Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Marodører på det patentrettslige område, av J. Botolfsen - Varemessen i Leipzig 1931, av H. G. Hall
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Da «Teknisk ukeblad» fant det vilde være av in
teresse for dets lesere å høre om, hvorledes Leipziger
messen er idag, blev jeg utsendt som bladets korrespon
dent for å studere denne og avgi beretning. — Turen
gikk med en av «Sondenfjeldske»s utmerkede passasier
båter, «Kong Ring», og ieg vil da benytte anledningen
til å anbefale denne vår utmerkede forbindelse med
Tyskland. Båtene holder alltid ruten, kosten er fortrin
lig, og — reisen faller langt. biligere enn med toget.
Den tar heller ikke nevneverdig lengere tid. Fra Kiel
har man da utmerkede togforbindelser i de forskiellige
retninger.. : $ p :
Daujeg tok over Berlin, stakk ieg innom den inter
nasjonale automobilutstilling der. Den var imponerende.
Og hvad tyskerne har fremstillet av billige, solide vog-
VAREMESSEN I LEIPZIG-: 1931
Av «Teknisk ukeblad»s korrespondent, ingeniør H. G. Hall.
Å
ner i den senere tid, var ikke mindre storartet. — Jeg
nevner her nyheten, Stoewervognen, til billigere pris
enn Ford, og forsynt med forhjulsdrift. — En veldig
avisvogn på 15 tonn for det store Ulisteinverlag, med 6
hjul, vakte opsikt. Det foörste par hjul dobbelt så store
som de bakre og-representerte drivhijulene. Denne lignet
en av de krigerske tanks og skulde kunne kjøre 70/80 km.
De kjente amerikanske merker var-jo også der, men
ingen av dem syntes ieg gav et så gjennem solid og
vakkert inntrykk som den tyske Horch. Utstillingens
dyreste vogn, Rolls Royce (65 000 Rm.), var naturligvis
nydelig, menprisen var det som var mest imponerende
for mig. A -
En annen nyhet var morsom: En bildør for 2-dørs
innelukkede vogner, den kunde åpnes begge veier. Man
godtgjort at firmaet i 1930 offisielt hadde hatt en for
tjeneste = 0 og følgelig ikke godt kunde ha tapt
kr. 25 000,00 i anledning av «Arbetet»s artikler.
Ved ’ ’den nu falne dom er «Arbetet» frikjent på alle
punkter og ingen av de kraftige uttrykk i artiklene sees
å være mortifisert.
I forbindelse med referatet av dommen anfører avisen
også et nytt tiltelle som nylig er kommet den til kunnskap
og som illustrerer hvilken skjebne opfinnere kan utsettes
for når de innlater sig med samvittighetsløse patent
rettslige konsulenter. å
En person i Skåne hadde uteksperimentert en kon
struksjon av en detali ved en automobil. Saken var av
en sådan art at hvilkensomhelst fagmann måtte se at
opfinnelsen var ganske verdiløs. Dessverre kom han
imidlertid i forbindelse med en samvittighetsløs forret
ningsmann på patentområdet og denne forsikret ham om,
at opfinnelsen simpelthen var epokegjørende og at op
tinneren innen kort tid vilde bli mangemillionær, når han
kun lot opfinnelsen patentbeskytte verden over. Det nød
vendige for
å opnå verdenspatent skulde han besørge.
Opfinneren lyttet til de smukke løfter og la saken i
mannens hender, betalte det ene store belep efter det
annet og akcepterte veksler for resten. Imidlertid blev
det snart konstatert at saken savnet nyhet og at noget
holdbart patent ikke kunde opnåes. Imidlertid forfalt
vekslene og regninger for patentarbeidet strømmet inn
og til slutt måtte den ulvkkelige opfinner overgi sitt bo
til konkursbehandling.
