Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 5. mars 1931 - Litt om Moth-flyet, av P. S. - Tidens krav til våre byggematerialer, av N. T. P. K - Rettssak mot Styret for det industrielle rettsvern, av L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dette fly har helt lukket passasjerrum med gjennem
siktig tak og har plass til fører og en å to passasjerer.
Det benytter kun den foran nevnte Gipsy-motor med
«hengende» cylindere. Puss-Moth har allerede utført flere
flyvninger, f. eks. London—Malta og London—Tanger
uten mellemlanding. Farten kan komme op i over 200 km
pr. time, men flyet stiller noget større fordringer til
flyveplassen enn biplanet.
Flyet er bygget efter hvad man anser for mere
moderne linier. Interiøret minner ikke så lite om en
lukket bil og man faller uvilkårlig på den tanke at’en
sådan type må ha chanser for å bli i luften hvad Ford
bilen er på landeveien.
Man må medgi at De Havilland er inne på den riktige
vei med sine Moth-typer. Konstruksjonen er nøktern.
Ingen overdrivelser på nogen kant. Ingen «stil» som
absolutt skal følges. En motorkraft som gir tilstrekkelig
overskudd for god manøvrering og stigning, men allike
vel faller rimelig i brenselforbruk. Den utbredelse deres
fly har fått, synes io også å vise at de har truffet spi
keren på hodet. P
. S.
TIDENS KRAV TIL
VÅRE BYGGEMATERIALER
INGENIORFORENINGEN HAR OPNEVNT EN KOMITÉ
FOR UNDERSOKELSE AV BYGGEMATERIALER
’OG DERES ANVENDELSE
Som enhver vil ha bemerket, har de senere års ut
vikling på husbygningsområdet skaffet oss en rekke nye
byggematerialer med tilsvarende nye byggemåter.
Av mange grunner har jernbetong og jern fått en
anvendelse innenfor vår husbygningsindustri, som vi for
få år tilbake ikke engang drømte om. Med disse.mate
rialer i de bærende konstruksjoner har man opnådd
store fordeler. Man kan f. eks. gå til minimale vegg
tykkelser, hvorved man bl. a. opnår lettere bygninger,
billigere fundamentering og større nyttbart gulvareal.
Disse minimale
. veggtykkelser i forbindelse med en
forholdsvis betydelig varmeledningsevne hos de anvendte
materialer har imidlertid hitført et behov for isolasjons
og klædningsmateriell m. v., og av sådanne har vi da
også i de siste 10 år fått en mengde nye saker — og
da i første rekke isolasjons- og panelingsplater.
Disse nye materialer er. utvilsomt som regel meget
anvendbare i bygningsindustrien, men de er kommet på
oss så brått, at sikkert kun de aller ferreste forbrukere
på forhånd har rukket å orientere sig i de egenskaper,
som er bestemmende for materialenes hensiktsmessighet
til de forskjellige formål. Man har vesentlig støttet sig
til fabrikantenes- og selgernes anførsler, men disse har
ikke alltid vist sig å tilfredsstille strenge tekniske og
økonomiske krav.
Også på andre områder tar det tid å få de tilvante
byggemåter tillempet efter de nye materialers egenska
per. Som eksempel herpå er det tilstrekkelig å henvise
til de mange og tildels desorienterende artikler om ven
tilasjon av betongbygninger, som i den’ senere tid har
stått i dagspressen. = ; U :
Disse forhold har på mange måter virket hemmende
på en sund utvikling av vår husbygningsteknikk. Ofte
har de også ført til påtagelig misbruk av gode mate
rialer. Går det så galt, blir som regel skylden lagt
på de moderne byggematerialer istedenfor på den, som
på grunn av mangelfullt kiennskap til de nye materialers
egenskaper og anvendelsesområde har fremkalt feilen.
Den norske ingeniørforening har funnet denne sak av
så stor betydning, at den har opnevnt N. I. F.s Bygge
materialkomité for i størst mulig utstrekning å få bragt
klarhet i disse spørsmål. Denne komité består av pro
fessor A. Watzinger, professor Andr. Bugge, dr. ing.
