Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 20. mai 1931 - Lovbestemmelser og sikkerhetsforanstaltninger for lavtrykks dampanlegg - Den tekniske høiskole i Hannover 100 år den 2. mai, av L. A. Liaaen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LOVBESTEMMELSER OG SIKKER
HETSFORANSTALTNINGER FOR
LAVTRYKKS DAMPANLEGG
Fra Kjelinspektøren.
I ,,Teknisk Ukeblad’* nr. 13 for 1. april d. å. finnes under
avdelingen for varme- og sanitærteknikk inntatt en artikkel
undertegnet H. L., hvori påpekes endel farer, som kan tenkes
å opstå under bruk av lavtrykks dampkjeler. Særlig er an
legg med varmebatteri og vifte nevnt og det fremgår av
artiklen, at vi snarest må få forskrifter for sådanne anlegg,
hvilket både Sverige og Tyskland har, men ikke Norge, og
forskriftene burde utferdiges av Norsk Sanitær- og Varme
teknisk forening. .
Forfatteren kan efter dette ikke ha noget kjennskap til
at.i ~ Forskrifter og Regler for Dampanlegg på Land” som
er fastsatt ved kgl. resl. av 11. septbr. 1925 i medhold av
paragr. 9 og 3 i lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle
virksomheter av 18. septbr 1915, finnes bestemmelser vedtr.
lavtrykks dampanlegg (jfr. paragr. 3 siste passus samt
paragrafene 64 og 65).
For at en kjel skal kunne betraktes som lavtrykks damp
kjel må den ifølge disse forskrifters paragr. 64 være forsynt
enten med et åpent standrør der ikke kan lukkes; eller være
forsynt med en eller flere sikkerhetsventiler med direkte
loddbelastning som umuliggjør et høiere trykk enn 0,5 kg./em?.
’Videre skal kjelen tilfredsstille de til enhver tid gjeldende
regler for styrke og sikkerhet. Dessuten skal den foruten
sikkerhetsventil eller standrør, hvis nederste ende for fyrte
kjeler må ligge minst 75 mm over heteflatens øverste del,
være forsynt med minst 1 vannstandsglass og manometer,
likesom større kjeler skal ha effektiv vanntilførsel og åpninger
for rengisring og vedlikehold.
I paragr. 65 bestemmes at såfremt en lavtrykkskjel fore
finnes i bruk uten å tilfredsstille de i paragraf 64 nevnte be
tingelser eller de til kjelen hørende sikkerhetsventiler finnes
å være overbelastet, skal kjelen betraktes som høitrykks
kjel d.v.s. den skal anmeldes og innregistreres samt utstyres
efter de for høitrykkskjeler gjeldende regler og forskrifter.
Påtreffes kjeler som ikke er forskriftsmessige, vil eieren kunne
tiltales og straffes. (Jfr. $ 71 og straffelovens $ 339).
Foruten de i ovennevnte paragrafer omtalte sikkerhets
foranstaltninger er de fleste lavtrykksanlegg forsynt med
en automatisk anordning som stenger av for trekken, når
kjeltrykket stiger over det vanlig anvendte arbeidsstrykk.
Heri ligger en sikkerhet mot overbelastning av sikkerhets
ventilene, da fyren derved hurtig vil innstille sig efter damp
forbruket.
Ved det av hr. H. L. nevnte anlegg i Møllergt. 19, som er
et varmtvannsanlegg, var der til tross for at anlegget i mange
år blev kontrollert av en av våre mest ansete varmetekniske
konsulenter oversett, at ekspansjonsrørene fra kjelene var
anbragt efter avstengningsventilene, hvilket er i strid med
de i paragr. 64 opstillede betingelser. Uheldigvis blev ved
anledningen den ved anlegget fast ansatté fyrbøter beordret
til å arbeide ved en av byens øvrige fengsler, hvorved kjelen
mens uheldet inntraff blev betjent av en helt ukyndig mann.
Disse forhold ved anlegget er efter pålegg fra kjelinspektøren
blitt rettet derhen at ekspansjonsrørene blev anbragt direkte
på kjelene med en treløpskran, der ikke kan stenges for av
løp fra kjelen, sådan som varmtvannskjelene nu vanlig
utstyres med og der blev gitt pålegg om, at anlegget måtte
betjenes av en helt ut kyndig mann.
