Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Professoratet i mekanikk ved N. T. H. - Teknisk presse - Marodører på det patentrettslige område, av J. Botolfsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PROFESSORATET I MEKANIKK
’ VED N. T. H. -
DOSENT, DR. FREDRIK VOGT INNSTILLET
Som bekient har professoratet i mekanikk ved N. T. H.
stått ledig siden professor Rodes ded ifior. Det kan
imidlertid nu straks ventes besatt da såvel bedømmelses
komité som professorråd har innstillet dosent, dr. Fredrik
Vogt til embedet. |
Bedømmelseskomiteen har bestått av professor Heu
man, Stockholm, professor Schieldrop, Oslo, professor
Sundby, Trondheim, og professor Brun, Trondheim, med
sistnevnte som formann.
Med dr. Vogt, der vil være kient av «Teknisk uke
blad»s lesere, vil dette viktige professorat bli beklædt
med en mann med særlig gode kvalifikasioner for em
bedet, idet dr. Vogt gjennem lengere tid har knyttet
teknisk-videnskapelig forskning sammen med praktisk
tekniske arbeider, likesom han ved mangeårig undervis
ningsarbeide ved N. T. H. har lang pedagogisk erfaring.
Dr. Vogt er bygningsingeniør fra N. T. H. 1914, hvor
han tok avgangseksamen med innstilling. 1918—22 var
han byggeleder ved. Tromsø elektrisitetsverks nyanlegg.
1922—29 assistent i mekanikk ved N. T. H. Han vikarierte
for professoren i faget 1924—27. I årene 1927—29 hadde
han permisjon og opholdt sig da i Amerika, hvor han
drev forskningsarbeide og var consulting engineer.
Han har vert høiskolestipendiat og har to ganger
vært tildelt stipendium av fondet «Nasjonalgaven til Chr.
Michelsen». I 1924 tok han doktorgraden ved N. T. H.
I 1930 blev han dosent i mekanikk, og siden professor
Rodes ded har han bestyrt professoratet i mekanikk.
; Dr. Vogt har utgitt en rekke avhandlinger over vann
bygningstekniske problemer. Hans siste arbeide «Shrink
age and Cracks in Concrete of Dams» er nettop utkom
met i disse dager. i
TEKNISK PRESSE
,Byggekunst” er utkommet med et særdeles representativt
marsnummer. Redaksjonelt har bladet blade fra kravet om
arkitekttitelens beskyttelse. Videre skriver byarkitekt Aars
om Oslo kommunes boligbygning, arkitekt Jacob Christie
Kielland om Holtets haveby, arkitekt Henrik Nissen om
Oslo Samvirkelag nybygg og arkitekt K. M. Sinding-Larsen
om ,,Rasjonalisering av anbudsvesenet’"* innen bygnings
fagene”. — -
MARODØRER PÅ DET PATENT
RETTSLIGE OMRÅDE
Av ingeniør /. Botolfsen.
Det er i disse dager i Malmö felt en dom som vil
vekke almindelig tilfredshet i alle kretser som i patent
rettslig virksomhet ser noget mere enn en kilde til å
utnytte medmenneskers godtroenhet:
til egen berikelse.
Saken vil sikkert interessere mange av «Teknisk uke
blad»s lesere og ijeg vil derfor i korthet gi en utredning
av den omhandlede rettssak og dens forhistorie.
