Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Titelsidekonkurransens følger - Det største norskbyggede skib - Fra vor Trondheimsredaksjon - Jankows foredrag i N. I. F. Trondhjems avd. vekker opmerksomhet, av T. R. - Et teknisk sakkyndig herredstyre i Trøndelag, av T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
huser eller titelsider, vi vil ha nok å gjøre med å dispo
nere vår kapital fornuftig. Men kan vi gjøre «Teknisk
ukeblad» en tieneste; så hvem vet.» :
Imidlertid tør vi ikke basere oss bare på denne mulig
het, og’ henviser derfor ingeniører, arkitekter og reklame
tegnere til den forlengede konkurranse, som utløper 7.
april.
DET STØRSTE NORSKBYGGEDE
. SKIB |
»DAGEID’S STABELAVLØPNING VED
AKERS MEK. VERKSTED
Tirsdag 17. ds. kl. 5 precis var det at frk. Randi Staubo
knallet en champagneflaske mot skibssiden og ropte:
«Hell og lykke følge dig, Dageid». Dermed var det stør
ste skib som nogensinne er bygget i Norge, døpt. Få
øieblikk efter lå kolossen på vannet efter en elegant
avløpning, tilskuerne ropte hurra, og Akers mek. verk
sted var en bedrift rikere.
«Dageid» er verkstedets nybygning nr. 451 og er et
dobbelt-skrue motortankskib. Det er det tolvte skib
firmaet John P
. Pedersen & Søn har bygget ved Akers
’mek. verksted. Det forste av disse skib var D/S «Dag
mar», verkstedets byggenummer 192, på 900 tonn d.w.,
bygget i 1901, og det sist leverte var M/S «Dagfred»,
verkstedets buggenummer 440, en 8200 tonn d.w. motor
båt, levert i 1930. :
M/S «Dageid» er som. før nevnt det største skib som
overhodet er bygget i Norge, såvel hvad dimensjoner
som bæreevne angår og dessuten det første motordrevne
ståltankskib, som er bygget i Norge for transport av olie
på oversioiske
:ruter. :
. Skibet er bygget til høieste klasse i Det norske veri
tas og efter Skibskontrollens fordringer
og vil få en
lasteevne av ca. 9700 tonn.
Maskineriet består av to hovedmotorer av B. & W.s
trunktype, utført av A/S Akers mek. verksted, på 3000
iHK, som er beregnet til å gi skibet en fart av ca. 11
knop lastet. ;
Skibet bygges og utstyres forøvrig i alle deler som
et førsteklasses moderne tankskib.
FRA VÅR TRONDHEIMS-
REDAKSJON
JANKOWS FOREDRAG I N. I. F. TRONDHJEMS AVD.
VEKKER CPMERKSOMHET
Bør Norges tekniske høiskole gi undervisning i sveisede
iernkonstruksjoner? — Et verdenstirma i sveiseelektroder
har. enerepresentant tor Norge i Trondheim.
Som ”omtalt under foreningsefterretninger vakte et
foredrag i N. I. F
. Trondhjems avdeling av skibsingeniør
Jankov om elektrosveisning en stor diskusion i avdelin
gen. Ingeniør Gryiness rettet bl. a. et angrep på Norges
tekniske høiskole, fordi der ikke under jernkonstruksio
ner blev undervist i konstruksjioner av sveisede forbin
delser.
«Dagsposten» har i den anledning bedt direktør Bjørn
stad, som midlertidig underviser i faget jernbroer, om
en uttalelse. Direktøren svarer bl. a.: «Da spørsmålet
om sveisning av stålkonstruksioner ennu er i sin vorden,
er det ingen hensikt å undervise i det teoretisk. Benyt
ter man sveisede forbindelser
’og knutepunkter i fagverk
og broer må hele konstruksjonen omlegges, og profilene
i de enkelte deler helt forandres. Man har ennu for liten
erfaring, og man må her bygge på praksis og eksperi
menter. Ved sveisede skib derimot kan man for en stor
del anvende de profiler som blev benyttet ved klinkede
båter.» ; . . .
«Ved Høiskolen har man ennu ikke penger eller per
sonell til å drive forsøk med — man måtte i tilfelle ha
en større tillergsbevilgning. — Lette forbindelser i stål
konstruksjoner, som gitter, har man dog i lengere tid
sveiset også her i landet,» slutter direktøren.
