Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 1. april 1931 - Norsk sulfitsprit - En effektiv måte å skaffe vekk sjenerende støi ved opvarmningsanlegg med pumpedrift, av E. Moltke-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
betydelig eksport, bl.a. til Norge. Den svenske
sprit kommerher på ca. 25 øre literen, og på dette
grunnlag kan de norske fabrikker ikke konkurrere.
Hvorfor ikke?
Jo i Sverige har man for det første lenge hatt
den bensinskatt som hos oss er forholdsvis ny:
For det annet leveres der i Sverige meget store
kvanta til teknisk bruk og til drikk. For det tredje
hadde svenskene den fordel å sette igang den gang
man ennu fikk noget for spriten, så de kan nu
kjøre med nedskrevne anlegg og innvundne er
faringer. S
Men kan ikke den norske sulfitspritproduksjon
komme igang? Det kan kun fabrikkene selv
besvare. De anlegg vi har er uferdige og mangler
den nedvendige appatur, de trenger alle en kolonne
Av ingeniør E
Støi fra pumper ved centralopvarmningsanlegg
overføres vesentlig ved ledningslyd. For å få en
effektiv isolering, er en avbrytelse av rørledningen
ag en isolering av selve pumpen nødvendig. For
pumpens isolering er en fjæring, ikke dempning,
avgijørende.
Den stadig økende anvendelse i den senere tid av
cirkulasjonspumper ved større opvarmningsanlegg, for
anlediger ofte klager over sjenerende støi.
Mest sjeneres man selvfølgelig i de rum som er umid
delbart over det kjellerrum, hvor varmeanlegget er in
stallert. Imidlertid forplanter støien sig ofte op til de
øverste etasjer i bygningen og til langt bortliggende
bygninger, dersom flere bygninger (f. eks. som ved
sykehusanlegg o. lign.) står i forbindelse med hoved
anlegget ved rørledninger, som løper i underiordiske
kanaler.
. Denne sjenerende støi merkes aller mest om natten,
ti da merker man jo selv den minste brummen, som om
dagen overdøves av gatelarm’ eller annen støi.
For effektivt å skaffe vekk den sienerende støi må
man være klar over at ialfall hovedforstyrrelsen over
føres som ledningslyd. Det er derfor helt nytteløst å
beklæde (isolere) pumperummet med et såkalt lydtett
eller lydabsorberende materiale, som det så ofte blir
forsekt. Dette vil kun gi et godt resultat dersom over
førselen av støi fant sted som luftlyd. 1 kiellerrum er
imidlertid som regel vegger og tak allerede av bygnings
tekniske grunner så rikelig dimensjonert, at eventuell
luftlyd av den intensitet, som kan komme på tale, ikke
vil trenge igjennem eller være istand til å sette veggene
eller taket i svingninger. .
Det som overfører ledningslyden er enten:
1. Pumpens fundament og/eller
2. Rørledningene.
Det er derfor absolutt nødvendig å montere inn i
rørledningene en bøielig forbindelse (som blyrør, gummi
slange eller best en bøielig stål- eller metall-slange) og
det er fordelaktigst å anbringe disse mellemstykker så
tett inn til pumpen som mulig. .
En isolering av selve pumpe-fundamentet skier i
almindelighet med jernarmert naturkork (og ikke med
et eller annet kunstprodukt som selges under et eller
annet fantasinavn). En plate av jernarmert naturkork
Moltke-Hansen.
EN EFFEKTIV MATE Å SKAFFE VEKK SJENERENDE STØI
VED OPVARMNINGSANLEGG MED PUMPEDRIFT .
anbringes under selve fundamentblokken og ikke bare
under pumpeaggregatets bunnramme. Fundamentet som
ligger oppe på den jernarmerte naturkorkplate må ikke
ha nogen annen forbindelse eller berøring med murver
ket eller annen del av bygningen.
Ved siden av jernarmert naturkork er det naturligvis
også ’enkelte andre materialer som er egnet til å isolere,
når de kun besidder en blivende, tilstrekkelig lang, «ftjæ
rende bevegelsesvei». Ti det kommer nemlig kun an på
materialets fjæring og ikke på den dempende evne, som
det muligens har’p. g. a. indre friksion. Dette må ut
trykkelig fremheves, da det
i almindelig sprogbruk ofte
forekommer at det fysikalske begrep «dempning» (det
er: å omsette svingningsenergi i varme) blir forvekslet
med dempning av støi.
P
. g. a. den ganske betraktelige fjæring som jern
armert naturkork har, særlig i en materialtykkelse av
6 cm, er den virkning som opnåes dermed ved funda
mentisolering i mange tilfelle tilstrekkelig.
Et adskillig mere fullkomment isoleringsmiddel har
man imidlertid i de såkalte svingningsdempere. Disse
består som fig. 1 viser, av spiralfjærer, innmontert i
støpeiernshus. Ved en for hvert enkelt tilfelle avpasset
dimensjonering og ijustering av spiralfiærene kan: man
opnå den størst mulige fjæring, som under alle forhold
sikrer en ordentlig isolering, selv om ikke pumpen
arbeider serlig lydlest. Spesielle skruer på svingnings
demperen muliggjør en efterregulering av fjærspennin
gen, hvis pumpen leper for urolig, og man kan altså
derved bringe bevegelsene ned til den driftsmessig til
latte grense.
: mn I ö
—XX.XXXXYDSx
’-f s Ø y/xä GCD c
AN A /äa
Ar AR
ZNA A
C
?C N / SS ? .
AAA
— da
l ZA KA Øn
AXY»XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXYm
/
Fig. 1.
til og et eget anlegg for å bringe spriten op fra
96 til 99 pct. Anslagsvis kan det nu komme på en
100 000 kr. å få en fabrikk i gang; har man fortalt
oss. Og med de nuværende priser er det intet å
få igjen, så det er utelukket å gjøre nogen forret
ning. Kanskje er Hedemarksbøndene også istand
til å beherske sin begeistring over en ny innen
landsk konkurrent. s
Vi kan imidlertid ikke tro annet enn at de to
former for spritproduksjon måtte kunde tåle hin
annen. Og mange vilde med glede se at en ny
norsk produksjon kom igang, selv om man nu i lav
konjunkturen ikke kunde drive det videre enn til
balanse. Der er nokk av hender som vil ta fatt,
og en ny norsk virksomhet som er levedyktig, be
tyr nasjonal vinning og fremgang.
156 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
