blir trans
formatorydelsen i Nore 35000 kVA., generatorydelsen
40 000 kVA., generatorenes cos & = 0,62.
c. Effekttap.
Effekttapet i en fasekompensator på 12 000 kVA. av den
på Smestad installerte type utgjer ca. 460 kw. Ved sloif
” ning av kompensatoren får man isteden en trintransfor
mator med reguleringsområde + 20 %, og for en gjennem
gående ydelse på ca. 26500 kVA. samt generatorydelsen
i Nore øket med 13000 kVA. og transformatorydelsen i
Nore øket med 10000 kVA., dertil en meget lav cos ø
i Noregeneratorene med derav følgende store magneti
seringstap. Det trenger ikke nærmere påvisning, at økningen
av tapene i maskiner og transformatorer mer enn opveier
tapene i fasekompensatorene. Men selv om man ser bort
herfra, så minsker man ved fasekompenseringen tapene i
linjen med ca. 2 520 kW. (ved 2 maskinsett tilsammen).
d. Stabilitet.
Spørsmålet om stabiliteten i nettet er foreløbig ikke så
aktuelt, men med den gkede belastning vil problemet melde
sig. En asynkron fasekompensator med magnetisering fra
nettet — slik som maskinene på Smestad — vil ikke uten
videre kunne øve nogen stabiliserende virkning på
driften. Imidlertid kan de utstyres slik at de under kort
slutning i nettet, avgir ikke bare sin normale maksimal
strøm, men en betydelig øket ydelse og derved bidrar til å
holde nettet sammen. Forsøk i den retning pågår for tiden
med maskinen på Smestad. A
e. Økonomi.
Hvad anleggsomkostningen angår, har man på den ene
side fasekompensatoranlegget med 2 maskiner a 12 000 kVA.
med tilhørende apparatanlegg, bygning etc. Sløifes dette
får man isteden følgende: .
1. 2 trintransformatorer med gjennemgående ydelse
26 500 kVA. og reguleringsområde + 20 9. e
2. Generatorydelsen på Nore øket med 2 x 13000
26 000 kVA. dertil generatorene arbeidende med cos &
0,62. ]
3. Transformatorydelsen på Nore øket med 2 x 10 000
= 20 000 kVA. i
4. Tilsvarende økning av kraftstasjonens dimensjoner
samt av apparatanlegget. e
Av andre spesielle ulemper kan nevnes at transforma
torene ved å gjøres så meget større, hadde måttet blikkes
sammen på stedet, mens man nu kunde sende kjernen med
viklinger sammenmontert fra fabrikken.
Å opsette en neiaktig, omkostningsberegning for de to
alternativer er ikke så lett, men ved innhentelse av pris
opgaver er jeg kommet til at ovennevnte poster 1, 2 og 3
tilsammen mer enn opveier fasekompenseringsanlegget.
Ved hjelp av fasekompenseringen sparer man altså for det
første, hele utvidelsen av kraftstasjon og apparatanlegg
på Nore. Dernæst sparer man de 2 520 kW. som kapitalisert
selv efter en så billig pris som kr. 60 pr. kW. år, repre
senterer 1,5 mill. kr., hvilket er over det dobbelte av hvad
hele fasekompenseringen koster.
Resultatet av denne undersekelse er således at selv med
en cos p = 0,85, vilde det ha vært økonomisk og teknisk
uforsvarlig å bygge overføringen Nore—Oslo uten fase
kompensering. p j
2. Cos v = 0,9.
Beregningen for dette alternativ, viser at man f. eks.
ved å sette inn 12000 kVA. fasekompensatorydelse ved
overføring av 45 000 kW. opnår følgende fordeler:
1. Minskning, av generatorkapasiteten i Nore med ca.
13 500 kVA.
2. Minskning av transformatorkapasiteten i Nore med
ca. 10 400 kVA.
. 3. Tilsvarende minskning av kraftstasjon og apparat
anlegg.
4. Sløifning av 2 trintransformatoreraggregater, hver
med en gjennemgående ydelse av 25 000 kVA. og med regu
leringsområde + 14 %.
5. Minskning av effekttapet i linjen med 1300 kW., kapi
talisert ca. 800 000 kr.
Det er således utenfor tvil at selv med cos & = 0,9 vilde
overføringen Nore—Oslo være blitt forsynt med fasekom
pensatorer, men selvfølgelig for mindre ydelse enn planlaågt
under forutsetning av cos v = 0,8. Den halve ydelse, slik
som det her er regnet med, viser sig dog å vere noget knapp
av hensyn til spenningsreguleringen. Antagelig vilde man
ha gått op til ca. 15 000 kVA., hvorved fasekompensatorenes
spenningsregulerende evne motsvarer trintransformatorer
med oversetningsområde + ca. 18 %.
(I virkeligheten er samtlige foranstående beregninger
blitt litt for gunstige for trintransformatorene, fordi jeg har
omregnet transformatorreaktansene på en slik måte at der
er forutsatt betydelig hårdere transformatorer for dette
alternativ enn for fasekompensator-alternativet.)
Å angi generelt hvilket område som bør tildeles fase
kompensatorene og hvilket som bør tildeles trintrans
formatorene når det gjelder spenningsreguleringen i kraft
nett, er ikke så lett, da en rekke forskjellige forhold spiller
inn. Stort sett kan man dog si, at ved overfering over lange
avstander og med særlig høie spenninger, er fasekompen
satorene på sin plass, ved mindre overføringer trintrans
formatorene. Som det fremgår av beregningene foran, spiller
dessuten faseforskyvningen en vesentlig rolle. |
TITELSIDEKONKURRANSEN
| | FOR T. U.
De vel 30 utkast vil bli underkastet en foreløbig
bedømmelse av et utvalg bestående av P
. F.s sekretær,
industridirektør Batt, N. I. F.s fungerende generalsekre
tær, ingeniør Bassøe, arkitekt /acob Christie Kielland og
T. U.s redaktør. Dette utvalg vil avgi innstilling til
bladets styre. :
Hvis et nytt arrangement skulde bli besluttet, blir
det neppe innført før fra 2. kvartal av.
ET TELEGRAM
Under teleprinterdemonstrasionen i P
. F. forrige tirs
dag sendte Osloavisenes representanter følgende direkte
telegram til N. T. B.: .
Journalistbordet i P
. F. vil ikke undlate å benytte sig
av den fremtidige metode for formidling av reportasie.
Metoden er iaften demonstrert av chefingenior Abild.
Det er direktør Batt naturligvis som vil vi skal tele
grafere et eller annet, og vi vet ikke noget bedre enn
å sende en hilsen til N. T. B. .
Erichsen, «Morgenposten». Kaas, «Nationen». Arne
sen, «Aftenposten». Norup Eliassen, «Tidens Tegn».
Lange, «Teknisk ukeblad». Ratche, «Morgenbladet».
78 TEKNISK UKEBLAD Nr. 7 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
