Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 9. april 1931 - Fhv. generaldirektør A. Fleischer - Kunstig uttørkning av nybygg: System „Deuba“, av E. Broch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
,”
FHV. GENERALDIREKTØR
A. FLEISCHER
er avgått ved døden henved 90 år gammel. Med ham
er en av vårt lands store tekniske foregangsmenn og
Den norske ingeniørforenings «grand old man» gått bort.
August Konow Fleischer var født i Bergen i 1841.
Eifter å ha studert ved den tekniske høiskole i Karlsruhe
1859—62 var han en kort tid ansatt i Statens veivesen,
men gikk så i 1863 over i iernbanens tjeneste först som
assistent ved Drammen—Randsfjordbanens anlegg og
drift, og derefter bl. a. ved Kristiania–Drammenbanen
og Hougsund—Kongsbergbanen. 1 årene 1871—73 var
han ansatt som anleggsbestyrer ved Halsberg—Motala—
Mjölbybanen i Sverige. —
I 1874 kom Fleischer hjem til Norge og deltok efter
hvert i planleggelse og bygning av en rekke andre be
tydningsfulle jernbaneanlegg. I 1874—79 var han avde
lingsingeniør og i 1879—83 overingeniør ved Smaalens
banens anlegg. — Da dette anlegg var ferdig overtok
han i 1883 stillingen som brandsijef i Kristiania, men
trådte i 1890 atter inn i Statsbanenes tjeneste som over
ingeniør, først ved Solørbanen, senere ved Hamar—Sell
banens og Hell—Sunnanbanens anlegg.
I 1897 blev hr. Fleischer utnevnt til banedirektør og
i 1910 blev han konstituert som ’generaldirektør for
Statsbanene, hvilken stilling han innehadde til 1912, da
han ved den nye administrasjonsordnings gjennemførelse
fratrådte efter over 40 års fortienstfullt gyunnleggendex
arbeide ved jernbanevesenet. Han blev i 1909 utnevnt
til K.* St. Olavs orden for fortienster av jernbanevesenet.
Det er ikke for meget sagt at hr. Fleischer i denne
tid i mere enn én henseende utførte et banebrytende
arbeide for vårt kommunikasjonsvesen. — Vi behøver
bare å minne om hans fortienstfulle innsats i løsningen
av vår jernbanebygnings kiempeverk, Bergensbanen. Som
den fedte arbeidsleder og administrator og som den
dyktige tekniske fagmann han var lykkedes det ham
å gjennemføre de betydelige arbeider på en måte som
vakte almindelig anerkjennelse. — Det fulgte en vel
gjørende følelse av sikkerhet, tillit og autoritet med
ham og alt hans verk. Hans navn er med ære innrisset
i det norske kommunikasjonsvesens historie.
Men generaldirektør Fleischer var ikke bare den
dyktige fagmann. Hans interesser spente videre og om
fattet bl. a. et betydningsfullt arbeide for hans stands
feller og deres organisasion. Han var en av stifterne
av Den norske ingeniør- og arkitektforening (1874), var
i midten av 80-årene en tid foreningens formann, — og
Elev i 1899 utnevnt til foreningens æresmedlem. Helt til
e siste år deltok han med levende interesse i det tek
niske foreningsliv, hvor hans rolige og klare innlegg i
debattene alltid blev påhert med stor opmerksomhet.
Hans navn er også med ære innrisset i Den norske
ingeniørforenings historie, og dette fikk det smukkeste
uttrykk med den umiddelbare hyldest han fikk ved
foreningens 50-årsfest i 1924.
De mange som er kommet i berøring med August
Konow Fleischer som kollega, som ingeniør, som bane
direktør, som generaldirektør og som menneske, vil be
vare et lyst og godt minne om ham.
KUNSTIG UTTØRKNING AV NY
BYGG: SYSTEM «DEUBA? |
Av ingenier E. Broch.
Jeg har i den senere tid hatt anledning til å sette
mig inn i ovenstående uttorkningsmetode, og har per
sonlig kontrollert fremgangsmåten under uttørkningen og
de opnådde resultater ved forskiellige bygg, blandt an
dre det av Ingeniørfirmaet Pihl opførte betongbygg,
Prof. Dahlsgate 16. Jeg finner metoden særdeles effek
tiv og absolutt svarende til sin hensikt.
Da det i de senere år har vært drevet en temmelig
forcert boligbygning også i vinterhalvåret, har spørs
målet om uttørkning av byggene vært særlig aktuelt.
De gamle metoder: anvendelse av koksgryter og forsert
fyring med centralvarme kan ikke sies å være effektive,
da disse metoder kun betegner en hjelp under pussarbei
det, mens byggene langt fra blir tørre. Anvendelsen av
koksgryter er dessuten farlig, idet den ved forbrennin
gen utviklede kulloksyd forblir inne i rummene, hvor
byggets arbeidere er beskijeftiget. Det har da også fore
kommet forgiftningstilfelle, hvorfor helserådet i disse
dager har sett sig forårsaket til å forby bruken av koks
gryter, når disse ikke skaffes den fornedne avtrekk.
Hvad en forsert centralfyring under byggetiden angår,
er det en kjent sak at puss og mørtel har lett for å bli
sprø på grunn av den manglende tilførsel av kullsyre.
og det kan heller ikke sies, at centralvarme formår å
uttørke ytterveggene helt på den korte tid man som
regel har til rådighet fra centralfyringens installasion til
innflytningen. | .
Ved «Deuba»-uttørkningen tilføres bygget varm, sterk
kullsyreholdig luft under stort trykk, som bevirker at
fuktigheten presses ut gjennem de porøse yttervegger
som efterhvert tørrer og avbindes.
Denne uttørkning må ikke foretaes mens byggets ar
beidere er beskjeftiget inne i bygget. Varmen og den
sterke kullsyregehalt i luften vilde forby dette. Derimot
er det intet til hinder for å foreta kortere inspeksjoner
i bygget mens uttorkningen foregår.
Da det kan herske uenighet om i hvilken grad et
bygg, serlig da betongbygg, bør uttørkes, anbefaler jeg
at man benytter sig av anledningen til å leie Deuba
maskinene, således at entreprenøren eller byggherren
selv kan avslutte uttørkningen i samråd med og efter
godkjennelse av helserådet og bygningskontrollen. Man
vilda sannsynligvis finne, at en «Deuba»-uttørkning ikke
faller vesentlig dyrere enn annen kunstig uttørkning,
særlig når resultatene taes i betraktning.
Oslo, den 6. mars 1931.
ee een enSTTT RE E Ø eee eee tee ST S
f R
R E EE 2ada VFa SA ARR
N S R SOS å a RS a
. L
AP n R
L A A e]
KER a a R N
1 oo n . ARR
PP f0 J
SE IEAE see - s f F
D
- E T A
SN X E
L - SRR en g
/ . 0 L Ar
Lj 1 A
L e
: 2a A > É S
e R 0 SSA w
R A A m va
A *’3 LE P
* VR ARR SRR M :
:e i A
Å ! T el
T e å L
D0
A RLU L nn å
- e E AN na
å S ee
- eT N :
. æ Å
; LEK ; N A Å Ko
%*xw» U D
162 TEKNISK UKEBLAD Nr. 14 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
