Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 9. april 1931 - Tafjord kraftselskap, av S. Bakke-Fagerberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TAFJORD KRAEFTSELSKAP
Tafjord vassdraget ligger på Sunnmøre. Nedslagsfeltet
grenser til Skjåk herred og strekker sig henimot Grotli
turisthotell. — Der finnes fjell på optil 2000 m. Klimaet
er nærmest tørt. Der finnes enkelte isbreer som utjevner
nedbøren. ;
I 3 kraftstasjoner kan utvikles rundt 100 000 HK ved en
brukstid av 6 000 timer. Omvs vinteren må man leve på maga
sinert vann. Sommervannstanden er temmelig jevn.
Vassdraget er gunstig i reguleringsteknisk henseende.
Reguleringen utføres porsjonsvis for ca. 1000 kW ad gangen
og for 11/,—22/, øre pr. innvunnet m? magasin, svarende til
0,3 øre pr. kWh.
: Der foreligger projekt for en 90 m høi dam, men den kom
mer i siste rekke. Den største hittil utførte Viksvanns
dammen, er en rockfilldam med tetningsplate av jernbetong.
Dammen ligger 1350 m over havet i forhold til bredde
graden den høiestliggende i verden. Der anvendtes maskin
boring og sandmaling (hammermolle). Stentygger måtte
bygges serskilt, da transportvektene ikke kunde være
over 250 kg. Drivkraften var petroleumsmotor, men det
var relativt sett billigere å frakte petroleum enn å skaffe livs
fornødenheter til den forøkede arbeidsstyrke ved håndkraft.
Arbeidstiden var 2—2!/, måned om året. Ved tunnel
arbeides også om vinteren og arbeiderne var da praktisk
talt isolert fra omverdenen i måneder.
Karakteristisk er transportene. Der anvendtes primitive
taubaner, eller montertes motor og spill på skikjelke, som
halte sig selv opover breene efter wiren. Dessuten bruktes
hester og kjøreren om våren på oppebære.
Der er utbygd en kraftstasjon nede ved sjøen med plass
for 4 aggregater, hver 10 000 HK, hvorav forelgbig er satt
op 2. Maskinspenningen er 7000 Volt som optransformeres
til 113 000. Kraftstasjonen er utfert som rammeverk
i jern
betong. Der finnes ingen vinduer i veggen mot rørgaten av
hensyn til mulig rørbrudd. Undervannskanalen er som et
jernbetongskib som ligger og svømmer i kvikksand.
Det interessanteste er vel ledningsføringen fra Tafjord til
Aalesund. Man går langs fjordens fjellsider fra nes til nes
over ca. 1200 m høit fjell og anvender en rekke lange spenn
på 1000—1200 m.
I 100000 Volts ledningen er anvendt Hewleth-henge
isolatorer, som i de lange spenn er anvendt i optil 6 parallelle
kjeder av hensyn til mekanisk styrke — Alle normalmaster
er galvaniserte og levert av amerikansk firma, men utført
ide ,,besatte”” områder. Da disse var utsatt for uroligheter,
forårsaket det store forsinkelser. Samme firma leverte også
spesialmaster for fjordspennene. De noget senere tilkomne
spesialmaster for høifjellet samt alle senere bygde
100000 Volts master er levert herhjemme med galvanisert
topp og malt understell eller helt galvaniserte. Efter hvert
gikk man over til montasje av alle master frittstående og
uten stillas. — Den høieste amerikanske spesialmast er 58 m
høi, men den største er allikevel en i høifjellet. Den er 34 m
jernkonstruksjon, dertil kommer et høit jernbetongfunda
ment. Jernkonstruksjonen veier 24 tonn. Den eiendomme
ligste mast er en konsol rett ut fra bratte fjellveggen. — Et
sted er ledningene ophengt i en wire spent tvers over dalen.
I høifjellet er ledningene beregnet for ekstra isbelast
ning, og mastene kan tåle ledningenes bruddstyrke.
Fundamentene er i jordterreng utført som betong-jordankere.
Ledningsføringen og mastekonstruksjonen er utført med
henblikk ’på fonnfare med anvendelse av ferrest mulige
master, d. v. s. lengst mulige spenn. .
Avstanden mellem ledningene er mindre enn vanlig, i de
lange spenn ned til 3 m ved 900 m spenn. Man har ingen
ulemper hatt av det. :
Foredragsholderen skildret skredene våren 1923, som
skadet ledningen betydelig og gav anledning til byggingen
av de lange spenn i høifjellet. Der er flere slags skred —
Kortfattet referat av overingenior S. Bakke-Fagerbergs foredrag i N. I. F. Oslo avdeling 20. mars 1931.
