Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 26. mars 1931 - Foreningsefterretninger - Drammens tekniske forening, av H. T. L. - N. I. F. jernbaneingeniørenes avdeling, av J. B. H. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. R. - N. I. F. Oslo avdeling - P. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
p
av at spesialkurser oprettes, og hvori man henstiller til
formannskapet at der taes hensyn til dette ved den fore
stående ombygning av aftenskolen. Der blev nedsatt en
komité med 5 medlemmer som fikk i opdrag å frem
komme -med forslag til ordning av spesialkursus ved
Drammens tekniske aftenskole for de yngre arbeidere i
papir- og celluloseindustrien. (
Efter at den offisielle del av møtet var hevet spilte
orkestret et par numre. H.T.L.
N. I. F, JERNBANEINGENIØRENES AVDELING holdt
møte i Ingeniørenes hus den 17. mars 1931. Da møtet
blev satt ca. kl. 20 av viceformannen, inspektør B.
Skavang, var ca. 20 medlemmer tilstede. «Teknisk uke
blad»s redaktør, ingeniør Ø. Lange, vår innbudt til møtet
og blev ønsket velkommen. Derpå holdt viceformannen
en kort minnetale over en av foreningens, medlemmer,
overingeniør /ohs. Wefring, Trondheim, som var avgått
ved døden. Fra foreningen var der nedlagt en krans på
overingeniør Wefrings båre ved ingeniør, kontorsietf C.
Lorentzen, Trondheim. :
Efterat referat fra forrige møte var oplest og vedtatt
blev ordet gitt til aftenens hittil anonyme kåsør som
viste sig å være foreningens formann, trafikksief Kr.
Løken, og emnet for kåseriet var «Omkring arbeidsløs
hetsproblemet og de økonomiske kriser». Det greit og
logisk opbyggede foredrag konkluderte med at i slike
dårlige tider som de vi nu oplever, burde det offentlige
«bygge pyramider», d. v. s. sette igang større arbeider
som vil bli rentebærende og som sannsynligvis vilde bli
utført i fremtiden likevel. Diskusjonen blev meget livlig.
Foruten: foredragsholderen var ingeniørene Ø. Lange,
Poppe-Jensen; Hegna, Dæhlen m. fl. i ilden.
: Efterpå blev behandlet en del indre anliggender bl. a.
om foreningens 40-års iubileumssommertur til sommeren.
I den anledning blev nedsatt en festkomité bestående av
distriktsief Poppe, Hamar, overingeniør Zørinessen, in
spektor Mork, avdelingsingeniorene Prydz og Saxegaurd
og ingeniør Poppe-Jensen.
Møtet blev hevet ca. kl. 23,00. J.B.H.
N. L F. TRONDHJEMS AVDELING var innbudt til
Trondhjems arkitektforenings møte 17. mars, hvor råd
husarkitekt Magnus Poulsson holdt foredrag om rådhuset
og rådhusreguleringen i Oslo. T. R.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt den 20. mars et tall
rikt møte i Ingeniørenes hus under ledelse av vicefor
mannen, ingeniør Gade. 3 8
Ved møtets begynnelse holdt viceformannen en vak
ker minnetale over ingeniør Arne Odlaug som var avgått
ved døden. Forsamlingen påhørte talen stående.
Aftenens foredragsholder var driftbestyrer Bakke
Fagerberg. Ingeniør Bakke Fagerberg har vært bygge
leder og driftbestyrer ved Tafjord kraftanlegg på Sunn
mør siden dettes start. Foredragsholderen gav en ut
tømmende, instruktiv og underholdende skildring såvel
av anlegget som av driften av dette interessante kraft
foretagende. Et resymé av foredraget, utarbeidet av
foredragsholderen, kommer særskilt i «Teknisk ukeblad».
Foredraget påhørtes med stor opmerksomhet og løn
nedes med sterkt bifall, som gjentok sig efter dirigentens
takketale. .
PIF
.
holdt 24. februar et tallrikt besøkt møte. Til metet var
innbudt stortingsmenn og representanter for de interes
serte distrikter. /
. Efter at formannen, direktør Peter Meinich, hadde
ønsket samtlige velkommen, gav han ordet til distrikt
sjef G. Furuholmen, som holdt foredrag om «Vår hoved
forbindelse med utlandet og Østfoldbanens elektrisering».
Foredraget gikk ut på å belyse hvilke tekniske arbeider
er utført og hvad der ennu gijenstår for at Østfoldbanen
får en fullt modern drift. Efter å ha omtalt banens
historikk, gikk foredragsholderen over til å behandle
ruteforbindelsene og deres utvikling. De forbedringer
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
som man har opnådd er stadig gått i retning av tidligere
ankomsttider til Oslo og senere avgangstider fra Oslo.
