- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
191

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 20. mai 1931 - Den tekniske konsulent som sakkyndig i rettssaker, av Chr. Ræstad - Sulfitspriten som motorbrensel, av Aksel Rønning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

og medarbeideres interesse i de saker som er overdratt dem
sålenge dette ikke strider mot almindelige etiske grunnset
ninger.” — Videre bestemmes at medlemmene skal utføre
sitt arbeide i overensstemmelse med sunde tekniske prin
sipper.
Man må gå ut fra at alle ingeniører kan forene begrepene
,almindelige etiske grunnsetninger” og ,,helt saklig- og
objektiv behandlingsmåte i overensstemmelse med sunde
tekniske prinsipper” og man må da soke meningsforskjellen
i tolkningen av de enkelte begreper. Det er ikke bare på
det tekniske område, at man finner slik meningsforskjell,
den forekommer’ over allt hvor der er tale om skjonnsmessig
vurdering, hvor der må stilles en diagnose eller med andre
ord hvor de faktiske forhold ikke er entydige. Der forekom
mer også tilfeller hvor sakens gjenstand eller dens forut
setning sproglig sett er en utvetydig bestemmelse, mens
dens opfyllelse kan stride niot naturlovene eller mot det
teknisk-økonomisk -mulige. ! |
I slike tilfeller kan det godt forståes at tolkninger av be
grepene kan bli forskjellige og de preges da lett av det sub
jektive hensyn til klientens interesser. . Vanskeligere er det
å forstå, at der kan opstå meningsforskjell om begreper som
står i klassen 2 - 2 = 4, men her spiller i enkelte tilfeller
de tekniske nøiaktighetsgrader inn, likesom det hender,
at en mindre eller grovere feil ubevisst kan være begått-og
at den sakkyndige ikke blir opmerksom på feilen før mot
partens sakkyndige finder den. At feilen da må innrømmes
ligger utvetydig i de nevnte lover og regler. Hvis motparten
ikke direkte finner en slik feil men ved andre målemetoder
eller ad andre veier kommer til resultater som viser at der
må vere en slik feil — da stilles ingeniørens etiske sans på
prøve og hender det at prøven ikke beståes, risikerer heie
standen å bli kritisert for den enkeltes feil. Man har endog
under en saks. behandling i høiesterett hørt uttalelse fra en
prosederende advokat, at tekniske utredninger ikke kan
tillegges beviskraft fordi de er tilsalgs, men heldigvis * vet
både dommere, advokater og publikum at så ikke er tilfelle,
selv om der måtte finnes mindre heldige undtagelser, og
man kan heldigvis spare sig spesielle anstrengelser for å
beskytte standens rykte i sin almindelighet. -
Sålenge der imidlertid finnes nogen som hevder, at klientens
interesser skal varetas betingelsesløst, så lenge må den enkelte
være forberedt på kritikk og på
å måtte kunne forsvare
sitt standpunkt. - /
Her er antydet tilfeller hvor der er plass for subjektive
opfatninger og der kan også opstå forhold, som : kan sees
under forskjellig synsvinkel, men /hovedregelen må da selv
følgelig være at alle meningstilkiennegivelser støttes av per
sonlig overbevisning og av teknisk erfaring. Skal en teknisk
konsulent kunne hevde sig og opnå respekt som sakkyndig
i rettssaker, må han ha solide kunnskaper og rike erfaringer
og forstå å anvende dem rigtig, og altså i overensstemmelse
med sin personlige overbevisning. I rettssaker kan man
bli stillet overfor nodvendigheten av å måtte beedige sine
erklæringer både for rigtigheten av det fremførte og for at
intet bevisst er fortiet, men bortsett herfra krever de strenge
æresbegreper i sig selv, at den personlige overbevisning alltid
er tilstede. | | .
- Tenker man sig det tilfelle, at en utredning gir et åpenbart
inntrykk av at den personlige overbevisning ikke kunde
ha været tilstede, og denne utredning innledningsvis nevner
en rekke i og for sig feilaktige forutsetninger som grunnlag
for de videre resonnementer, kan man stille sig følgende
spørsmål: ,,Skal en konsulent på bestilling gi en utredning
på grunnlag av opgitte forutsetninger som han må vite er
feilaktige?” Svaret må bli et ubetinget ,,Nei”. Her må
konsulenten gi sin klient en klar og opriktig redegjørelse både
om det han mener er riktig og det han mener er feilaktig
og om saken ligger uheldig an i teknisk henseende, bør han
eventuellt fraråde ’soksmålet.
’ |
Hvis det videre viser sig at en sådan saks juridiske side
berettiger et søksmål, omenn i nogen endret form, ’opstår et
nytt spørsmål om konsulenten bør gi en teknisk utredning
eller ikke. Det er en almindelig opfatning, at hvis klienten
