Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 12. mars 1931 - Forskningens og videnskapens kår i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den danske veterinær- og landbohøiskole:
Bevilgning 1928—29 .................... kr 21308958
A 10202300 mo a m P 2325950
I Sverige bevilgedes til de virksomheter som hos oss
er samlet ved Landbrukshøiskolen, for året 1929—30:
Til de 2 landbruksinstitutter, Alnarp og Ultuna
okr. 438 000
Hertil kommer bevilgningen til «Landtmåterikursen»,
hvor Sveriges utskiftningsmenn utdannes, mens denne
utdannelse hos oss er henlagt under Landbrukshøiskolen.
Likeså må det bemerkes, at mens vår høiskole har en
avdeling for hagebruk, finnes ingen høiere utdannelse i
denne landbruksgren i Sverige. ; ;
+
Ser vi på de til Norges landbrukshøiskole i de senere
år gitte bevilgninger må det visstnok innrømmes, at
disse i likhet med bevilgningene til Universitetet og Den
tekniske høiskole er søkt holdt nogenlunde oppe, men
det er på den annen side ganske klart, at der intet blir
tilovers for den utvikling som er en vital betingelse for
høiskolens virksomhet, om den skal kunne møte de
mange nye og store krav som stilles til den, og det i
stigende grad for hvert år. :
Hvis ikke også dette behov blir tilgodesett, vil man
kunne frykte for at høiskolen i lengden ikke vil evne å
fylle sin opgave, spesielt på forskningens område.
Hvad særlig dette siste sporsmål angår, har Land-:
bruksdepartementet i regelen stillet sig meget velvillig
overfor Landbrukshøiskolens bevilgningskrav. I propo
sisjonen for 1928 sies det bl. a.: «Det vilde være ønske
lig at bevilgningene kunde holdes noget mere oppe, sær
lig hvad angår høiskolens forsknings- og forsøksvirk
somhet, men departementet har måttet bøie sig for de
budgettmessige hensyn, som krever de størst mulige
nedsettelser på alle enkeltbudgetter.»
Norges landbrukshøiskole er en læreanstalt i sterk
utvikling. Mens læreantallet efter omordningen til høi
skole i 1897 var 14, var det 19 i 1918, og efterat det ved
lov av 18. iuli 1919 var blitt bestemt at studietiden skulde
være 3 undervisningsår i alle 5 fagavdelinger mot før 2
i 4 av dem (skogbruksavdelingen undtatt), økedes lærer
personalet, så at det nu består av 21 professorer og 9
dosenter samt 1 driftsleder, der rangerer som professor.
1 dosentur (i plantekultur) er inndratt i år. Assistentenes
antall er nu kun 13, idet 3 assistentstillinger er nedlagt
ide seneste år. Siden 1927 er 7 andre stillinger ved høi
skolen nedlagt. ; - /
Tiltross for det uheldige tidspunkt for å fremkomme
med krav om nye lærere og forskerstillinger, har Land
brukshøiskolens professorutvalg ved budgettforslaget for
1931—32 funnet å måtte fremsette forslag om profes
sorater i jordbunnslære og rettslære (nu dosenturer)
samt et personlig dosentur for stipendiat F. Smith*som
leder av elektrokulturforsekene. Videre har høiskolen
søkt om oprettelse av 2 dosenturer ved det botaniske
institutt, det ene i skogbotänikk, det annet i genetikk.
Intet av disse forslag har imidlertid fått departemen
tets- godkjennelse. o
Høiskolen kommer dog til å måtte gienta disse for
slag og må i nær fremtid dessuten komme med flere
nve krav som tar sikte på den videre utbygning av såvel
fagundervisningen som av forskningen.
Landbrukshøiskolen er helt naturlig blitt centret for
landbruksforskningen her i landet, og denne utvikling
må fortsette, så sant vårt landbruk skal ha utviklings
muligheter, — og disse muligheter er meget store, hvis
bare det nodvendige apparat for deres målbevisste ut
nyttelse istandbringes. - o - å
Derfor er økede bevilgninger til vår høiskole en nød
vendighet: først og fremst for komplettering av mang
lene ved dens videnskapelige utstyr (bl. a. egen forsøks
stasjon med laboratorium for iordkultur, videre utbyg
ning av foringsforsøkene, det botaniske institutt, arve
lighetsundersøkelsene, åkerveksforsøkene, grønnsakfor
søkene, blomsterkulturen, jordundersøkelsene m. m.), der
neest til. ansettelse av det fornedne antall spesialister,
videnskapelige assistenter og medarbeidere.
Ærbødigst
Agnar Barth.
Norges tekniske høiskole
«En stilstand, som betyr stadig tilbakegang».
Rektor, professor Heggstad ved Norges tekniske
høiskole minner under en samtale av fornvlig først om
sine uttalelser til «Teknisk ukeblad» for få uker siden.
