Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 22. september 1931 - Vår vannkraft og dens lovgivning, av B. Stuevold-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Disse tall har i ilere år hatt offentlighetens stempel på
sig. De skriver sig fra de beste kilder Vassdrag- og
fløtningsdirektoratet under Norges vassdrag- og elektri
sitetsvesen og er å finne i dettes trykte utredninger om
vannkraften i Norge hvis siste utgave er av 1930.
Og disse tall har festnet sig så sterkt at de i flere år
har veert å finne også i almanakkutgavens statistiske
oplysninger om Norge. * :
Om tallene sier Vassdrag- og fløtningsdirektoratet selv
at de kun er «foreløbig beregnet» således. Og der er
meget som taler for at de ved en endelig og fullstendig
beregning vil vise sig å være endog vesentlig høiere.
Fra meget kyndig hold (direktør Kloumann og ingeniør
Ræstad) regnes således med minst 16 milioner HK eller
ca. 12 millioner kW årgangskraft = ca. 105 milliarder
kW-timer. ;
Sikre tall lar sig ikke fastslå, men man kan ialfall med
trygghet bli stående ved de offisielle tall som meget
nøkterne. Og de betegner enorme kraftmengder. Særlig
når man tar i betraktning at der her regnes med jevn
levering i alle årets timer. Vanligvis er ikke de andre
vannkraftlands statistikk opført således. Jeg skal således
nevne at der også i Sverige i 1930 offisielt blev utgitt
heregninger over landets vannkraftmengder — «Sveriges
Vattenkrafttilgångar» utgitt av Statens meteorologisk
hydrologiske anstalt. Der regnes med drift i i. eks. 9
måneder eller ca. 6500 timer og da med en samlet kraft
av ca. 4,5 million kW. Regnet på samme måte som i
Norge vilde man få bare vel 3 millioner kW mot våre
9,2 eller muligens 12.
Hvad total uyttbar kraftmengde angår står vi utvil
somt som det første land i Europa. |
I forhold til Bygningsomkostningene har vår vannkraft
også en hei rang. En vesentlig del av den kan ganske
sikkert utbygges og leveres på bevemt sted ved havn
innen landet billigere pr. enhet enn det meste av vann
kraft i verden praktisk talt, og når der regnes med store
kraftmengder billigere enn nogen annen vannkraft.
Alt dette avgjør dog på ingen måte spørsmålet om
hvilken stilling våre vannfall idag har som kraftkilde
eller produksjonsmiddel i verdenshusholdningen hvor de
efter sin størrelse og art i betydelig grad hører hjemme.
Det avhenger til slutt helt av hvorledes våre vannfalls
stilling er i konkurransen mellem kraftkiider i det hele
tatt. Først blir da spørsmålet naturligvis hvor stor efter
spørselen efter kraftkilder overhode er. Dernæst hvilken
pris kraftforbrukerne i det hele kan og vil betale. Videre
hvilke betingelser de andre kraftkilder kan by. Så må
det erindres at våre vannfall for en stor del tilherer en
størrelsesorden som bare et fåtall av konsumenter søker.
Og våre vannfall ligger langt fra de store befolknings
og kraftforbrukscentrer i verden.
Ser vi nøiere på alt dette vil vi i sannhetens navn
måtte erkjenne at det ialfall idag er liten risiko for at
allverden vil melde sig for å sikre sig vår vannkrait.
De som eier vannkraft vilda også idag jevntover kunne
vidne at de har bitre erfaringer i så måte.
Året 1906 blev et særlig merkeår i våre vannkraiftkil
ders historie. Da kom lov av 7. april 1906 foreslått av
Michelsens regiering og enstemmig vedtatt av Stortinget.
Loven var meget kort og inneholdt bare at eiendomsrett
og bruksrett til vannfall her i riket inntil videre ikke
kunde erhverves uten Kongens tillatelse av fremmed
statsborger eller av selskap, hvis medlemmer ikke alle
var personlig ansvarlig. ; ; ; ;
I sin enkelhet er den av den aller største betydning.
Den er utgangspunktet for all vår senere konsesionslov
givning. Og den fastslår høitidelig første gang for oss
selv og for utenverdenen at vi regner våte vannfall og
våre kraiftkilder av internasjonal rang. BA
Den offentlige diskusion om disse problemer var alle
rede da i full gang og fra da av og utover til 1909 og
1911 står den egentlige store kamp om vår konsesjons
lovgivnings prinsipper. Det er ikke for meget sagt, at
få sporsmål har reist større politisk strid her i landet
enn disse. De grep dypt det hele folks interesse og reiste
de sterkeste prinsipielle motsetninger nasjonalt, socialt
og ekonomisk. A ; a :
Det er av overordentlig betydning for bedømmelsen
både av det som da skiedde og av det som nu foreligger,
å være klar over hvad der førte til loven av 1906 og
over den videre utvikling.