ønsker utredningen bør den gis, men den må selvsagt også
i dette tilfelle være saklig og objektiv og i overensstemmelse
med konsulentens overbevisning, uten hensyn til hans egen
fordel eller tap.
Der kan også forekomme saker hvor konsulenten blir
stillet overfor rene konduitespørsmål, enten sakens tekniske
side er klar eller den er tvilsom og særlig gjelder-dette saker,
hvor personlige forhold spiller inn. Det er naturligvis umulig
å angi generelle regler for behandiing av sådanne tilfeller,
men som regel vil man finne den rette løsning ved ærlig
åpenhet på rette sted. ’
Foruten et saklig og obiektivt innhold bør konsulenten
i sitt innlegg søke en form som er enkel, klar og overbevisende.
Der må undgåes å medta forhold som har lite eller intet
med saken å gjore, og sådanne sidesprang gjør ofte sakene
mere uklare enn lettere forståelige. At dette ikke må gjores
bevisst er se’vsagt, der må en kritisk gjennemgåelse til og
konsulenten må legge meget arbeide i såve! vurderingen av
-hvad der bør medtas eller ikke som i den rent sproglige be
handling også under hensyn til at dommerne ikke er sak
kyndige. Datte er ikke nogen lett opgave i skriftlige innlegg
og enn vanskeligere er opgavene efter den nye rettergangs
ordning med muntlige forklaringer, hvor man ikke alltid
får anledning til oplesning av manuskript.
» Tilslutt kan nevnes at’en’ teknisk konsulent naturligvis
ikke i noget tilfelle må la sig forlede til utfall av rent personlig
art utover det saklige, hverken i form av insinuasjoner eller
antydninger om uedle motiver e. !. Dette forhold er forøvrig
sterkt presisert i N. 1. F.s etiske regler. Som sakkyndig må
man alltid la sakens realiteter vere det ferste og siste, det
.eneste behandlingsobjekt.
SULFITSPRITEN SOM MOTOR
BRENSEL
Av ingeniør Aksel Rønning.
I bladets nr. 13 for iår anstiltes der nogen betraktninger
over spersmålet ,, Norsk sulfitsprit”. |
Ved en feilerindring formentlig fra bladets side blev
imidlertid utsalgsprisen for bensin våren 1926 angitt til 85
øre pr. liter. Dette kan
i farten komme til å vekke det inn
trykk, at muligheten for å bringe norsk sulfitsprit ut på mar
kedet som motorbrennstoff er fjernere enn den i virkelig
heten er.
Den komité, som Arbeidsdepartementet i sin tid opnevnte
for å utrede saken, opgir i sin redegjørelse av 23. mars 1926
utsalgsprisen for bensin til 58 øre pr. kg., hvilket tilsvarer
ca. 42 øre pr. liter. Idag er den gjennemsnittlige utsalgspris
for bensin ca. 23 øte pr. liter, hvilket fratrukket de 3 øre
bensinavgift, gir en effektiv pris for selskapene av ca.-20 øre
pr. liter. | |
- Ifolge den samme redegjerelse var bensinselskapene i
1926 villige til å betale for sulfitspriten 18 øre pr. kg. under
bensinens utsalgspris — altså 58— 18 — 40 øre pr. kg. eller
ca. 29 øre pr. liter.
Siden den tid er imidlertid produksjonsomkostningene
gått ganske betraktelig ned. Kulprisen er således sunket med
ca. 30 prosent og arbeidslønnen med 31 prosent (heri er ikke
medregnet eventuelt nedslag i arbeidsløn efter den nu ver
serende konflikt). Nogen fornyet kalkyle på grunnlag av dagens
priser foreligger vistnok ikke, men selv om man antar at
de 29 øre for literen av sulfitsprit i 1926 nu kan senkes til
20 øre, så er det neppe med de nuværende bensinpriser grunn
lag for en løsning av spørsmålet på helt forretningsmessig
basis. j
Det kunde imidlertid tenkes en løsning efter tysk mønster,
således at en del av spriten kunde selges til betraktelig over
pris som drikkevare, og at avansen kunde anvendes til senk
ning av prisen for motorsprit, og fremdeles kunde det tenkes
at det i samme øiemed blev pålagt en avgift f. eks. 1 eller 2
øre pr. liter på importert bensin.
Hvis man kunde tenke sig at myndighetene vilde gå med
på en av de foran angitte løsninger — eller kanskje en kom
binasjon av begge — så skulde det formentlig være mulig
straks å gjennemføre det store nasjonale tiltak, som almin
delig bruk av norsk sulfitsprit utvilsomt må sies å være.
Jeg har i sakens anledning konferert med veidirektør
Baalsrud, som
” gjerne onsker meddelt at han ikke er med
blandt de autorative kilder hvorfra T. U. (jfr. bladets nr. 16)
har hentet grunnlagene for artiklen i nr. 13. Veidirektørens
opfatning er at spørsmålet om anvendelse av norsk sulfit
sprit som motorbrensel snarest bør taes op og at all kraft
må settes inn på å soke en brukbar løsning gjennemført.
20. mai 1931 TEKNISK UKEBLAD 191

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0205.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free