Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Markedsbrev fra U. S. A., av E. C. Melby - Hvad er opfinnelser i patentlovens forstand? av Georg Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Samtidig falt arbeidernes inntekter efter følgende indeks:
Januar (1930) .. 87,6 - Juli .......... 75,9
Februar ....... 900,7 ” August ....... 73,9
Mars ......... 90,8 :- September .... 74,2
April ......... 898 - 0kt0ber....... T2,7
Mai .......... 87,6 : November ..... 68,3
Juni .......... 841 - Desember ..... 66,8
Engros-vareprisindeksen utviste et fall på 1714 %, i løpet
av 1930, som vist i nedenstående tabell (1913 = 100):
Føde- Tekstil- Brend Byg
å ge- /
varer vater m B
sel - Metaller åtå_n varer
1. januar, 1931 .. 120,9 105,8 142,0 105,8 128,0 115,5
I. januar, 1930 .. . 141,3 139,6 150,1 123,8 150,6 139,8
En overflod av ledig kapital og stadig synkende låne
renter preget finansmarkedet i 1930. ,,Call loans” har i de
siste måneder holdt sig i 14 å 2144 %, og ~time loans”
i 214 å 34/, %. Rediskonteringsraten blev nedsatt, suksessiv,
fra 4% til 29/,, det laveste i landets historie. Nye finan
seringer falt omkring 20 %, fra 1929. Konkurser av
forretningshuser oversteg noget tidligere års, innbefattende
26 355 tilfeller med total gjeld på $ 668 283 842. Der var
ytterligere 934 bankkonkurser (også en ny rekord), med
totale, utestående fordringer på $ 908 751 788. Disse er
uhyggelige beviser på de vanskelige tider som U. S. A. har
gjennemgått i de siste 12—14 måneder. En bedring av
forholdene er visstnok allerede inntrådt. Imidlertid drøfter
man midler til å undgå lignende katastrofer i fremtiden.
Blandt de mest støttede forslag kan nevnes: Planlegning
av offentlige arbeider til å falle hovedsakelig i nedgangstider;
bedre kontroll av all produksjon med undgåelse av all
drastisk overproduksjon, og, en maksimums arbeidsuke på
40 timer. Noget ber gjeres. Har Europa nogen bedre for
slag? .
HVAD ER OPFINNELSER I PATENTLOVENS FORSTAND?
I HVILKEN UTSTREKNING TRENGES JURIDISK MEDVIRKNING VED AVGJORELSEN AV DETTE SPORSMÅL?
For «Teknisk ukeblad» av overingeniør Georg Lund.
Vår patentlov av 1910 blev som bekient utarbeidet
av en kommisjon bestående av 1 jurist og 6 ingeniører.
Av ingenierene var halvparten patentingeniører og den
annen halvpart tilhørte industrien.
Man vil herav forstå, at det var ingeniørene som gav
loven dens innhold, mens juristen representerte den lov
tekniske kyndighet. Man vil videre skjønne, at det her i
høi grad gjelder et spesialgebet innen samfundslivet, at
patentloven i første rekke er utarbeidet av teknikkens
menn for teknikkens menn, således at teknikeren må an
taes fremfor nogen annen å sitte inne med forutsetninger
for å skjonne, hvad lovgiverne har ment.i de forskjellige
lovbestemmelser. Ihvertfall synes dette rimelig, sålenge
det gjelder bestemmelser som er særegne for patentloven
og altså ikke kan sies å være av almenrettslig art.
Patentlovens $ 1 sier blant annet:.«Ved patent vernes
efter denne lov nye opfinnelser, som kan tilgodegiores i
industrien». .
Det har. vist sig, at når juristen analyserer denne be
stemmelse efter almindelige rettsvidenskapelige prinsip
per og bygger på de almindelige definisjioner, kommer
han til resultater der på ingen måte herer hjemme i
patentretten, således som denne — hvad dette punkt an
går — fremgår av de flere millioner patenter som i
tidens løp har vært gitt i de forskjellige deler av verden
og hos oss. ! j
I -denne forbindelse kan man straks slå fast, at vår
lov på ingen måte har hatt til hensikt å etablere nogen
rett, avvikende fra andres. Tvertimot; det fremgår med
all ønskelig tydelighet av forarbeiderne til loven, at lov
giverne har bestrebt sig for å komme så nær i overens
stemmelse med de fremmede lover, som de sproglige
forskjelligheter tillot. : .