. Mens samvittighetsfulle patentingenigrer anser det
som sin tørste plikt å rettlede opfinnere og bistå dem
med råd til på billigste måte å bringe opfinnelsens nyhet
og verdi på det rene, går de’ samvittighetsløse firmaer
den motsatte vei, og det offer som har veert så uheldig
å falle i deres klør narres ved falske forespéilinger til
’de lettsindigste transaksjoner. |
- Jeg kienner adskillige sørgelige tilfeller fra vårt eget
land ved hvilke opiinnere er blitt franarret tildels be
tydelige summer på den nevnte måte. |
Spørsmålet er nu om der ikke kan gjøres noget for
å hindre en sådan utbytning av norske opfinnere fra
samvittighetsløse patentkontorers side. Det middel som
her ligger nærmest er å hindre offentliggiorelse av op
finnerens bopel, så firmaene avskjæres adgang fra å
rette personlige henvendelser til anmelderne. Vårt
patentstyre har imidlertid ment at lovens $ 18 er til
hinder herfor. For å rydde denne vanskelighet av veien
sendte det kontor, til hvis ledelse jeg er knyttet, den
29. oktober 1930 en forestilling til Patentstyrets direktør
med anmodning om at han. måtte fremsette for stats
myndighetene forslag til sådan. endring av patentloven,
resp. forskriftene, at en offentliggjørelse av patentanmel
deres bopel kunde undgåes. : Imidlertid foreligger der
ennu fra Styrets direktør hverken nogen erkjennelse for
skrivelsens mottagelse eHer nogen uttalelse, om han
akter å foreta noget i sakens anledning: At et sådant
forslag skulde mete motstand hos statsmyndighetene kan
ikke tenkes.
Til slutt vil jeg nevne et eksempel fra min egen praksis,
et eksempel som kan kaste et lite streiflys over forhol
dene som de arter sig i det praktiske liv. .
Jeg hadde mottatt til anmeldelse i Norge en opfin
nelse av vanlig karakter, og efter behandling i Patent
styret og innskrenkning til et temmelig snevert beskyt
telsesområde blev saken besluttet utlagt. Samtidig her
med kom spørsmålet om sakens anmeldelse i fremmede
land op. Jeg sa da til anmelderen at jeg i hans sted
ikke vilde ofre penger på sådanne utenlandsanmeldelser,
da sannsynligheten for å giore forretninger med opfin
nelsen, så lite nytt som den i realiteten inneholdt, var
uhyre liten.: Resultatet av konferaånsen var da også at
han bestemte sig til ikke å anmelde opfinnelsen i andre
land. Imidlertid kom saken til utlegning og hakk i hel
dermed kom en smigrende skrivelse til opfinneren fra
et av de tyske «patentutbytningskontorer». Dette brev
bragte opfinneren til mitt kontor og uttalte samtidig
triumferende: «De sa det ikke var noget ved min opfin
nelse, men nu skal ieg vise Dem at min opfinnelse sogar
har vakt opmerksomhet i utlandet». Jeg provet
å for
klare at detallikevel. muligens vilde ha sine betenkelig
heter å innlate sig med et sådant fremmed kontor og
anbefalte ham, hvis han vilde innlate sig med firmaet,
å vere ytterst forsiktig. Mine velvillige råd blev imid
lertid bare opfattet som forsøk på å dekke over mine
«uheldige uttalelser». Resultatet blev at forbindelsen blev
etablert. Senere har jeg bragt i erfaring at der som jeg
ventet intet blev av saken og at opfinneren foruten å
betale anmeldelsesomkostninger også hadde måttet be
tale forskiellige- reiseomkostninger i anledning av «de
endelige forhandlinger» om patentrettighetenes salg som
skulde gjøre anmelderen til rikmann, snart til et distrikt
i Tyskland og snart til et annet. ! !
Man må regne med at de fleste private opfinnere er
optimister. Det sier sig da selv at de meget lett, tross
advarsler, blir offer. for samvittighetslose utbytnings
firmaer. Imidlertid vilde meget være vunnet, hvis opfin
nerné selv måtte opsøke patentomsetningsfirmaene. Den
smigrende følelse av å være gijenstand for utlandets.
opmerksomhet vilde da falle bort og patentomsetnings
virksomheten vilde derved ledes inn i et sundere spor.
Dette kan opnåes ved en enkel lovforandring som vil
hindre marodørenes adgang til fritt å tre i forbindelse
med sine ofre.
Jeg håper «Teknisk ukeblad» vil yde sin medvirkning
til å bringe denne sak i orden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