I de fleste land, hvoriblandt Norge, kommer en patent
anmeldelse til offentlig utlegning så snart den gran
skende patentmyndighet har funnet at anmeldelsen op
fyller de betingelser: som patentloven stiller for at patent
skal gies. Hensikten med denne offentlige utlegning i
forbindelse med den bekieutgiorelse som samtidig utgår
er å åpne interesserte adgang til å nedlegge innsigelse,
hvis den forlangte beskyttelse uberettiget skulde gripe
inn i den praktisk arbeidende industri. Beklageligvis
krever vår patentlov og forøvrig også andre lands
patentlover, at anmelderens. bopel skal være angitt i
anmeldelsen. Våre myndigheter har opfattet dette der
hen at anmelderens bope! skal være offentlig tilgjengelig
i forbindelse med sakens utlegning. Det er her spille
rummet ånnes for marodørenes renker. Disse offentlig
gjorelser folges med argusgine av en rekke firmaer i
utlandet. Tidligere har det vesentlig vert Tyskland som
har hatt æren av å operere på Norge, men i det senere har
forretningen også funnet avleggere i Skandinavia. Disse
firmaer opererer på den måte at de tilskriver de forskjel
lige anmeldere som de tenker sig tilhører den utnyttbare
klasse og henleder deres opmerksomhet på sin fortjenst
fulle virksomhet som består i å nyttiggiore gode og
praktiske opfinnelser. De smigrer anmelderne og stiller
dem stor fortjeneste i utsikt, men samtidig anbefaler de
opfinnelsen anmeldt i flest mulig fremmede land og til
byr sin bistand med å ordne dette. Kontanter er det
ikke så neie med, de tar gjerne veksler til delvis dekning
av omkostningene. Fra det her omhandlede svenske
firma har der gjerne: samtidig med den første tilskriv
ning vært bebudet at en ingeniør vilde opsøke anmel
deren og gi de råd som forholdene måtte kreve. Mange
norske anmeldere har reflektert på disse tilbud og
mange fattige opfinneres sparepenger er på denne måte
gått tapt. E J -
Riktignok utsendes der nu fra Patentstyret en advar
sel til anmelderen samtidig med meddelelse om utleg
ningsbeslutningen, men likeoverfor godtroenheten forslår
ikke dette. Det er ikke så vanskelig for marodøren å
få optimistisk innstillede opfinnere til å ’ tro at disse
advarsler gjelder firmaer av en annen art enn deres
eget; de er nemlig hederlige, de har de nødvendige
referanser som kreves for å bringe de tvil som kan være
til stede til å falle. v r ; ;
-Det omhandlede forhold foranlediget den svenske
avis «Arbetet» i Malmö til å skrive en overmåte skarp
artikkel den 1. november 1930. Artiklens overskrift er:
«Samvetslösa Exploatörer som ockra på oerfarna
Uppfinnares Godtrogenhet — Sydsvenska patentbyrån
i Malmö tyeks vara skoieriets central i Norden — Medel
lösa Upfinnare lockas å inlåta sig på ödesdigra våxel
affårer»
viser av hvad art artiklen var.
" Den 11. november fulgte en ny artikkel med over
skrift: .
«Sydsvenska Patentbyrån en marodör inom det
hederliga affårslivet».
Derefter kunde firmaet og dets leder «overingeniør»
T. Kinberg ikke annet enn gå til saksanlegg mot avisen
og der blev nedlagt påstand om en skadeserstatning på
kll( dZS 000,00 for den firmaet ved artiklene forvoldte
skade.
Under rettssaken blev der fremlagt en rekke doku
menter som kaster et grelt lys over herr Kinbergs virke.
Det blev under forhandlingene godtgiort at herr Kinberg
ingen rett hadde til ingeniørtitelen og det blev videre
K rSAHa L
TRE N
AR A SOS M TO grFA
ERG SR
SIE PER EROS TO EE LA A ASSba F L
LD kar sia SArr
R p ”PER oaaa OL mEr
FONAR
i ØT mmmo aDAN GR
FSEE ARE Se S ’A SRR r N n
SEE ER SN SE æ b "S iEr S rAE
H SÖ D g
r TRENG
A S
A ”-°5?’»331=*<=:’5 SRR
ar m 000 i
|. A S A
A æææ X ]
ep å Ö
R l * a A E A
1 eNc S Y E
B’*
> SN SRR
F n en e M
mTL e L
D . M ;._a z2 : ; Q?:.«..:,,; E
mæm oPE nnda A NSer
SN A O
SSS SE N— . SRR SIE STRE DRE
æm l SRS t R N d
RR ET A D SSS S Svr da SF ÅRDE V
ÅE N S &i&f**!—*t*i:*_=.?i3%.*’å>.*’—”:f&?; RR
PIR TE I SRR SE PEE SS ee PEE AE LRT SA
SE SÅb
aSSA RR ARR SSA a R
Ho A Sn E EDE TAR
TETE SSA AS SEI SA AS SAS0 SE SN a p
LAn EE 1EL L ä SEE SO ET FI gE ER
IPr ST S SN Sr MTErAr r ESAR A SR
M SP 000 NNPE
P A S
IT SN
SE C N SS ASE OSR EE
K R SRRD o
s RT ER N R SÅR
AAS R SA RG IER
S RSA
S ttA S n Ö
D a — 0 R00
A e å RRERROSSEor o IE N R
;å**g:éåi;.*?(e:l&x—q; PDR g 2j Å SN 000
p A A p LER
p - RR SOS E
> R Ä ee T
A PEEa . RE n
ö N PsT N ANA A SA . a
RE ER E E S ö S a
HEn AA ARE SR PR TER ea SN p
Hun nee a ESR EE LEE ANA LP
148 TEKNISK UKEBLAD Nr. 12 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