Departementet har knappet av budgettet med over
320 000 kr., fra 1596 297 til 1272062 kr. Dette er for
trinsvis gått ut over anleggsbudgettet, men heller ikke
Høiskolens videnskapelige forskningsarbeide har und
gått nedskjæringen. :
Det blev - sier rektor i 1928 inndratt en bevilg
ning på ca. kr. 20000 som vi for mange år siden hadde
iått til innkjøp av maskiner for materialprøvningsanstal
ten. Bevilgningen var tidligere ikke brukt p. g. a. de.
høie priser som gijorde, at den ikke var tilstrekkelig til
det, den var bestemt for.
Da prisene i 1928 var falt så meget at man kunde
gå til anskaffelse av maskirene, blev belopet helt uven
tet inndratt. *
De maskiner som skulde kiepes var en 500 tonn
betongpresse til en pris av kr. 11250 og en oljeprøve
maskin til kr. 8750, som forøvrig også kan benyttes til
meget annet. | l
| Anstalten har nu en 300 tonn presse, men denne
"strekker ikke til knusning av de almindelige betong-
terninger utført av spesialcementer. Det hemmer arbei
det i anstalten meget at man ikke har en 500 tonn presse.
Bevilgning til en sådan har man nu ført op i bud
gettet 3 ganger, men den blir hver gang strøket.
Til olieprøvemaskinen har man ført op kr. 8750. Det
er også en meget påkrevet maskin.- Dette beløp har man
heller ikke kunnet få.
- Vannkrattlaboratoriet mistet samme år en bevilgning
på ca. kr. 33 800. Denne skulde ha vert anvendt til
anskaffelse av en Francistrommeturbin og en Pelton
turbin. Denne bevilgning hadde man heller ikke tidligere
kunnet bruke p. g. a. de høie priser.
Laboratoriet har nu en kumturbin og en Francis
spesialturbin eller 2 av de 4 turbiner som det efter
planene skal ha. Laboratoriet har kostet i alt kr. 550 000,
men man har altså kun den halve installasion ferdig.
Høiskolen hadde foreslått bevilget kr. 15000 til an
skaffelse av Francisturbinen og påbegynnelse av Pelton
turbinen, men dette er da heller ikke blitt innvilget.
’
A R DrP KE AE RT Sida t
Ro G eLee
GRI ÅR AR
å Rr y ’vg_:.,_g åntas AN ,__:_.’_7
Er Pn eKaH. e A ER
: r ee IØ SN
. LA S ra
ne å #&? RGa Hu
eSD KAM å SEE SnsnEM
len S tee 7 M S f°’*";,-.,å:,€-’.i’,$3
tSJ 00 ee
Ae e H Kr a
S | "kk*”’: Varad -’,x?’q:f
DÅ S |E
sPE . ta SS NRS
MS 2040 s a sr e
£ oi nn s DR ese
Sa >. 505 Ea DP S
e 0T LR
T
SN ; ar em Ne E E E]
D 2 ; Ptu P A
ara TR 8 e R A A
% S SN * NY EDE - Leel E A
K ; BR 5%,—_ SN FSADD
M ; S V __._ä;,å%..x.q_;, N
E o p x,’_’ll."iåö*:xf*’-’ osad
SN SA E Hkn a aåäå:åé*"fr:*iål*?
X:x’ PR "å— o ’:i/ — :.3_ S *’_;*—(*_’å*,i;*i—’fäå.,’,*i’_f"ä,’rf-
N Å 7 ,BS S NSea
S &8 A S A
A e A E
An r ln F
BA I I;äa,.:’?z-’: M .».3:’;3,5?;;;,23553,—’-_ ’f«,iuf?
.is ._*:’_’ TG t3& —f’å*"”f M ;A ,Q*t%iä"å’"x —,-.,i?;
br nd SMI na .—_;:j.; : ) mo Södra
Por A . D . SN N
ØJ G c É e e
v e - — P
en W a ; F a
RRM SN 0 a SAp g
pSN rA a’! å å :.’..:;.C%,- ; / S *,.!é"’. ;
A å ERDE Mr ÖRr rad
Ar A v :
>>å . : ;
SPIPES, E > >- SE ’ .
TRRR & EEtt X : .
NSR rt E N M ;
Prra
tN eE A : .
Ne Rpd A . >
Ee o ea n i K
eA g A
r n å å p; : .
TGa T
a R . .
a M SR . eR i )
B A AeA :
Sr AD e : , :
BA e N :
e a I? å s
Rir E . v V
s
L e . . AR
KER er nT SNe i
KJ 0 Ør å : A
Rektor, professor Olav Heggstad.
» Skoghögskolan s f D E» 10208200
» Centralanstalten för försöksvåsenet på
jordbrukets område .................... » 416500
Tilsammen kr. 1 122 700
120 TEKNISK UKEBLAD Nr. 10 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