I et senere nr. av «Dagsposten» meddeles det at et
verdensfirma Quasi Arc for fremstilling av sveiseelek
troder har enerepresentant for Norge i Trondheim. Dette
firmas hovedfabrikk ligger i London. I dets laboratorier
drives der av videnskapsmenn og spesialister stadig for
sek med alle slags konstruksjonsproblemer i sveisning.
Ved fabrikken finnes der videre skoler for oplæring av
sveisere. Under verdenskrigen var firmaet til uvurderlig
nytte for den britiske marine, idet alle miner og luft
bomber blev sveiset ved firmaets fabrikk.
Det fremgår av oplysningene i «Dagsposten» at for
uten å være anvendt på skib, er firmaets sveisemetode
brukt på.ca. 100 broer over hele verden, deriblandt. 4
kjempebroer i New York, Brooklyn-broen, Manhattan,
Queenborough og Williamsburg broer. VSn
De svære tanker for olieselskapene blir i stor utstrek
ning sveiset med Quasi Arc process, og også norske
skib har ved hjelp av denne sveisning selv reparert sine
skader i is og sjø.
De spesielle patenterte sveisematerialer som dette
firma fabrikerer, formår å skaffe en sveiseforbindelse,
som er meget motstandsdyktig mot tæring eller kjemisk
innflytelse og mot vibrasjoner og skiftende påkjenninger,
hvilket er av stor betydning ved skibsskrog og maskin
deler.
I et innlegg i ~Adresseavisen” uttaler professor N. Lefring
bl.a.: :
,,Under den sterke utvikling av sveiseteknikken som har
funnet sted i den siste tid, såvel i praksis som i den tekniske
forskning og undervisning, er man blitt klar over at skal
sveisningens mange fordeler kunne utnyttes helt ut, må også
selve konstruksjonen skje på sveiseteknisk grunnlag. Dette
medfører igjen at der vil opstå nye grunnleggende konstruk
sjonsprinsipper, ikke bare i skibsbygningen og ved stålkon
struksjonen, men også i maskinbygningen. Dette er imidler
tid en sak som er
i utvikling. ;
Og jeg vil her få lov å tilfeie: Hvordan og i hvilken ut
strekning denne utvikling vil nråtte gjore sig gjeldende ved
de forskjellige konstruktive undervisningsfag ved de teknikske
høiskoler, er et overordentlig viktig spørsmål. Med henblikk
på den fart utviklingen på sveisningens område har skutt
ute i verden i det siste, vil der dog sikkerlig om ikke lenge
foreligge positive lesninger også på dette undervisnings
tekniske problim.” - T. R.
ET TEKNISK SAKKYNDIG HERREDSTYRE I TRØNDELAG
Nekterå bevilge til hengebroer, da disse broer
er «meget kostbare uten å kunne yde sikkerhet
i forhold til hvad de koster».
Dagbladene i Trondheim offentliggjorde nylig en de
batt fra et herredsstyre i en av Trøndelagens største
bygder. om hengebroer. Til tross for den lille innsikt
man må formode at et herredsstyre er i besiddelse av
når det gjelder å uttale sig om et så vidt spesielt teknisk
spørsmål som hengebroer kontra andre brotyper, hadde
der i herredsstyret, efter referatet, utviklet sig en stor
og tildels skarp debatt om denne sak og det synes som
herredsstyret har slått fast at hengebroer efter den er
faring man har hatt i bygden «hittil har falt meget kost
bare, uten å kunne yde sikkerhet i forhold til det de
koster». Efter referatet synes disse erfaringer å skrive
sig fra en av bygdens hengebroer som var bygget i 1917
og da kostet 922 kr. Denne bro var siden reparert mange
ganger og kostet nu alt i alt 2011 kr., idet der er brukt
mere til reparasjoner enn broen kostet ny.
Et av her;edsstyremedlemmene har dog tatt kabel
broene i forsvar og med, som det synes, megen autoritet
å ha uttalt at «de erfaringer man hadde høstet på kabel
brobygningens område, var utnyttet
på sådan måte at
de broer man nu bygger, ikke tålte sammenligning med
f. eks. den saken gialdt».
152 TEKNISK UKEBLAD Nr. 12 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
