Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Markedsbrev fra U. S. A., av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ning i pris synes_derfor ikke ventelig. Kobber falt i årets
løp fra 18 cent til 944 cent pr. Ib. og står nu i ca. 10 cent;
sink falt fra 5% cent til 4 cent pr. 1b., bly i fra $ 6,25 til
5,10 pr. 100 1bs., og tinn falt i årets løp i fra 40 cent til
ca. 26 _ce_nt pr. _lb. Den innenlandske kobberproduksjon
?eløp .51%9125930 til 690 293 tonn (å 2000 1bs.) i mot 1 006 203
onn i .
Foretaksomheten i bygningsindustrien lå i 1930 ca.
30
% under aktiviteten i 1929. Den samlede verdi av
nybygninger beløp sig ifjor til ca.
$ 6 525 000 000,00 mot
9 130 000 000,00 året forut. Offentlige byggearbeider steg
med ca. 3% i 1930 og beløp sig til-omkring 53 % av de
samlede byggeforetagender, mens bygningen av privathuser,
leiegårder o. 1. falt 42 % og andre pyggearbeider falt
ca. 24 % i sammenligning med 1929. Byggematerialer falt
i årets løp 15,8% i pris og det totale byggekostende falt
ca. 7%. »Aberthaw”-indekset av byggeomkostninger står
nu i 185,0 mot 192,0 for ett år siden. , Man venter en øket
foretaksomhet i bygningsindustrien i 1931, spesielt på grunn
av’øket offentlig innsats, statens og kommunenes virksomhet
til avhjelp av arbeidsledigheten og forbedring av forret
ningsforholdene.
- Det største tilbakefall fra 1929 utvises av automobil
industrien. Svaret ligger å finne i en ubegrenset overpro
duksjon i 1929 og en innskrenket kjøpeevne i 1930. Hvad
United States angår er det ikke riktig å betegne automobiler
som luksusartikler og dermed forsøke å forklare nedgangen
i omsetningen. Automobiler er nemtig blitt nedvendighets
artikler
iAmerika i de senere år, likeså meget som en hånd
verkers verktøi. Imidlertid, når man har forsynt. sig vel
med verktøi igjennem et par gode år så kan man oftest
klare sig over et par dårlige år uten videreinnkjøp. Publikum
forsynte sig så vel med biler i 1928 og 1929 at ,,nødvendig
hetsinnkjopene” i 1930 viste sig å være kun halvdelen av
omsetningen året forut. En automobils ’brukbarhet er
innskrenket til 5 å 6 år, gjennemsnittlig, og nye eller okede
anvendelser for biler finnes også stadig, hvorfor omset
ningen i automobilindustrien ikke vil kunde ligge nede
over. noget utstrakt tidsrum. Totaiproduksjonen av
laste-’og -personbiler belep sig i 1930 til omkring 3 305 000
mot over 5 600 000 i 1929, et tilbakefall på nesten 38 ?/,.
Normalproduksjonen under nuværende forhold, med
26 000 000 å 27 000 000 person- og lastebiler’i bruk i U. S. A.
beregnes til ca. 4500 000 biler pr. år, av hvilke eksport
handelen svarer for ca. 500 000. Foreløbig venter man en
pri)ääksjon på ca. 4000000 biler i 1931 og på nær 5000 000
i 2. .
Mens det innenlandske salg av personbiler falt med
omkring 32144 %/, så varierte dette tilbakefall ganske meget
blandt de forskjellige merker. Dette fremgår av neden
stående tabell av salgene i U. S. A. i de første elve måneder
av 1930 og 1929, (statistikk for desember 1930 er ennu ikke
ved hånden). |
Totalproduksjonen av lastebiler falt omkring
35 /,
og det innenlandske salg omkring 25%. Nedenstående
tabell gjengir salget i U.S.A. av de mere kjente merker
av lastebiler i de første timåneder av 1930 i sammenligning
med samme periode i 1929:
1980 1929
Ford7nve mmm
176H8B9 196 597
Chevrolet .................... 107 430 145 839
International ................. 21 639 28 465
bodger sn ens 03316 25 482
GMEOO RT LR ee k) - S 323 12 837
R2O soossssersess
esresssro DOM 11 668
MacCk. ...sssesserssss sssoro 4 DT 6144
Willys Overland .............. 4007 5 754
White mor
anee eL 0 5281
Brockway-Indiana ............. 3480 4013
Diamondar eLl 2623 3 199
StewWart nmm nk m 2142 - 1 936
Federal ........5...5...55s vora 1 862 2525
Atstocar s ea a R a a 1 823 2 558
Tilsammen, alle merker ....... 369 910 469 930
For å skjerpe appetitten
(ogkjøpelysten) hos selv den
arrigste gnier overgikk fabrikantene hverandre ved intro-
dukåjo_neh av sine nye modeller ved årsskiftet. Denye biler
er bedre og vakrere
og forsynt med større motorer enn
tidligere ogu_selge_s _a!lik_e?;el_ ti_li_ lavere priser enn nogensinne
før iindustriens historie. Publikum har aldri fått så meget
for sine penger i en automobil som de får iår. Ford og
Cheyrolef erts 10 å 45 lavere enn ifjor; Pontiac og Df:lsotfö
erstørre og bedre og koster
$100 mindre; Willys Overlånd-
bilene og Evsse)g er $100 å $ 200 lavere, o. s. v. For å kunne
gjennemføre slike drastiske prisnedslag og allikevel for-
bedre sinebiler,har fabrikantene innførtde nyeste arbeids-
begpa.r_e_znc;e.mas;kingr og metoder Qg_innslkr_e_r_llået sitt _peråo-
nale til det ytterste. Det skal allikevel
bli vanskelig for
mange av dem å utvise en fortjeneste på basis av de nye
priser. For
defleste var detbare så vidt regnskapet balan-
åerte_i 1930 og adskillige fabrilgaptler— utväste sltgrr_e__*-tap
fra fjorårets drift. Men
de er selvfølgelig alleoptimistiske
over hvad 1931 og 1932 har i vente for dem — ellers vilde
de ikke være amerikanere. |
»fragedien av 1930” er omtrent den samme for de
øvrige ir;dgstriggs vedkommende. Jernbanenesfrakttrafikk
falt omkring 18 % og ngt_tlofortj.éngsten__orpkripg 329/,.