Wilhelm Holwech, ingeniør Hans K. Lange og ingeniør
J. E.-Orvin. . eG R -
— For å lette og forerikle
.samarbeidet mellem hoved
komiteen og de medvirkende videnskapsmenn og insti-
tusioner i Trondhiem, er der ved Norges tekniske høi
skole dannet en spesialkomité. eA i
For nærværende er det for tidlig å gi detalierte
oplysninger om de påtenkte undersøkelser, Dog kan
der til orientering for de mange, som på en eller annen
måte er interessert
i denne sak eller har noget
åmeddele
angående eventuelt ønskelige spesialprøver, meddeles,
at man foreløbig har heftet sig ved en rekke egenskaper,
som bør undersøkes og publiseres slik, at forbrukerne
på betryggende måte kan få svar på de spørsmål, som
melder sig ved valg av materialer.
Av sådanne spørsmål kan eksempelvis nevnes: Varme
ledningsevnens avhengighet av temperatur og fuktighet,
vannopsugningens avhengighet av tiden, fuktighetens
innflytelse på materialet, overflatens gjennemtrengelig
.het for vann og vanndamp, diverse fasthetsegenskaper,
heftning
-til puss eller støp, deformasioner på grunn av
overflatebehandling, forhold ved frysning, kjemiske inn
flytelser, holdbarhet for angrep fra sopp, mus, rotter og
utøi, bevegelse på grunn av temperatur- og fuktighets
variasjoner, lydisolering, brandtekniske egenskaper, inn
flytelse av luftmellemrummenes sterrelse ved opdelt
isolasion, forhold ved innstøpning av isolasjonsmate
rialer, gulvbelegg og underlagsmasse, diverse egenska
per hos forskjellige sorter sten, kombinasioner av for
skjellige materialer i gulv, vegg og tak — særlig m. h. p:
varme- og lydisolering —, kunstig uttorring m. v. :
Som man :av ovenstående vil forstå, har N. I. /F.s
Byggematerialkomité et omfattende program, hvis gjen
nemførelse er av stor betydning for en rasjonell utvik
ling åv vår husbygningsteknikk. .
De som ønsker nærmere oplysning om denne sak,
kan henvende sig til komitéens formann, ingeniør /. E.
Orvin, Ingeniørenes hus, Oslo. ;
Før var parolen: «Bygg godt».
Nu heter det: «Bvygg billig».
Men man må rekke målet:
( «Bygg godt og billig»
N. T. P
. K.
RETTSSAK MOT STYRET FOR
DET INDUSTRIELLE RETTSVERN
Oslo byrett har i to meter, 26. og 27. f. m. behandlet
en sak som kan påregne interesse innen ingenigrstanden.
Ingeniør F. Chr. Grøner saksøkte Styret for det indu
strielle rettsvern med påstand om at Styrets behandling
av et av ham inngitt patentkrav. var ulovlig og måtte
bli gjenstand. for ny behandling. Patentkravet (nr.
42 826. i P
. St.) dreier sig om en tetningsanordning ved
damkonstruksjoner. Saksøkeren anførte at Styrets be
handling av hans patentkrav var i strid med Patent
lovens $ 23 og Styrelovens $ 4 sammenholdt med for
skriftene i de kgl. resolusjoner av7. januar og 24. mars
1911. Efter disse forskrifter skulde patentkravet ha vært
behandlet av et ordinært utvalg av 3 av Patentstyrets
tekniske medlemmer. Isteden herfor har direktøren, cand.
iur. Wyller, beordret et av de tekniske medlemmer i
vedkommende utvalg til å tre ut og erstattet ham med
Styrets ijiuridiske medlem. byråsiet Krohn. Sistnevnte
hadde derefter stemt mot at patentkravet skulde utleg
ges. Dette søkte nu saksøkeren omgiort, idet han hevdet
at han hadde rettskrav på at hans patentkrav skulde
behandles av det faste ordinære utvalg.
Herimot gjorde saksøkte gjeldende at det spørsmål
saksøkeren hadde reist ikke hørte hiemme for domstolen
og saken burde avvises. Subsidiert blev hevdet at en
patentsøker ikke hadde krav på at de forskrifter som
var gitt ved de to kegl. resolusjoner blev fulgt, idet de
kun gav regler for Patentstyrets indre orden. Parts
forklaring blev avgitt av direktør Wyller, som rede
gjorde for grunnen til at der av og til blev opnevnt et
juridisk medlem ved behandling av patentkrav i 1. av
deling, og meddelte på hvilken måte forandringen i ut
valgets sammensetning blev foretatt ’(fordelingslisten).
Som vidner blev avhørt’ tidligere overingeniør i
Patentstyret Vedeler, samt de nuværende overingeniører
5. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