Reisetiden Oslo—Kjøbenhavn er idag ca. 14%’ time.
For den norske streknings vedkommende er imidlertid
kjøretiden uvesentlig forbedret. Derfor har man efter
hvert ombygget Østfoldbanen for større lokomotiver og
større hastighet. Fra 15. mai vil kjørtiden mellem Oslo
og Kornsijø bli forkortet med ca. 30 min. for sydgående
natthurtigtog. Reisehastigheten på denne bane er 49—
53 km for hurtigtogenes vedkommende, mens der i Sve
rige kjører tog på strekningen Stockholm—Göteborg
med 64 km/time. . i N
Lokaltrafikken betienes som erfaringen viser, godt
med motorvogner. Den lokale trafikk på Østfoldbanen
er i stadig utvikling. Norges statsbaner har for tiden i
drift 37 motorvogner. Efter å ha redegiort for forholdene
ved Østfoldbanen slik som de er idag, omtalte foredrags
holderen det arbeide som må til, hvis banen skal til
fredsstille trafikantenes krav. Det er to hovedproblemer
som allerede lenge har stått på dagsordenen. Det er:
dobbeltspor til Ski og banens overgang til elektrisk drift.
Strekningen Oslo—Ski er belastet med en betydelig per
sontrafikk i korrespondanse med andre baner, dessuten
med varebytte mellem distriktene og byene samt med
industriell transport. Hertil kommer utenlandstrafikken.
Det er ikke rart at situasionen blir litt for broget for
jernbanefolkene. Det i sin tid påbegynte arbeide med
dobbeltspor Oslo—Ski må fullføres for den gjenværende
strekning Ljan—Ski. For tiden trafikeres Lian—Ski av
ca. 60 tog i døgnet. Svenskene ombygger. sine linier til
dobbeltspor med en togtetthet av 12 000 tog pr. år, mens
vi har 22000 tog pr. år på den enkeltsporéde linie
Lian—Ski. De data, som distriktsiefen anførte angående
elektriseringen. av jernbaner i våre naboland, burde vekke
eftertanke hos våre myndigheter og autoriteter. I år har
for eksempel den svenske riksdag besluttet å elektrisere
strekningen Stockholm—Malmö (865 km). Utgiftene er
beregnet til 70 mill. kr. (se Ind. og annet nytt i nr. 11),
den direkte besparelse er 600 000 kr. pr. år efter at ren
ter en betalt. Den samlede lengde av elektriske baner’
her i landet er 230 km. Statbänenes elektrotekniske kon
tor arbeider for tiden med planer for Østfoldbanens elek
trisering. Disse beregninger er enda ikke fullfort (15 000
V spenning på kontaktledninger, 1634 per./sek.). Spørs
målet om hvorfra den elektriske strom skal taes er ikke
nærmere behandlet (sånnsynligvis Hakavik). Anleggs
utgifter for de faste anlegg blir for vestre linje ca. 6,5
mill. kr. og 2,2 mill. for østre linie (foreløbige tall). Til
lokaltrafikken kan anvendes elektriske motorvogntog
(1 motorvogn + 2 tilhengere). Til en tettere toggang,
raskere befordring og mere hensiktsmessige ruter kreves
elektrisk drift av. iernbaner. Besparelsen i forhold til
dampdrift for Oslo—Ski vil være 400 000 kr. pr. år. Den
grafiske fremstilling av forholdene på strekningen Oslo—
Lillestrøm og Oslo—Ski virket nedslående på en tilskuer.
På den første strekning steg antall reisende fra 2,9 mil
lioner (1927) til 3,6 (1930), den annén strekning gikk ned
fra 2,3 millioner (1927) til 2,2 millioner (1930). Fore
draget var ledsaget av Lysbilleder. S ;
Efter spisepausen tok overingeniør Schreiner ordet.
Han pointerte at eléktriseringen av våre jernbaner ikke
bør stoppe i disse dårlige tider. Men omvendt. Man bør
ikke avbryte kontinuiteten i arbeidet. Trafikksijef Loken
bemerket, at teknisk fornyelse må til, hvis vi vil ha
konkurransedyktige baner. Projekter som utarbeides av
iernbaneingeniører er vel’ overveiet. Han var sikker på
at i de nærmeste 20 år kommer vi til å bruke 100 mill. kr.
til elektriseringen. Overinspektør Lilleaasen fremla en
del data om hvor stor besparelse av tid for ombygnin
gen vil bety for trafikantene. Ingenior Gregersen for
talte om de utenlandske forsøk med dieselelektriske
lokomotiver. Direktør A. Bierke henviste til den store
rolle som Bergensbanen vil komme til å spille som
transittbane den dag Russland atter kommer op.
REDAKSJONEN avsluttet 24. mars.
154 TEKNISK UKEBLAD Nr. 12 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