Driftserfaringer fra høsten 71923.
kramfonner er våt sne som rutsjer ned over fjellsiden. Disse
er temmelig årvisse, felger bestemte baner og kan som folge
derav undgåes. Den annen sort er mjellfonn som består av
løs, tørr sne. De løsner eksplosisjonsaktig. Det er luft
trykket som anretter skaden. Mjellfonnenes veier er helt ube
stemte, og kreftene er uforklarlig store.
Ved Ålesund nedtransformeres spenningen til 22000 Volt
for 11 landkommuner og til 11 000 Volt for Ålesund. Det
er ikke anvendt andre apparater for 100000 Volts siden
enn knivbrytere, og vekslingen av ledningssett, hvorav der
er 2, har altså strømstans til følge. Denne kan i almindelighet
forlegges til de tidlige morgentimer og varer høist 3 min.,
hvorfor den er uten betydning. I 22000 Volt nettet er for
søksvis anvendt motorisolatorer og glassisolatorer.
Utlegningen av sjøkabel, hvoråv der er vel 26 km, fore
gikk ved spesiell kabelbåt. På grunn av strøm og vind, er
det meget vanskelig å hindre kabelbåten fra å drive noget.
Kabelen vil i beste tilfelle ligge i en svak bue i horisontal
planet. Det er derfor nødvendig å opta et nøiaktig kote
kart med tilstrekkelig bredde av krysningsstedene.
Magasinenes vann er varmt, graver sig veier gjennem sne
massene og viser tendens til å tære på isen i de nedenfor
liggende sjøer. Tappingen må til en begynnelse foregå for
siktig for å hindre isløsninger og derav følgende skade.
All maling på inntaksmaskiner, såvel’som betong og tun
nel i undervannskanalen har stått utmerket og viser ikke
tegn på tæring.
’ Der har vært 2 generatorgjennemslag med mindre brander-
Som følge derav er innbygget automatisk virkende kullsyre
brandslukningsapparat.
Kraftledningen har tross uheldig profil stått utmerket i
elektrisk henseende. Der er ikke utskiftet en eneste isolator.
Ledningen har dog vært utsatt for sneskred og stensprang,
men man har foretatt reparasjoner til dels uten driftsstans
og til dels med bygging av provisorier på kort tid. -*
De amerikanske skrudde master med anvendelse av al
mindelige maskinskruer og lukkede huller har stått godt,
tross at de for européiske jernkonstruktører ser slarket ut.
De master som anlegget nu selv konstruerer utstyres helst
med knuteplater i viktige forbindelser og spesielt materiell
i skruene. — Galvaniseringen har stått godt.
Der er satt inn Petersens jordslutningsspoler såvel for
100 000 som for-22 000 Volt kraftledningen med glimrende
resultat, såvel på høispent- som på lavspentsiden har isola
torene stått utmerket. Den eneste vanskelighet man har
hatt er en del 22000 Volt veggjennemføringer. Disse vil
efter hvert bli sløifet og ledningen bli ført inn i et hull i en
glassplate, således som tidligere var brukt, kun at glass
platen støpes spesielt med dette for øie. — I de lange, hårdt
optrukne spenn har man til dels vert plaget av en ustarse
lig dirring i ledningene. For å hindre dette anbragte man
elastisk ophengte vekter i nerheten av endefestene. Dir
ringen er ophørt av den grunn.
Det har vært 3 brudd på sjøkabler — en gang forårsaket
av et opankrende dampskib, 2 andre ganger på grunn av
bevegelse i kabelen av dragsuget. Reparasjonene utførtes
forholdsvis lett ved hielp av en lavtliggende pram med rulle
gange for og akter. Kabelen løftedes op på prammen og
laes til rette ved rullegangen inne ved land, hvorpå pram
men forhaltes langs efter kabelen inntil bruddstedet.
Kraftselskapet har hatt økonomiske vanskeligheter, men
greier nu å amortisere og forrente sin gjeld.
Energien selges i distriktet for 35—40 ere pr. kWh for lys
og 5—6 øre for kokning inntil 1500—1600 kWh pr. år. Alt
overforbruk utover dette betales med 3 øre pr. kWh.
9. april 1931 TEKNISK UKEBLAD 163
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
