Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Edgar B. Schieldrops tiltredelsesforelesning som professor - Ordet fritt - Fremtidig telegrafdrift med moderne linjer og apparater, av Abild
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EDGAR B. SCHIELDROPS TILTRE
DELSESFÖRELESNING SOM
PROFESSOR j
Det er snart halvannet år siden dr. Edgar B. Schieldrop
forlot Trondhiem for å overta professoratet i anvendt
matematikk, og i like lang tid har han docert denne
videnskap fra sitt kateder i Det kongelige Frederiks
universitet. |
Under disse forhold og når den kom så sent, vilde
en offisiell tiltredelsesforelesning bare bli en betydnings
løs formalitet, kunde kanskje en og annen være fristet
til å si. .
Vi er overbevist om at hver eneste tilhører fra for
rige torsdags tallrike auditorium vil nedlegge en ener
gisk protest mot dette resonnement. Forelesningen blev
en oplevelse, en av de begivenheter man lenge vil erindre,
det var fasitt av tilhorernes mening. Blandt disse
tilhørene var ingeniørene sterkt fremherskende, og blandt
dem igjen en flerhet av våre mest fremskutte tillitsmenn,
/
Herr redaktør!
Chefingeniør Abilds foredrag i P
. F. den 10. februar 1931.
Når jeg i aften skal forsøke å gi et billede av fremtidig
telegrafdrift, må mine herrer tilgi mig at jeg kaster et kort
tilbakeblikk på telegrafens hittil hatte utvikling, og da spesi
elt her i Norge. ’
Jeg tror dette er nødvendig for den fulle forståelse av
mitt foredrag, da det kjenskap publikum i sin almindelighet
har til telegrafen, innskrenker sig til å innlevere og motta
telegrammer. Det arbeide og strev som ligger mellem et
telegrams mottagelse ved skranken og avlevering av det
ferdige telegram til adressaten, er et indre anliggende som
unddrar sig publikums kjennskap og opmerksomhet. Et tele
grams behandling sammensetter sig av en hel del sammen
hengende mindre enkeltheter, hvorav hver enkelthet for
langer telegrafpersonalets fulle opmerksomhet og* sam
vittighetsfullhet for at der skal kunne opnåes en hurtig og
feilfri ekspedisjon. Statistikken viser resultatet, idet der på
et årlig antall av ca. 19 millioner ekspedisjoner i Norge, kun
er notert omkring 200 feil innenlands — eller en feil på hvert
100 000 telegrammer.
ORDET FRITT
»NORSK JERNBANESTELL’:
FREMTIDIG TELEGRAFDRIFT MED MODERNE LINJER
- OG APPARATER /
å -
vi nevner N. I. F.s president, direktør Johs. Johannesen,
vicepresidenten, ingeniør Hallgrim Thoresen, tormannen
og viceformannen i Oslo avdeling, ingeniørene Owe og
Gade, den fungerende generalsekretær Bassøe samt
mange andre. i :
Rektor Sem Sæland, som bar rektorkjeden på sin liv
kjole, gav en interessant oversikt over de ærerike tradi
sjoner som knyttet sig til dette professorat, tradisjoner
som førte over navnene Christopher Hansteen, Ole Jacob
Broch, C. O. Bjerknes, Gulberg, Thue og Richard Birke
land. Han ønsket den nye professor velkommen og
lykke til arbeidet. ; å
Professor Schieldrop presterte det mesterstykke i
lønet av 47 minutter å gi en sammenhengende og vel
opbygget fremstilling av mekanikkens utvikling fra før
Aristoteles
:til forbi Einstein. Ti var der ikke en for
sker, vi tror det var de Broglie, som hadde uttalt: «Der
er to hovedstadier i den gamle, klassiske mekanikk: det
ene er Newtons, det annet Einsteins.» >: Å ;
Men hvor utrolig fort enn grensene mellem «klassisk
og nytt i mekanikken forskyves, så kaster vi ikke vrak
på det gamle. Vi bare skifter tak.»
Forelesningen blev båret frem med den særpregede
form for høit kultivert retorikk som er Edgar Schieldrop
egen. Selv i mekanikken, som ellers opfattes som det
tørreste av alt tort, fikk han smuglet inn et stenk av
diskret humor. . !
’ Der falt sterkt bifall, likesom professoren efterpå var
gjenstand for tallrike lykkonskninger.
