Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 1. april 1931 - Norsk sulfitsprit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV_DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
A DEN POLYTEKNISKE FORENING F
1: APRIL 1931
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.LF. og P
.F,
INNHOLD
Norsk sulfitsprit. —En effektiv måte å skaffe vekk sjenerende støi ved opvarmningsanlegg med pumpedrift — Fn formidabel ære. — Verkseier
Harald Berthelsen in memoriam. — Overingeniør Leegaard hyldes. — Patentstyret. — Brevkasse. — Bilantallet stiger stadig! — Oslo og Nidaros. —
Papirindustriens forskningsinstitutt. — Dødsfall. — Personalia. — Foreningsefterretninger. — Sanitær- og varmeteknikk — Isolasjon ved varme
anlegg. — Panel-radiatorene. — Vi trenger sikkerhetsbestemmelser for lavtrykks dampanlegg. — Beregning av varmeavgift i leiegårder. — Faglige
meddelelser. — Foreningsefterretninger. ]
nnnnÄÄÄoÄNuuÄÄuiuunuulmuiumummuumuÄtmÄmmmÄmunnmmiui
uoÄ mmunÄuim uÄn ÄÄ ARTREERAEELEOLAAA AEREE0 RDURLLNADEDL ÄÄÄ Äu ÄÄÄn ÄuÄmiumnm n
NORSK SULFITSPRIT
Det hender ikke så sjelden at folk uttrykker sin
interesse for emnet ,Norsk + sultitsprit, »og
hvorfor ikke”. Og av gammel vane er folk til
bøielig til
åskyte skylden for at også denne alkohol
kilde er stengt over på myndighetene, og da først
og fremst på storting og regjering. Ti som bekjent
har det hendt før atdisse autoriteter på alkohol
lovgivningens område har foretatt ting, som ikke
alle var enig i. | :
ydelse enn ren bensin, forbruket ligger iallfall
ikke over, snarere kanskje heller litt under
forbruket av ren bensin, cylindre, stempler
og. andre metalldeler angripes mindre enn for,
motoren starter like lett på spritbensin som på ren
bensin, prisen på de to væsker blir den samme,
men fjerdedelen av spritbensinen er et innenlandsk
produkt. Disse resultater var innvunnet på basis
av forsøk innen landet ved 60 000 kg spritbensin,
samt støtter sig på rapporter fra xSverige,thor man
til da hadde brukt ca. 5 mill. kg spritbensin.
Nærværende opsett tilsikter ’ikke å fortelle
den innviede noget nytt. Heller ikke venter vi
at én artikkel skal kunde gjenoplive en betydelig
industrigren. Den har kun til hensikt å gi den
interesserte, men uinnviede en kort orientering
i
sakens gang og stilling, samtidig som de førnevnte
myndigheter for en gangs skyld vil få en ærlig
fortjent opreisning. Ø
På grunnlag av dette arbeide fikkforbrukerne
tillatelse til å begynne fremstillingen av sulfitsprit.
lalt har 5 cellulosefabrikker installert spritanlegg,
nemlig Tofte, Krogstad, Gulskogen, Toten og
Union. Av disse-er Toftes anlegg det største,
mens såvidt vi erindrer Unions er det eldste. For
uten til motorbrensel var produksjonen også be
regnet på Vinmonopolet, og dette var også som
sig hør og bør av nasjonale grunner interessert i
spørsmålet. Ganske visst hadde — og har —
En norsk sulfitspritindustri blev tatt op til
droftelse vesentlig på basis av spritens anvendelse
til motorbrensel, slik som den allerede lenge har
veret brukt både
i Sverige og andre land. Men
selvsagt vil også en del av produksjonen finne
avsetning til denaturert sprit. Og i Sverige har
man i lang tid solgt den nydeligste sulfit-akevitt,
forteller smakeksperter, så den kan også finne av
setning til drikkevarer, til brennevin. Men hoved
basis skulde ganske naturlig være anvendelse til
motorbrensel. | .
vinmonopolet moralske forpliktelser også overfor
den annen norske spritproduksjon, potetspriten fra
Oplandene, men man kunde allikevel regne med en
årlig avsetning til Vinmonopolet på ca. 4—500 070
liter. Den gang saken kom op og hadde aktualicet
var bensinprisen oppe i en 85 øre literen. Vårt
årsforbruk av motorbrensel er nu omtrent 100 mill.
liter, og man hadde også opnådd en overens
komst med bensinkompaniene som forsgksvis skulde
sikre avsetning på minst 600000 liter pr. år til
motorbrensel av den beregnede årsproduksjon på 5
mill. liter. Kort sagt, alt syntes å ligge vel tilrette
for den norske sulfitspritproduksjon.
Denne sak fanget stor og positiv interesse i
regjering og storting. Og det var så langt fra at
stortinget, som mange tror, av avholdsgrunner
kvalte det nye tiltak i fodselen at det tvert imot
påla Arbeidsdepartementet å utrede saken. En
komité blev også nedsatt med veidirektor Baalsrud
som formann og kaptein C. F
. Michelet som sekre
tær. Komitéen gjorde et godt og grundig arbeide,
og avgav sin beretning 20. august 1926. En blan
ding av 25 vektsdeler 99 pct. sprit og 75 vekts
deler bensin betegnes som særdeles tilfredsstillende
som motorbrensel. Den kan opbevares på al
mindelige fat, den gir noget storre kraft-
Men så kom fallet i bensinprisene, fra 85 øre
til 30 øre literen. Og dermed rykkedes med et slag
erunnlaget for en lønnsom norsk sulfitspritproduk
sjon bort, siden den tid har de 5 fabrikkanlegg
stått unyttige hen.
I Sverige går bedriften derimot fremdeles godt,
med en årsproduksjon på ca. 6 mill. liter og en
TEKnNnNnISk UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
