Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Betong, av J. E. Orvin - Statsinntekten av Glomfjord svikter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BETONG
MEDDELANDEN FRÅN SVENSKA BETONGF ÖRENINGEN
bringer i 1930 mange interessante artikler, hvorav skal
nevnes:
Hovedprinsipper for tilvirkning av betong.
Dette er et forkortet utdrag av en artikkelserie i
Engineering News Record av Mc. Millan, Director of
Research ved Am. Portland Cement Association og inne
holder en sammenfatning av de prinsipper, som av fag
menn ansees å ha bestående verdi. Blandt annet får man
her flere verdifulle data, som bererer betongeus uttør
ring, et problem, som seerlig i den aller siste tid har
fanget megen interesse hos oss i forbindelse med spors
målet om kunstig uttørring av bygninger. Forøvrig gir
utredningen utmerket veiledning i en rekke aktuelle
betongproblemer.
Y
Om helstøpte betonghus.
Dette er et utførlig referat av et foredrag, som den
norske ingeniør St. W. Stephensen holdt i Svenska betong
föreningen 7. februar f. år. Foredraget er tidligere holdt
i N. I. F., Oslo avdeling og referert i «Teknisk ukeblad»>.
Av referatet fra diskusionen fremgår, at spørsmålet om
helstønte betonghus omfattes med stor interesse i Sve
rige, men at man der ennu ikke har bygget stort av de
hos oss i de senere år så almindelige lette iernbetong
bygninger.
Til spørsmålet om kullsyreholdig vanns innvirkning på
betong.
Av utredningen, som også tar sikte på å belyse be
tydningen av en tettt betong, fremgår, at det svenske
elvevann er lite aggressivt overfor en god betong.
Fremskritt innentor tysk betongteknikk.
. Dette er et utdrag av et foredrag av dr.ing. W. Petry
ved Svenska betongföreningens mete 30. mai f. å. Ved
den forestående revision av de tyske ijernbetongnormer
vil man på beste måte utnytte de siste teorier og prak
tiske forsøk. Under denne revisjon medtaes også grunn
leggende beregningsbestemmelser for massive broer. Det
tidligere anvendte system med forskiellige tillatte på
kienninger vil bli ytterligere tillempet. De hoieste påkien
ninger blir kun tillatt på spesielle vilkår, hvorav citeres
folgende to punkter: 1. At beregning, former og utforelse
må skie ytterst omsorgsfullt og det siste kun ved en
entreprenør med særskilt grundig erfaring og kunnskap
i brobygningsarbeider i iernbetong -og 2. At utførelsen
på arbeidsplassen kontrolleres av en i betongbygning
erfaren og med beregningen av vedkommende bro fullt
fortrolig ingeniør fra entreprenøren.
Vi bor bemerke oss dette, at de tillatte påkjenninger i
hei grad blir gjort avhengig av en god utførelse under
en absolutt kyndig kontroll av en erfaren ingeniør.
Der settes meget inn på å skaffe tilveie de beste
sannmaterialer, hvorved prøvningen på arbeidsplassen
kan innskrenkes. .
Efter en inngående redegjørelse av generell art om
tales en rekke nyere tyske betongbygninger, som takket
være en rasjonell utnyttelse av de rette maskinelle hjelpe
midler tildels er utført på en utrolig kort tid. En del
nyere systemer for takkonstruksioner blir særskilt omtalt.
Foranderlige systemer
Artikkelen resymerer en doktoravhandling av dr. techn.
O. F. Nielsen, Danmark. Avhandlingen knytter sig til
utferte nye brokonstruksjoner og er av:stor interesse.
Om betongbjelker med stiv armering
Redegjørelsen knytter sig til en rekke forsøk ved
Statens provningsanstalt. Til prøvene er anvendt et
system av T-bielker med I. NP
. 24 som bjelkearmering.
Dette system er — sikkert på grunn av spesielle pris
forhold — mere benyttet i Sverige enn hos oss. De ut
førte forsøk gir resultater, som bør komme til uttrykk
ved den forestående revisjon av de norske jernbetong
bestemmelser. .
Betongkongressen i Liege 1930.
Referatet behandler særlig utførlig og saklig alle fore
drag av betongteknisk art og gir en interessant oversikt
over en rekke nyere teorier m. v.
Det nye betonghuset ved Eriksdalslunden
Bygningen, som inneholder 72 - småleiligheter, var
projektert i teglsten, men det viste sig billigere å gå
over til jernbetong, samtidig som man innvant 102 i
gulvareal. Betegnende for prisbilligheten er, at den tillot
en utleiepris på ca % av normal pris i Stockholm. Dette
er et tall, som taler. Huset fortiener nærmere omtale.
Bidrag til teorien for spiralarmerte betongsøiler.
I denne artikkel redegjør professor Karl Ljungberg
for sine interessante nye teorier. Eldre og nu gjeldende
bestemmelser innfører som regel i sine formler spiral
armeringen som direkte bærende, idet de setter:
P op : (Fy + N> Fje +t mM- Fjs)
hvor F
, Fje 08 Fjs er tverrsnitt av henholdsvis betong,
lengdearmering og spiralarmering. Forfatteren mener,
at denne synsmåte ikke er riktig, idet spiralarmeringen
virker på den måte, at dei gir sidetrykk mot betongen
og derved øker dens evne til å motstå trykk i lengde
retningen. Formelen burde derfor ha karakteren:
P = :0p - (Fp tN> Fje)
hvor Æ er en koefficient, som øker med spiralarmeringen.
Det forhold, at sprøde materialer kan utsettes for større
trykk i en retning, når de samtidig utsettes for sidetrykk,
er således grunnleggende for spiralarmeringens virkning.
Utredningen, som er knyttet til en rekke forsøk, gir
også interessante sammenligninger mellem spiralarme
ring og armering ved hjelp av en omsluttende stålmantel.
Forholdene ved disse to tilfeller er imidlertid meget for
skjellig, idet det omsluttende rer ved relativt små belast
ninger må felge betongens sammentrykning og derved
til å begynne med komme til å virke på samme måte som
lengdearmeringen. Teorien er også gjennemført for sam
mensatte søiler, anvendt som trykkbuer i brokonstruk
sioner. På grunn av knekningsforholdene påvises, at
spiralarmering neppe er berettiget med et slankhetsfor
hold med I : i storre en ca. 60. .
* *Som man av ovenstående vil forstå, inneholder «Be
tong» for 1930 en serie utredninger, som vil leses med
stort utbytte.. i e
J. E. Orvin.
STATSINNTEKTEN AV GLOM
FJORD SVIKTER
Stortingets skog- og vassdragkomité slutter sig
.en
stemmig til departementets forslag, hvoreiter A/S Hauge
vik smelteverk for tidsrummet 1. oktober 1930 til 1. okto
ber 1932 kan få 24 000 kW elektrisk energi fra Glomfiord
kraftverk, men slippe med å betale for 12000 kW.
Komiteen går likeledes med på, at kontraktens bestem
melse om, at der fra 1. oktober 1932 ’skal betales for
36 000 kW blir utskutt minst 3 år. :
Denne innrømmelse bevirker for inneværende budgett
år en mindreinntekt av 540 000 kr. og for budgettåret
1931—32 648000 kr. At fristen for å utta hele kraft
mengden (36 000 kW) blir utskutt i 3 år fra 1. oktober
1932 vil gi 594 000 kr. i mindreinntekt pr. år.
t
26. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 147
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
