Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Et teknisk sakkyndig herredstyre i Trøndelag, av T. R. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Fredrikstad avdeling, av E. Bl. - Generalforsamling i N. I. F. bergingeniørenes forening, av Chr. B.-H. - Drammens tekniske forening, av H. T. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et andragende om ytterligere bidrag til reparasjon
av samme bro blev derpå avslått av herredsstyret med
20 mot 12 stemmer! =.
Da det er beklagelig at et herredsstyre skal treffe
avgjorelser i slike spersmål uten å innhente uttalelser
fra sakkyndig hold, og uheldig at dagbladene refererer
slike uttalelser uten kommentar, har «Teknisk ukeblad»>
henvendt sig til en av våre eksperter på kabelbrobygnin
gens område, ingenior Einar Aarskog, som i lengere
tid har vert ansatt ved Veivesenets brokontor i Oslo og
som for tiden forestår endel av undervisningen i meka
nikk og bygningsstatikk ved Norges tekniske høiskole,
for å få satt de i pressen refererte uttalelser på den
rette plass. !
Herr Aarskog var enig i at det var beklagelig om
slike usakkyndige uttalelser skulde bringe hengebroene
i miskreditt i Trøndelag, og uttalte at hengebroer for
sedvanlig bygdetrafikkbehov som regel var alle andre
brotyper overlegen fra spennvidder på 50 meter og op
over. De, var for slike spennvidder, hvor ikke spesielle
forhold var iveien, billigere enn andre brotyper, såvel
i anskaffelse, opsetning som vedlikehold, selvsagt når de
var forsvarlig bygget. ccc a ;
Når vedkommende bygd hadde hatt så store repara
sjonsomkostninger på en bro bygget i 1917, måtte det
skrive sig fra at den ikke var forsvarlig satt op fra be
gynnelsen av. Alt vedlikeholdsarbeide vil nettop bli billig
ved hengebroer på grunn av de relativt små flater som
må holdes malt. — |
- Det er. blitt kritisert
-at hengebroene lett. gir sving
ninger og sleng selv ved små belastninger. Hertil er å
bhemerke; at der i de senere år er bygget en hel rekke
hengebroer i Norge, de største for belastninger’ optil 16
tonn biler og man har ikke vært plaget av svingningene.
Selvfølgelig’ vil disse svingninger for korte og dermed
lettere broer kunne bli generende, men for disse spenn
har hengebroene heller ingen berettigelse. Først ved
større spenn som ovenfor nevnt vil hengebroene
generelt sett vere økonomisk og teknisk fordelaktige.
. T. R.
RORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. FREDRIKSTAD AVDELING holdt almindelig
medlemsmøte
15. ianuar 1931. Ingenior /. Lund holdt
foredrag om «Hvalolie og.hvaloljeutvinning». -
Foredragsholderen gav en oversikt over utviklingen av
hvalfangsten og de innretninger og apparater som an
vendes for fremstilling av olien. Særlig inngående be
handlet han utviklingen i de senere år og pekte på
mulige. rettningslinjer i fremtiden. Efter foredraget
diskusjon. | E. Bl.
GENERALFORSAMLING I N. I. F. BERGINGENIORE
NES FORENING holdtes den 11. mars under ledelse av
formannen, statsgeolog Arne Bugge. Der var fremmøtt
22 medlemmer.
.Efterat regnskapet var behandlet og med
delt decharge blev årsberetningen for 1930 oplest. Det frem
går av årsberetningen at foreningen nu har 81 medlemmer.
Der er ifjor avholdt 3 medlemsmøter og 9 styremøter.
Styret har fortsatt arbeidet med malmletningen, og det
kan angående denne sak meddeles at høiskolestipendiat
Håkon Brækken, som blev tildelt et stipendium på kr.
8000,00 av Bergfondet, nu har påbegynt studiet av geofysisk
malmletning ved Bureau of Mines i U. S. A. Av årsberet
ningen fremgår videre at Heisekomitéen har fremlagt et
foreløbig forslag til råd og regler angående grubeheisanlegg
for persontransport. Bergverkene er gitt anledning til
å uttale sig om forslaget, og foreningens endelige forslag
vil antagelig foreligge i løpet av 1931. En nedsatt komité
med bergmester Riiber som formann fremla i 1930 forslag
til revisjon av konsesjonsloven for bergverk, hvilket med
anbefaling av N. I. F. og P
. F. er innsendt til departementet.
En sak som ligger foreningen meget på hjerte, nemlig under
visningen ved Hoiskolens bergavdeling, har styret ifjor
gjentatte ganger hatt oppe til behandling. Dessverre har
departementet heller ikke i 1930 funnet anledning til å opta
nogen bevilgning til en lererstilling i opberedning, likesom
det ledige professorat i grubedrift ennu ikke er besatt.