Aeroplan fabrikasjonen falt omkring 50 9/, fra 1929.
Gumipi—indu.striep "leq store tap på grunn ’åv_ prisfallet
på rågummi ledsaget av en Aallvoi’lig_Uoverprodg’k_s_jon. I
petroleumsindustrien er forholdene ytterst vanskelige på
grunn av en vedvarende overproduksjon og lave priser.
I skotøiindustrien
lå produksjonen 15%/, under 1929, den
laveste på ti år (305 000 000 par sko). Forsøk på å stabilisere
tekstilindustrien begynner åvise resultater i en innskrenket
Nr. Merke : 1930 1929 — P:t.nedslag
3. Buick ........... - 117407 165142 299
2. Chevrolet ....... o 587292 753483 229
8. .Chrysler .S. 58 975 81 350 21 9%
12. Desoto.......... 34 163 57 452 4(;)6/;
6. D0dge........... 61 844 108 192 43_,6/;
19. Durant ......... . 20784 45945 55%
7. E855eX........... AQQÖQI 185 993 6"_(0/;
1. Ford ........... 1 025 454 1258236 13%
14. Graham ......... 29235 58531 50 0/;
15. Hudson ......... 29136 60618 520/;
l Hupp
eu — - 23642 = 42420 449
22, Marmon ........ 11772 21479 459
10. Nash ........... 48 748 101 920 äzö/;
18. Oakland
18. Oakland ........ 21 203 30 724 —3l 9,
11. Oldsmobile ...... 44608005 4 87208 46 9%
16. Packard ........ : 27385 43097 36%
5. Plymouth ....... 62 362 82319 240
4, Pontiac ......... - 66 442 154192 579
9. Studebacker ..... 54 183 80 110 —32 9
20. Whippet ........ 18 504 159451 69%
13. Willys .......... 31 391 ;
21. Willys Knight ... 13502 . 36378 639
Tilsammen, alle merker * 23530014 3742628 321/,%
produksjon og denne industri synes å skulle bli en av de
første til å føle bedretider. Produksjonen av bomullstøier
lå ca. 25 % under 1929. Prisene og omsetningen var også
ytterst utilfredsstillende i trevare-, cellulose- og papir-
industriene. Kullindustrien be_fi’ri’nefr_’ 51g1e;1 hei’? efe’flidfg
forfatning med ytterligere prisreduksjoner i vente. Kun
de elgktäske kråft_sg-lsgapqr*og fabriRan’_cer av glekt_rié_k_e
maskiner og materiell hadde et nogenlunde godt år i 1930.
Landets utenrikshandel
faltogså avifjoråret. Eksporten
beløp sig til $ 3841 207 000 mot 5240995 000 i1929,
en p’ngnazlAgApé 26 %. Importen beløpsigtil $ 3061 369 QQÖ
mot 4399361 000
i året forut,et tilbakefallpå31 /.
Handelsbalansen falt fra $ 841 634000 i 1929 til $ 779 838000
i 1930. Samtidig steglandets gullbeholdning med vel
$ 280 000 000.
Nedenstående indeks av indu.st.riqrp-e’idgrpeskjefti—gelge,’
utarbeidet
av Arbeidsdepartementet i Was_hingt(fn, D. C,
viser den tiltagende ledighet i arbeidsmarkedet:
Januar (1930) .. 90,2 Juli .......... 81,6
SSn otr LDA t6 HV JR evsveses esr0 VIV
Februar ....... 90,3 August ....... 79,9
Mars ......... 89,8 September .... 79,7
April ......... 891- 0kt0ber....... 78,6
M LST November ..... 76,5
Juni .......... 85,5 Desember ..... 75,7
26. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