Hvad har nu lovgiverne ment med «tilgodegjøres i
industrien»? — De fremmede lover som kommisjonen i
første rekke har hatt for øie er den østerrikske og den
tyske. De tilsvarende uttrykk i disse lover er henholds
vis: «eine gewerbliche Anwendung zulassen» og «eine
gewerbliche Verwertung zulassen». Det kan kanskje
være et spørsmål, hvorvidt ordvalget i den norske lov —
der forøvrig er overført fra den gamle norske lov — da
er særlig vellykket. Ser man på den danske lov, så
lyder denne: «kan utnyttes i industrien eller hvis frem
stilling kan gjøres til gjenstand for industrielt erhverv».
(f. eks. huser, brolegninger) — alltid er avhengig av den
subjektive innsats under fremstillingen. Denne subjektive
innsats er det vesentlige og resultatene er derfor alltid
preget-av den, f. eks. av håndverkerens dyktighet.
I og med den industrielle virksomhets inntog i sam
fundet trer den subiektive innsats i bakgrunnen og den
vesentlige faktor blir de såkalte «naturkrefter». Resul
tatene blir nu alltid de samme, idet’de fremkommer som
folge av bestemte, uforanderlige, tekniske virkemidler
som ér bragt i anvendelse. Det er dette grunntrekk der
siktes’ til med «gewerbliche Verwertbarkeit» eller «til
godegiorelse i industrien». Det er i sin anvendelse på
ingen måte knyttet bare til den egentlige «industri».
Industrialiseringen har jo trengt igjennem til de fleste
av livets praktiske virksomheter; ia i de siste tider har
den endog gjort sitt inntog i kunsten (byggekunst, dra
matisk kunst), i krigsførsel, ja kanskje endog i den
eksperimentelle videnskap (i de industrielle forsknings
institutter) og dermed i selve opfinnervirksomheten.
At det er denne «tanke» som det har vært lovenes
hensikt
å gjengi synes klart for den, der — som ned
skriveren herav — gjennem en lang årrekke daglig har
vert beskieftiget med denne samme ting og herunder
har gjennemploiet patenter i tusenvis fra de forskiellige
land. :
Det er derfor hensiktsløst å gi sig til, overfor lovens
ordlyd, å definere ordet industri. Lovkommisjonen har
selv gitt uttrykk for dette idet den bemerker, at «under
industri bør derfor henføres også virksomhet der faller
inn under landbruk, jakt, fiskeri, bergverksdrift». Og
videre: «Den snevrere forståelse av begrepet industri er
visstnok også likefrem i strid med det praktiske livs
behov».
Men, som nevnt, og som lovkommisjonen uttrykkelig
uttaler, har det vert de forskiellige lovers — og således
også vår lovs — hensikt å gjengi den samme tanke.
Det er unektelig nokså gådefullt, hvorledes begrepet
industri skal kunne utvides til å omfatte også landbruk,
jakt(!), fiskeri og bergverksdrift, medmindre man opfat
ter uttrykket i sin oprinnelige, enkle form, altså særlig
kjennetegnet derved, at fremstillingen er frigjort fra den
individuelle, subjektive innsats og kun avhengig av de
obiektive, tekniske virkemidler. (Selvfølgelig kan også
subjektiv medvirkning tenkes, men denne må ikke være
av den art at resultatet er avhengig av den.)
Slån man op i «Salmonsen» under «Patentretten» fin
* ner man en artikkel av den danske overregistrator Kren
chel. Han skriver følgende: «Den første betingelse
for at et patent kan anerkjennes er den, at der forelig
’ For å få et innblikk i hvad de nevnte uttrykk inne
holder må man se tilbake på hvad der kjennetegner
«industriell» virksomhet i sin oprinnelse. :
ger en teknisk opfinnelse. Lovene definerer ikke dette
begrep, idet det overlates til enhver tids rettsopfattelse
å fastslå dette nærmere».
Håndverk er virksomhet hvor resultatene — hvad
enten disse nu er «produkter» eller konkrete virkninger
(f. eks. i feierhåndverket) eller grunnfaste gjenstander
Denne radikale uttrykksmåte skulde på patentrettens
nuværende utviklingsstadium være fullt forsvarlig, særlig
når hensees til at lovene alltid inneholder en bestem
melse om at opfinnelsen må være sådan beskrevet’ i
144
|
TEKNISK UKEBLAD Nr. 12 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