I anledning av at konflikten ved Foldals verk truet med å
føre til nedleggelse av dette bergverk rettet styret ifjor
gjennem N. I. F.s hovedstyre en henvendelse til regjeringen,
som blev offentliggjort i pressen. Endelig har avdelingens
styre med tilslutning av hovedstyret hevdet, at der bør
finnes plass for en bergingeniør i Ishavsrådet, og rettet en
henstilling til departementet herom. Ved rådets opnevnelse
blev imidlertid ikke nogen ingeniør med. .
I forbindelse med årsberetningen rettet formannen en
takk til konsesjonskomitéen for godt utført arbeide. Der
efter fikk bergmester Riiber ordet til en forespørsel om,
hvilke utsikter det nu er til å få en mere tilfredsstillende
undervisning ved bergavdelingen ved Norges tekniske
høiskole. Efter en uttalelse fra formannens side, fikk berg
ingeniør Rosenlund, som er medlem av en av Høiskolen
nedsatt komité til å uttale sig om bergavdelingens under
visningsplan, ordet til en nærmere redegjørelse. General
forsamlingen gav styret i opdrag å støtte Høiskolens be
strebelser for å istandbringe en fullt ut tilfredsstillende
undervisning i de 2 viktigste fag, grubedrift og opberedning.
Før man gikk over til valgene gav generalforsamlingen
sin tilslutning til-et av bergingeniør Fr. Nannestad fremsatt
forslag hvori uttales at der i styret bør være minst 2 faste
styremedlemmer bosatt i Oslo eller nærmeste omegn. For
slaget fremkommer av praktiske grunner, og blev vedtatt
som en rådgivende uttalelse fra generalforsamlingens side,
derimot ikke som lovbeslutning. :
. Av de uttredende styremedlemmer blev overingeniør
L. D. Jenssen og driftsbestyrer A. Kvalheim gjenvalgt,
mens der i stedet for direktor V. B. Lange, som ikke onsket
å bli gjenvalgt, blev valgt dr.ing. Johan Braastad. Som
suppleant i styret blev gjenvalgt bergingenior A. Gurholt.
Til foreningens representant i N.I. F. gjenvalgtes berg
mester Ths. Munster, med bergingeniør Fr. Nannestad
som varamann. Revisor blev bergingeniør E. Hæhre med
varamann A. K. Orvin. Lønnsutvalget gjenvalgtes, idet
dog Rosenlund blev innvalgt i stedet for Braastad, som er
blitt medlem av styret. — Det nye styre består da av:
A. Bugge (formann), samt H. H. Smith, L. D. Jenssen,
A. Kvalheim og J. Braastad, med Ferd. P
. Egeberg, Fr.
Nannestad og A. Gurholt om suppleanter.
Før generalforsamlingen blev hevet uttalte Nannestad
at foreningen pånytt burde opta kravet omå få en i arktisk
grubedrift kyndig mann inn i Ishavsrådet. På grunn av
den langt fremskredne tid måtte diskusjonen herom av
brytes, idet formannen uttalte at styret vil ha sin opmerk
somhet henvendt på saken og arbeide for om mulig å få
en bergingeniør med i rådet.
Efter generalforsamlingen holdt direktør Finn H. Miin
ster foredråg ,,Om bergverks finansiering”, hvori han på en
livfull og interessant måte belyste de spørsmål om opstår
ved utnyttelsen og finansieringen av en malmforekomst. —
Til å påhere foredraget var innbudt en del interesserte
herrer. Resten av kvelden var viet en festlig torskeaften
og forløp i den beste kollegiale stemning. Det var et al
mindelig onske blandt de tilstedeverende om at foreningen
burde samles til flere møter i årets løp. Chr. B.-H.
DRAMMENS TEKNISKE FORENING holdt møte den
12: mars. Tilstede var ca. 60 medlemmer. Formannen
ånnet møtet med å ønske de innbudte, nemlig formann
skapet, borgermesteren, Drammens tekniske aftenskoles
forstanderskap, samt representanter fra distriktets papir
og celiuloseindustri, velkommen. Blandt de innbudte såes
ordføreren. | |
- Dernæst minnedes overingenior Johs. Wefring av for
mannen i velvalgte ord. Overingeniør Wefring, som var
foreningens formann i årene 1914—1918, døde 16. mars.
Møtet var sammenkalt for å diskuttere oprettelsen av
spesialkurser for arbeidere i treforedlingsindustrien ved
Drammens tekniske aftenskole. Formannen gav ordet
til første innleder, ingeniør Sven A. Solberg, som i store
trekk gjennemgikk treforedlingsindustriens betydning for
Drammen. Dernæst behandlet ingenior Haukerud pla
nene for et eventuelt spesialkursus. Efterpå utspant der
sig en livlig diskusjon som endte med at det enstemmig
blev besluttet å sende en skrivelse til Drammens for
mannskap, hvori gjordes opmerksom på nødvendigheten
26. mars 1931 TEKNISK UKEBLAD 153
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
