Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 19. mars 1931 - Innstillingen fra Universitets- og fagskolekomitéen - Ny hastighetsutveksler, av H. Finnemann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INNSTILLINGENE FRA UNIVER
SITETS- OG FAGSKOLEKOMITEEN
Omtrent på den tid da våre — og de herrer rectorers
—betraktninger over politikk og forskning gikk i trykken,
forlot innstillingene fra universitets- og fagskolekemitéen
sin maskin.
Det fremgår herav at komitéen i sine premisser viser —
og sterkt understreker — sin forståelse av forskningens be
tydning. Og man tar ogsåi ytterste beskjedenhet konsekvensen
av dette syn. I nr. 10 meddelte vi resultatet for Den tekniske
høiskoles vedkommende. Og for Universitetets vedkom
mende foreslåes to nye professorater, nemlig i statistikk
for dr. Ragnar Frisch og i alm. sprogvidenskap for dr. Ax.
Sommerfeidt. Dessuten foreslåes et dosentur i geografi, mens
bevilgningen til oseanografisk innstitutt på kr. 2500 strykes.
Istedet opføres 1000 kr. mere enn foreslått til det geografiske
institutt. Merutgiftene efter komitéens innstilling blir 3311
kr., nemlig kr. 2 915 899 mot efter departementets forslag
kr. 2 912 588.
Innstillingen angående Landbrukshøiskolen foreligger ikke
idet dette går i trykken.
NY HASTIGHETSUTVEKSLER
Av ingenier H. Finnemann.
Betingelsen for den mest rasjonelle utnyttelse av en fabriks
arbeidsmaskiner — eller m. a. o. størst mulig produksjon
ved utfoldelse
av minst mulig energi og betjening — er i
første rekke den, at maskinens hastighet nøiaktig tilpasses
det arbeide den i øieblikket har å utføre. Kan denne hastig
hetsforandring foregå jevnt og uavhengig av kraftkilden,
uten på forhånd å være bunnet til bestemte hastighetstrin,
vil meget være vunnet.
Problemet regulerbar hastighet under drift har derfor i de
senere år inntatt en meget bred plass innen opfinnernes
rekker, og har der i årenes løp heller ikke vært mangel på
løsninger. : Trinvis tannhjulsutveksling og trappeskive
drift har en vidstrakt utbredelse, bl. a. ved biler og verktøi
maskiner. Selvom denne utvekslingsmåte både er billig og
driftsikker, er man dog på den ene side bunnet til bestemte
forholdsvis små hastighetsvariasjoner og på den annen side
byr omsjaltning under drift på visse vanskeligheter. —
Den elektriske regulering, såvel veksel- som likestrøm, samt
konusskivedrift er også kjente anordninger, Den hydrau
liske utveksling hår i de senere år hatt en både stor og be
rettiget utbredelse, spesielt hvor det dreier sig om overføring
av større kraftmengder. | Kraftoverføringsmidlet er her en
væske — olje eller vann — og utveksleren består hoved
sakelig av en fra den konstante kraftkilde dreven pumpe
i forbindelse med en væskemotor, direkte tilkoblet arbeids
maskinen, samme prinsipp som anvendt ved hydrauliske
koblinger. . |
En flerhet av de arbeidsmaskiner, som krever variabelt
omdreiningstall under drift kan, med hensyn til tilført
energi, regnes til små maskiner, f. eks. fra 2/, til 30 HK.
Verktøi- tekstil- trykkeri- og viklemaskiner, maskiner for
den kjemiske industri, for luftregulering ved forbrenning og
tørkning, matningsanordninger etc. hører til denne gruppe,
og innen dette felt vil ovennevnte løsninger av hastighets
reguleringen ikke alltid vise sig fra den ideelle side, plass
behov, virkningsgrad og ,,slippfri” drift tatt i betraktning.
Firmaet Æscher, Wyss & Cie., Ziirich, har i flere år ar
beidet med løsning av en hastighetsutveksler for små ma
skiner. For et par år siden kom Escher, Wyss’ Wechsel
getriebe ut på markedet, og det har vist sig, at den i fullt mål
er i besiddelse av de egnskaper man idag kan stille til en
trinløs hastighetsutveksler. Den er konstruert som en
friksjons- differensialutveksler med punktformet berøring
mellem friksjonsflatene, og om enn hovedprinsippet er
gammelt, så er dog utførelsen helt ny.
Selvom ordet friksjon uvilkårlig leder tanken hen på tapt
arbeide, unødig opvarmning og slitasje, så kan også den ha
sin missjon i det praktiske liv, de millioner av tonn, som
friksjonen støtt og sikkert formidler ved rullende materiell
er nok til å minne om det. De første jernbaner utførtes
med tannstangdrift, først senere satte man sin lit til frik
sjonen som en pålidelig kraftoverfører mellem hjul og
skinner. Forsåvidt er der en viss sammenheng mellem denne
tildragelse og den utvikling, transmisjonsutvekslingen innen
et bestemt felt for tiden synes å ta.
Virkemåten av den nye hastighetsutveksler beror på en
rullen av styrede kuler eller omdreiningslegemer henover
friksjonsbaner: Ved å forandre berøringspunktenes inn
byrdes beliggenhet, opnår man en jevn forandring i om
dreiningstallet innenfor de fastsatte grenser. — .
Escher, Wyss Wechselgetriebe karakteriseres ved 4 hoved
elementer, nemlig 3 cirkelformede, koncentriske baner og et
på disse baner rullende omdreiningslegeme. — Fig. 1 og 2
viser den skjematiske utførelse hvor den drivende del er be
tegnet med 1, den drevne med 2 og den faststående bane
med 3.
Ved å bytte om de 3 baners innbyrdes opgave, slik at bane
2 f. eks. blir den drivende, 1 den drevne del, eller 1 den
drivende og 3 den drevne del, vil man kunne få omsetning
fra: —1 : 1I nedover til I : co (stillstand for den drevne aksel),
omsetning fra langsom til hurtig gang, og fra 1 : 1 opover til
hurtigere gang. Endelig ved å forestille kuleaksen y — y i
fig. 1 således, at den oprullede kulebane på bane 3 blir
mindre enn på bane 2, vil den drevne aksel rotere i motsatt
retning av den drivende aksel 1. (reversering.)
I fig 3 er aksel 1 den drivende og står ved C,,i forbindelse
med soppformede friksjonslegemer b, lagret i et fritt drei
bart kryss S. Ved CG ruller omdreiningslegemet henover
den faste’ bane G og berører den drevne aksel lll’s friksjons
bane 3 ved C55. Utvekslingsforholdet: 7 forandres ved
n 3 :
en aksialforstilling av den faststående bane G. Forskyves
G mot venstre f. eks., vil omdreiningslegemene forskyve
friksjonsbanen 1 i forhold til aksel I og berøringspunktet C,,
vandrer opover på bane 3, mens ptinktene C,, og C»>G
praktisk talt er uforanderlige for alle omsetningsforhold.
Det for kraftoverføringen nødvendige trykk frembringes
automatisk og proporsjonalt med det innførende dreie
moment, idet driftsakselen er forsynt med gjenger, og frik
sjonsbanen 1 utformes som tilhørende mutter. Denne kon
struksjon har ikke alene en gunstig innflydelse på virknings
grad og levetid, men den muliggjør tillike, at utveksleren
Å
D R
A &e
| | Fig. 1. ; -
FLEF S
c oL A-
HE
Fig. 2
19. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 135
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