Hvad der den gang forelå var at på de tider var ut
nyttelsen av vannkraft ved bygning av anlegg i store
enheter, ved omsetning av kraften til elektrisk energi og
ved overføring av denne fra sted til sted nådd frem til
avgjørende resultater og hadde for alvor fanget verdens
opmerksomhet. ;
Videre blev da almindelig forstått at vårt land eiet
kraftkilder i sine vannfall av veldig omfang med særlige
fordeler for utbygning og i det hele av rang blandt de
mektigste og beste av den slags i verden.
Endelig syntes det store kraftproblem på den tid plut
selig å bli trykket inn på oss som et av de ledende land
på dette område ved store opkjøp av vannfall, dannelse
av kraftselskaper på forskiellige kanter av landet o.s.v.
Alt dette skapte stor uro. Man fikk følelsen av at vi
plutselig stod overfor en helt ny og overveldende øko
nomisk faktor, som kunde komme til å omdanne vårt
samfund. Vi satt inne med overordentlige naturrikdom
mer som likefrem tellet tungt med i den internasjnale
utvikling av industri og for økonomisk vekst i det hele.
Våre kraftkilder var i billighet og bekvemhet så over
legne i konkurransen med verdens øvrige, at de vilde bli
eftertraktet av alle. Der var sannsynlighet for kappløp
om våre vannfall fra allverden. Uroen formet sig i sti
gende grad som en frykt for at disse våre naturherlig
heter skulde gli helt eller vesentlig over på utlendingers
hånd til varig tap for oss, eller at de skulde komme
ukontrollert i storkapitalens og uansvarlige selskapers
hånd til skade for almene interesser. Og der reiste sig
med stigende styrke krav om at disse forhold skulde
komme under full kontroll. La oss være enig om at
det var sunde instinkter i et gammelt bondetolk som i
vesentlig grad lå bak disse krav. Og la oss også være
enig om at der er verdier i denne tankegang, som har
varig betydning og ikke må komme ut av sikte, hvor et
lite folks naturherligheter føres innenfor det internasio
nale interesseområde. :
Hvad det imidlertid her gjelder å bli klar over er at
de lover, de ordninger og den rettshåndhevelse som blev
resultatet av den store kamp om disse spørsmål
i disse
år — de har sitt utspring og sin tendens fra den tanke
gang, at vi satt inne med mektige naturrikdommer +
verdensforstand, at disse eftertraktedes av de store og
sterke industrier og kapitaler rundt nm på iorden, og at
derfor det viktigste var å være aktpåzgiven og varsom
likeoverfor utlandets lyster — å vokte vår rikdom, så
den ikke blev ranet eller lurt fra oss. :
De lover som blev vedtatt i 1909 (18. sept.) om er
hverv av vannfall m. v. og i 1911 om reguleringer (4.
august) avslutter igrunnen den store kamp med disse
synsmåters seier. Lovene av 1917 er bare en videre ut
formning av de samme tanker. Disse lover var skapt
av et utpreget nasjonalistisk og proteksjonistisk syn og:
dette har vesentlig preget deres håndhevelse og igrunnern
den hele utvikling av våre vannkraftkilders stilling i
konkurransen siden fremover.
Det er en uomtvistelig kijensgierning at forholdet nu
erhelt forskiellig fra hvad det var i 1906. =
Vi må idag dessverre nærmest fastslå at våre vann
iall i meget liten grad sokes som kraftkilder :av den in
ternasionale kapital og industri og i stadig minskende
grad også for innenlandsk bruk. Vi er med andre ord
som det synes lite og avtagende konkurransedyktige som
kraftselgere.
Dette forhold skyldes selvsagt i adskillig grad selve
den depresion og tilbakegang i internasjonal industrielt
ekspansjon som krigs- og krisetiden har medført. På
like linie hermed har gått den tildels meget sterke
nasjonale industriutvikling innen de krigførendes egne
landområder. Den har der spent alle evner for utnyt
telse til det ytterste av vedkommende folks egne mulig
heter :og har i stor utstrekning veldig øket de kraft
kilders fordeler som konkurrerer med norsk vannkraft.
De elektrokjemiske og elektrotermiske industrier somr
fra århundredets begynnelse syntes å gijøre sig gjel
dende med stigende krav på veldige: kraftmengder, og
22. september 1931 TEKNISK UKEBLAD
Y
269
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
