Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 12. mars 1931 - Forskningens og videnskapens kår i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvor videnskapen ikke går foran, hvor den ikke har
ledelsen, blir det i det store hele tatt på stedet marsi
eller i beste fall en helt tilfeldig, støtvis og fremfor alt
langsom fremgång, som ikke kan holde tritt. med det
praktiske livs behov. |
Det anførte gjelder selvsagt hele vårt produksionsliv,
og derav ikke minst forholdene innen landbruket. Og
ieg må erklære mig helt enig i de uttalelser som gien
tatte ganger er iremkommet fra både den nuværende og
tidligere landbruksdirektør, at de bevilgninger som gies
til landbrukets fremme vilde. virke ganske anderledes
effektivt, om de blev lagt mere i retning av å utbygge
det videnskapelige forskningsarbeide
på dette område
og øke den faglige oplysning blandt vårt landbruks menn,
enn til direkte bidrag til støtte av en rekke formål, som
det burde være det private initiativs egen sak å gjen
nemføre (f. eks. gjødselkijellere m. v.).
Det landbruksvidenskapelige arbeide i vårt land dri
ves dels ved de for jordbruk, skogbruk og hagebruk
gpyelitelde forsoksstasioner, dels ved Norges landbruks
øiskole. . ;
Hvad denne høiskole angår har den ved lov fått
sig to sideordnede opgaver anvist:
1. Å meddele en på videnskapelig grunnlag hvilende
undervisning til utdannelse av jordbrukere, skogbrukere,
hagebrukere, utskiftningsmenn og meierister, og
2. Å fremme den videnskapelige forskning på de om
råder hoiskolen omfatter. :
I dette siste giemed er ved høiskolen oprettet føl
gende forskningsinstitutter som alle har sine serskilte
arbeidsbudgetter: Åkervekstforsøkene, Jordkulturfor
sekene, Foringsforsøkene, Grønnsakforsøkene, Frukt
dyrkningsforsøkene, Ugressforsøkene, Jordundersøkel
sene, de driftsøkonomiske undersøkelser, Elektrokultur
torsøkene, Maskinprøveanstalten og den under anlegg
verende Svineforedlingsstasion. .
Ved siden av disse ordinære forsøksinstitusioner driZ
ves også ved alle høiskolens øvrige institutter en for-
søksvirksomhet, som dog er henvist til de midler som
kan tilflyte den fra forskjellige fond. Dette gjelder så
ledes skogbruksavdelingen, meieriavdelingen, den plante
fysiologiske forskning ved det botaniske laboratorium,
det mikrobiologiske - institutt og den landbrukskjemiske
forskning ved høiskolens kjemiske laboratorium. At
disse forskningsgrener ennu ikke er fast ordnet ved
høiskolen er en påtagelig mangel og gir forskningen
på disse områder et tilfeldig preg. . |
For landbrukskiemiens vedkommende må det dog
nevnes, at det under innredning værende nye kijemiske
analyselaboratorium forhåpentlig i nogen grad vil av
hjelpe manglene på dette område..
Til de ovennevnte ordinere forsoksvirksomheter har
Det fremgår herav, at forskningsarbeidet ved disse
institutter i de senere år ikke bare har savnet betingelser
for en normal videreutvikling, men overhodet ikke en
gang har kunnet oprettholdes i sin tidligere utstrekning-
For vårt landbruks skyld er dette i høi grad å beklage.
Til sammenligning kan anføres at ved Sveriges Cen
tralanstalt for iordbruksforskning bevilges årlig omkring
400 000 kroner -— for 1929—30 således 416 500 kr. Dog
må det i denne forbindelse oplyses, at den svenske stat
ikke som vi har forsøksstasioner i de forskjellige lands
deler. I Sverige har staten overlatt initiativet i denne
henseende til foreninger (Sveriges Utsådesförening, Sven
ska mosskulturförening, Betes- och vallföreningen) og
firmaer (f. eks. Weibull). De nevnte foreninger arbeider
dog med betydelig statstilskudd. På dette område kan
det allikevel sies at vi befinner oss et godt skritt foran
vårt naboland. o :
På skogforseksvesenets område står dog Sverige
langt foran oss. Der bevilgedes i dette øiemed i 1929—30
der i de 3 siste år vært bevilget: (SVineforedlingsstasjö-
nen undtatt, da denne ennu ikke er kommet i drift).