I tilslutning til Deres artikkel i nr. 4 ber jeg om an
ledning til å bevidne, at Statsbanenes hovedstyre, til
hvem jeg i tidens löp har sendt mange små henvendelser,
alltid uten formalistisk sludder har optatt spørsmålene
til realitetsbehandling. ; -
Fra andre myndigheter har jeg selv på de høfligste
henvendelser mottatt enten formelt avvisende eller endog
uhøflige svar. Statsbanenes hovedstyre har alltid svart
med realiteter og jeg benytter denne anledning til å
takke, hvis De gir mig plass til det.
Æbødigst
Einar E. Østensen,
Overretssakfører M.N. S.
Det norske telegrafvesen kunde ifjor feire sitt 75-års jubi
leum, idet der den Iste januar 1855 blev åpnet den ferste
telegrafforbindelse mellem Oslo og Drammen. Ser man til
bake på telegrafens forste arbeidstid, må man beundre den
energi og kraft grunnleggeren av det norske telegrafvesen,
Carsten Tank Nielsen, viste ved fullferelsen av dette viktige
kommunikasjonsmiddel, idet han på ganske få år bygget
fra grensen ved Halden langs kysten til Stavanger, Bergen,
Ålesund, Kristiansund, Trondhjem, innenlandslinjene
- til
Bergen, Romsdalen og videre nordover til Bodø, Lofoten,
Tromsø og Finnmarksbyene med forgreninger til våre vik
tigste fiskedistrikter. Når man betenker at denne innretning
var helt ny, materiell måtte skaffes fra spesialfirma, anleggs
mannskapet og ledere helt uøvet og dertil knapt med penger,
så må man forbauses over hvad der her blev utrettet; det
var ungdommens begeistring, tro og mot som bar frem.
Ser vi nærmere efter, vil man også kunne finne at de ret
ningslinjer, som denne gang blev lagt og fulgt både admini
strativt og teknisk, fremdeles er de hovedlinjer hvorefter
ANAs brr ne RFØ å Å
OT SRRSSS eR SRR sRR
ÖS AEREE éc?_?;*jé?%»=lx;å?*s*£å:.w*k*’?
ANA R?fgg?g*éwgémwwgv,å0
neen A fn%l,: SR R e A P l 0
P m**»&&%å K v&ä% å å%?%*t&’%vgmzæäx%,
EL M ,x%äz&ä;;;rq -
S »*’mjå»äz, ? ? %;fxvzä%:s&é” L
0 p ;T:å;m%éå%""’* - . ; **?ä’%ä%i«f%åé*ff.%? N
AEE SRR EE SR N SEE RRR p p
p Z(x,*;f:*-(f;(?’:;’;*?éä-å%% . Yåéu&ä;ifed
. V m - p M
r P m R o0
AEE S S D —%,;?;:.Z*WÅ*AZ
Ap å U å%äf”’("*vgé
K å v Æ å 2 P qå;vqw0
LA ER z 1P ’”’**’*=?—’(l””7*’*’?«=z’=æ<:ta;
EE S iE E
BE Ø æ . RRR E ;*333’?!*-333"-’.5;—:—,;.«9,..3:&-
F
A
g PERr S Aæ P
p p S E b z;å;’»_%;:,’Tgåx?r’-x’(.’;:;;g.;g;;_
M é** WR
; ANA ä p å_*;:y_g;’: Ä*»%*?—ZÄ&%&&%&?
iu V gg&*z R N
SA JE M 2
: Fra E E ~:at—é;g.gvxxc.*w- T ;;%(%HHM/
RE pr E p É f;;,s_*;f&*&*’;, å
AR p öa p VER
S2N oc la 2 s *”””3;
. L 0 j E 0 ;??*f* å
e Ø v DdaF
A >
v B J)v ; S E å
p E Lca R
LE
: åBA br p A aHE
- N qé(w’v*’"x’é— : å B RRR AEG SE
| : NF
AdER EE
; k å%&:*åg S ’3&)’ Bu F DEE
e SS å å sSE a
! V -m&’w—*’—" A EET s - EE E ET e
RRR a B PEDEE A R
.öSR F x N E
; X’:"’*?"?:*;*’:**”N’Å"’E’Yäj’-’&;;:’1 H -
r «:;...,::.,.:: p | ! -
.. . N ’**å ; |
| ) A Ö or -
19. februar 1921 TEKNISK UKEBLAD 79
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