Hr. H. L. er meget bekymret for ventilasjonsanlegg med
vifte og varmebatteri når viften stopper av en eller annen
grunn og hevder, at innen 1 minutt vil damptrykket kunne
sprenge kjelen eller alt vannet trykkes ut av denne. Da det
her gjelder et lukket system hvor varmebatteriet alltid an
bringes høiere enn kjelen for at kondensvannet skal kunne
renne tilbake til denne er det vanskelig å forstå hvordan
kjelen av sig selv skulde kunne tømmes for vann, da dette
naturligvis må samle sig på de laveste steder, m. a. o. renne
inn på kjelen igjen. Stiger trykket vil den foran omtalte
automatiske trekkregulering tre i funksjon, og dessuten har
man jo sikkerhetsventilen. ;
Nogen anmeldelsesplikt har kjelinspekteren hittil ikke
funnet det påkrevet å pålegge lavtrykksanlegg, men såsnart
tilsynsmennene påtreffer anlegg, som ikke er forskriftsmessig
utført blir der gitt de nødvendige pålegg. Herved spares
også de private eiere for de utgifter og det bryderi som vilde
følge med stadig kontroll i husene, og dette vilde dessuten
påføre kjeltilsynet en betydelig øket arbeidsmengde og til
synsmennenes antall måtte økes. De offentlige forskrifter
som ovenfor er omtalt skulde være effektive nok når de bare
bEr fulgt av de herrer varmetekniske konsulenter og de fir
maer som planlegger anleggenes utførelse. Hittil har også
alt stort sett, som hr. H. L. sier, gått bra-uten nevneverdig
uheld, men kjelinspektøren er selvfølgelig takknemlig for at
der blir gjort opmerksom på mulige feil og mangler ved ut
førte lavtrykksanlegg. Disse vil da snarest mulig bli besik
tiget av vedkommende tilsynsmann og de nødvendige på
legg gitt. ! s
DEN TEKNISKE HØISKOLE
I HANNOVER 100 ÅR DEN 2. MAI
Av stadsingeniør L. A. Liaaen, Larvik.
Den tekniske høiskole i Hannover kunde den 2. mai se
tilbake på hundre års arbeide som l!æreanstalt for de tekniske
videnskaper.
Denne høiskole, som alltid har hatt og har hevdet et ud
merket renommé, har også for vårt land hatt stor betydning,
idet våre ingeniører og arkitekter i stor utstrekning har søkt
sin utdannelse der, særlig i tiden før vi fikk vår egen høiskole.
Det kan i en kort omtale som denne- være tilstrekkelig
manifestasjon for Høiskolens virke å nevne navn på Høi
skolens side som: direktør Karmarsch, Høiskolens grunn
legger; professor Hase, som har hatt stør/e innflydelse på
våre arkitekter enn kanskje nogen enkelt mann ellers; pro
fessor Launhardt, den store veiautoritet; professor Riihl
mann, maskinteknikeren par excellence; professor Dolezalck,
tunnelbygger; professor Kohlrausch, en av den moderne
elektrotekniks fedre, — og på vår stands side: arkitektene
Bull, Blix og Christie; stadsingeniør i Trondheim Dahl; havne
direktør Roll; statsråd Prytz; professorene Johan Meyer og
Sverre Pedersen; direktør i Norges Brandkasse W. Darre-
Jenssen; overingeniør i Akershus ftylke N. Saxegaard; direktør
i Glommens brukseierforening K. Furuholmen; direktør for
Den tekniske skole på Horten E. Christiansen og rekker av
andre i fremskudte stillinger.
Alles tanker går i jubileets dager tilbake til den gamle
læreanstalt, deres som svinget dørene i den- forholdsvis
beskjedne bygning i Georgstrasse, men særlig deres som daglig
hilste Sachsenrossen og steg opad den monumentale trapp
til den pragtfulde hall
iWelfenslottet; alle mindes vi den
lykkelige tid under det gjestfrie tak, og vi hilser i ærbødighet
og takk Høiskolen og Høiskolens menn!
Men også vårt land skylder Høiskolen sin takk; den tok
imot dets sønnersom sine egne, førte dem frem til den tek
niske videnskaps høialter og sendte dem hjem igjen vel ut
rustet til å yde sitt land de beste tjenester.
Det første offisielle tiltak til oprettelse av en teknisk lære
anstalt i Hannover utgikk i 1828 fra den derværende Gewerbe-
Verein i en henvendelse til det kongelige kabinetsministerium.
— I februar 1830 forela dette saken for stenderforsamlingen,
som i april s. å. meddelte at bevilgning til oprettelse av
,eine höhere Gewerbeschule” var gitt, hvorefter professor
dr. ph. Karl Karmarsch blev ansatt som direktør for den
nye skole fra 1. juli s. å. |
Efter at undervisningsfagene var fastlagt og statutter
m. v. var utarbeidet og approbert av regjeringen, kunde
skolen begynne sin virksomhet den 2. mai 1831 i ’eiede loka
ler (i annen etasije) ,,in einem der grössten Privathäuser der
Stadt,” am Blasksplatz. — Allerede i det første ordinære
skoleår var der 123 elever, og tallet vilde ha vært større,
hvis lokalene hadde tillatt det.
I 1833 måtte man derfor leie også; 1. etasie.
Men istandbringelse av egen bygning lot sig ikke utsette,
og i 1834 påbegyntes opførelse av det store hus, som mange
av våre arkitekter og ingeniører nok vil erindre, det nuværende
Continental i Georgstrasse, ,,dem Hoftheater gegeniiber”
Dette blev ferdig og tatt i bruk i oktober 1837.
Tilgangen til skolen øket imidlertid stadig og overtraf alle
forventninger; såvel lærefag som lærekrefter måtte på grunn
av industriens utvikling og den begynnende jernbanebyg
ging utvides og økes; professor Riåhlmann blev ansatt
192 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 = 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
