Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 20. april 1931 - Kalkstentransport med taubane, av Caspar Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ingenior Caspar Hansen, Oslo, repre
sentant for firmaet Adolf Bleichert & Co.
A.G., Leipzig, har sendt oss nedenstående
artikkel som vi antar vil vere av inter
esse for våre lesere. |
I forbindelse med nyanleggene på Herøen har Eidanger
Salpeterfabrikker henholdsvis A/S Rjukanfoss latt bygge
en taubane, som ved hele sin anoraning fortjener særlig
interesse. Selskapet hadde besluttet å utnytte de betydelige
kalkstenforekomster ved Kjørholt, ca. 5 km fra salpeter
fabrikken, og der måtte skaffes en forbindelse mellem sten
brudd og fabrikk med tanke på transport av til en begyn
nelse 100 tonn, senere 200 tonn kalksten pr. time. Samtidig
var opgaven å fordele dette råmateriale på fabrikkområdet
på en sådan måte at en del av kalkstenen blev tømt i en
silo for direkte videre behandling i fabrikasjonsprosessen,
mens en annen del skulde lagres på en stor åpen plass som
reservebeholdning og resten temmes direkte i fartøi og
videresendes til firmaets andre bedrifter. Den mest praktiske
løsning av denne opgave var å bygge en hovedbane fra
gruben til fabrikken i foroindelse med to sidebaner, den ene
til kalkstensiloen, den annen til lagerplassen og kaien.
Da stenbruddet ligger på et høiere nivå enn fabrikken,
blev tyngdekraften utnyttet til råmaterialets fremtrans
port. Fra stenbruddet kommer kalkstenen frem til knuse
anlegget i store kippvogner, som tømmes i en i fjellet ut
sprengt stor sjakt. Efterat kalkstenen har gjennemgått
grov- og finknusning henholdsvis sortering, faller den i silo
lommer, fra hvilke taubanevognene fylles.
Knuseriet, de store beholdere for grov og nedknust kalk
sten, de nødvendige motorer og transmisjoner, såvel som
hele taubanestasjonen med de nødvendige sidespor, ligger
som det vil fremgå, under jorden, hvor også pålastningen
foregår.
Taubanens frie strekning leper ved foten av den høide
strekning, hvor stenbruddet befinner sig, inn i en skrått
liggende tunnel, hvor vognene kjerer på hengebaneskinner.
Under knuseanlegget er anordnet forskjellige vikespor, som
er arrangert således at man kan fylle vognene såvel fra grov
siloen som fra finsiloen under kontinuerlig drift. Til regu
lering av påfylningen av kalksten fra siloene tjener ialt 7
uttapningsluker. Dessuten er der et spesielt vikespor for
plasering av taubanevogner som fra tid til annen ikke be
nyttes. : | |
I lastestasjonen befinner sig også strammeanordningen
for strekktauet sig. Fig. 1. viser lastestasjonen i opriss og
grunnriss. o
Taubanens linjefering stette på mange vanskeligheter.
Det første projekt måtte opgis, fordi det ikke var mulig å
opnå tillatelse til å legge banen over de mellem fabrikken
og stenbruddet liggende strekninger, som ikke tilhørte
KALKSTENTRANSPORT MED TAUBANE
Fig. 1
Grovknuser.
Finknuser.
Kalkstensilo.
Hydro. Man besluttet sig derfor til å forandre det første ut
kast derhen, at lange strekninger av banetraséen blev ført
over sjøen. På denne måte blev det for øvrig også mulig å
bygge banen med bare ett knekkpunkt, mens der i det første
utkast var forutsatt to. Banens lengde (5300 m) nødvendig
gjorde ved den forlangte ydelse en opdeling i fem bærekabel
avdelinger. Banens knekkpunkt er utformet som en vinkel
stasjon, som uten videre kan passeres av taubanevognene,
og altså ikke krever nogen betjening. I vinkelstasjonen er
samtidig anbragt strammevektene for den ene av de til
grensete berekabler. På selve fabrikkområdet ender hoved
banen i en centraldriftsstasjon, fra hvilken begge de to
mindre baner avgrener sig (fig. 2).
Mellem lastestasjonen i. stenbruddet og driftstasjonen.
blir taubanevognene trukket frem og tilbake i omløpende
drift ved hjelp av et endeløst trekktau. Vognene løper her
under på bæretau av lukket ’type, som er fremstilt av
seigt støpestål med 120 kg/mm* bruddstyrke. Bæretauet
for de lastede vogner har en diameter av 45 mm og tauet
for de tomme vogner en diameter på 28 mm. Ved den helt
lukkede tautype blir de ytterste trådlag utført av profil
tråder, som tilsammen gir en glatt og helt cylindrisk over
flate. Herved blir hjulenes spesifikke trykk betydelig mindre:
enn ved normale spiraltau, hvorved igjen tauets slitasje
blir mindre og dets levetid forlenget. Bæretauenes brudd
styrke utgjør 151 000 kg resp. 59 000 kg. Strammevektenes.
størrelse svinger for det belastede tau mellem 38 og 40 tonn
og for tauet med tomtlepende vogner mellem 14,5 og 16
tonn, således at altså forspenningen utgjør ca. en fjerdedel
av den beregnede bruddstyrke for hvert beretau. Denne
forspenning har vist sig å vere den mest fordelaktige. Ved
mindre strammevekter vilde bæretauene henge slappe,
altså være utsatt for større bøiningspåkjenninger, og derved
naturligvis hurtigere bli slitt. Mellem strammestasjonene
trenges ingen betjening. De passeres av vognene uten videre..
Ved innløpet til endestasjonene er bæretauene ført over
avledningssko og vognene løper over en bevegelig tunge fra
tauene over på fast oplagte hengebaneskinner. -
Taubanevognenes forbindelse med det omløpende trekk
tau skjer ved hjelp av et kuplingsapparat, som er inn
bygd i vognenes løpeverk. Koblingsapparatet virker ved
vognens og lastens egenvekt, således at koblingens klemm
kraft tiltar med økende belastning. Enn videre har de an
vendte koblingsapparater den fordel, at de gir samme klem
kraft og sikkerhet ved forskjellige taudiameter. Til- og
fra-kobling av vognene skjer automatisk ved koblings
stedene, som er anordnet ved inn- og utløpet til stasjonene.
Vognene blir i lastestasjonen ved håndkraft skjovet til til
koblingsstedet, forbinder sig der automatisk med trekk
tauet og blir av dette trukket over banestrekningen. Ved
innløp i centralstasjonen løser vognene sig ved et utkob
lingssted atter automatisk fra hovedbanens trekktau og
Tegnforklaring:
Materialsiakt.
Strammeanordning for trekktau.
Inn- henholdsvis avkobling.
Bæretauets forankring.
Hængebaneskinne.
Lnt
r en m]
. .m+660..
Rr i a.
| Æ LAM d.
P ézié&? É ef..
t | 2.
å Qiigr/. s e i5 lx:-";;’.d". d
’ b sp RT 8
A-B. g BA
BLEICHERT h o 4898
172 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 19313
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