I 1928-—29 oososssssesssre
sssesrrrrr0r KT. 115 500,—
T 1920—30 mososersessarsess
sssrsrr0 P 118 500,—
I 1930—31] oososssosesesssss
srrssr P 124 700,—
| Tilsammen kr. 358 700,—
mens i 3-året för .................. lalt » 412 700,—
kr. 252 900, mens bevilgningen til vårt skogforsøksvesen
for 1930—31 er kr. 56 000 og dette til tross for at det
norske skogbruk står langt tilbake for skogbruket i vårt
naboland. |
Hvad har så den videnskapelige forskning og det på
samme baserte oplysningsarbeide utrettet for vårt land
bruk, kan der spørres? Hkn e E E AU å
Det er selvfølgelig vanskelig, for ikke å si umulig å
svare uttgmmende på det. Men til oplysning om hvor
landet ligger i denne henseende, kan det ha sin interesse
å anføre et par ting.
I sitt foredrag ved landbruksukens åpning i 1926 be
svarer dr. Christie spørsmålet om hvad planteforedlings
arbeidet, som kun utgiør en gren av landbruksforsknin
gen, har betydd for det norske jordbruk, med en bereg
ning der gir det resultat, at bare de nye foredlede slag
av havre og bygg gir vårt akerbruk en årlig merverdi
av ca. 4,5 mill. kr. og de nye potetsorter en merverdi
av mellem 5 og 10 mill. kr., heri ikke den kvalitetsfor
bedring innbefattet som følger med disse sorters større
sykdomsfrihet. |
Den av professor Vik ved Landbrukshøiskolen frem
elskede nye hvetesort «Åshvete» kan på grunnlag av de
ved høiskolen anstillede forsøk med dens ydeevne be
regnes til å gi vårt jordbruk en årlig merinntekt av ca.
425 000 kroner..
Hvis vårt jordbruk i almindelighet vilde benytte sig
av de av professor Korsmo uteksperimenterte metoder
og midler for en rasjonell ugressbekiempelse, vilde dette
beregningsmessig gi landet en merinntekt på mange mil
lioner årlig. Bare for Rogaland fylke er det beregnet
at merinntekten vilde bli omkring 2,6 mill. kr.
Også på mangfoldig andre områder av landbruks
neringen har videnskapen vist veien til oket produksion
og bedre kvalitet hos produktene, og sist, men ikke minst,
til produksjonens betryggelse.
I de dager, da jorden ennu blev dyrket på gammel
nedarvet vis og ennu innen forskningen fikk sin finger
med i spillet, var «uår» så å si en jevnlig tilbakeven
dende foreteelse. Både folk og dyr blev’ sulteforet, ofte
måtte besetningene nedslaktes eller desimeres, kort sagt,
bonden levet på en vulkan, prisgitt alle klimatets luner.
I nutidens iordbruk er virkelige uår så å si et ukient
begrep, efter at videnskapen har lert bonden å gijødsle
og behandle sin jord, så de klimatiske ekstremers inn
flytelse går den mere uberørt forbi og gjennem foredling
har skaffet ham planteslag til dyrkning som passer for
de stedlige klimaforhold.
Disse oplysninger, som kunde suppleres med mange
andre, tør være tilstrekkelig til å gi oss en følelse av
hvilken inngripende betydning den videnskapelige forsk–
1r(ling ?ar også for den produksjon som herer landbru–
et til. | É
Befolkningstilveksten øker automatisk kravet til en:
stadig mere intensiv utnyttelse av jordaréalet, og dette:
ferer igjen med sig et øket behov for nye og mere:
fullkomne dyrkningsmetoder, nye og mere foldrike:
plaåxlteslag og nye og mere arbedisbesparende hijelpe
midler.
Det er den videnskapelige forsknings sak til enhver
tid ikke alene å tilfredsstille dette behov, men gå foran
og vise veien til fremskritt.
Det folk som har den fulle opfatning av videnskapens
betydning for det produktive liv og skaffer den rum
melige kår, vil alltid ha forutsetningene for å hevde sig
i den okonomiske verdenskamp. Det folk derimot som
lar videnskapen vansmekte iblandt sig, er et folk
i til
bakegang, et folk dømt til økonomisk misere.
Jeg hitsetter tilslutt folgende oversikt over bevilgnin
gene til Universitetet, Den tekniske høiskole og Land
brukshøiskolen i årene 1929—30 og 1930—931.
Nettoutgiftsbevilgning
1929-1930 19830-1931
Universitetet .............. 2 577 583 2575 896
Norges tekniske hoiskole .. 1 202542 1 206 446
Norges landbruksheiskole .. 707529 710 650 ))
) Ordinært og 54 700 ekstraordinært til kjemisk ana
lyselaboratorium. i : :
X
12. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
