Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 22. september 1931 - Vår vannkraft og dens lovgivning, av B. Stuevold-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
med avmålte frister. Saken kan aldri hvile på ukient
sted, av ukjent grunn eller hos ukjent person. Der er
en åpenbar og veldig vinding i dette, som skaper tillit
og trygghet gjennem den hele sakbehandling.
Og som i det formelle, så også i det reelle. Spørs
målet om et foretagendes fremme avgjøres ordinært
efter helt saklige grunner ved en overveien av de øko
nomiske inngrep og av den økonomiske vinning. I sin
almindelighet er saken loftet ut äv politikken — det være
statens eller kommunenes. Resultatet fremkommer -som
en dom, der enten avslår eller tillater og i siste fall med
vilkår efter loven, deriblandt også de erstatninger kon
sesioneren skal utrede. Vattendomstolene har i Sverige
opnådd stor anseelse nettop fordi deres avgijørelser er
helt saklige dommer og ikke mere eller mindre utslag
av øieblikkelige politiske makthaveres syn og ønsker.
. Skulde vi gå over til domstolsystemet er det særlig
to ting å merke. :
For det første at vi da nødvendigvis også måtte for
late: den ordning i våre konsesionslover at erhverv av
vannfall og deres utnyttelse er koblet saämmen således at
tillatelse til erhverv alltid medfører direkte plikt til.ut
bygning. Regelmessig bør nemlig spørsmålet om er
hvervtillatelse vere en administrativ sak. Det er så i
Sverige og ellers og der er ingen nedvendighet for sam
menkoblingen som tvertom i den utstrekning vi har den
lett fører til: uheldige resultater.
Dernæst kan viheller ikke da helt undgå den tvedelte
behandling. Det har heller ikke Sverige kunnet. Hvor
der opstår spørsmål av landsrang — spørsmål om lan
dets neringsliv eller velferd der kan i Sverige Kegl. Maje
stæt gripe avgjørende inn — positivt og negativt. Kon
gens avgjørelse av at et arbeide eller anlegg i vassdrag
ikke bør fremmes fordi avgjørende landsinteresser krever
det; eller bør fremmes av hensyn til disse interesser,
selvom ellers lovens regler måtte fere til avslag, er en
kjensgierning, som domstolen må legge til grunn for sitt
resultat. Så måtte det også veere hos oss under en dom
stolordning. Hvor saken får de dimensjoner at der. blir
spørsmål om virkelige landshensyn — der ber kun en
myndighet under konstitusionelt ansvar ha det avgio
rende ord — landets regiering. Dens skjonn må der tre
inn.. Det er et prinsipp som der neppe burde reises tvil
om. 3
Hvad vassdragdomstoler angår, er det ganske interes
sant at-vi i virkeligheten allerede har enkelte anvendel
ser av dette system i våre lover. Jeg sikter f. eks. til
vassdragloven av 1887 $$ 7, 8, 14, 15, 16, 19, hvor endel
tillatelser like frem er lagt under domstolene (skijønn).
Jeg sikter enn videre til lov om ekspropriasion av vann
fall for kommuner av 15. august 1911. Der er det dom
stoten (skionnet) som direkte gir tillatelse til tvangs
erhverv når den finner visse lovvilkår foreliggende. Den
anvendes også direkte til tillatelse ved skjonsrettens av
gjorelse for regulering m. v. Jeg ser at Justisdeparte
mentet nettop nu
i anledning av konvensjon om grense
vassdragene mellem Norge og Sverige og lov i den
anledning (Ot. p.p. 31) bestrider at dette er den riktige
opfatning av loven. Dertil kan jeg bare si at Justis
departementet da visstnok tar feil og-bl. a. ikke kan
kienne til praksis på området.
Vender vi oss så til det materialrettslige innhold av
konsesjonslovene er det selvsagt at der alene de vek
tigere hovedlinier kan behandles i et foredrag som dette.
Jeg begynner da med å påpeke at i en eller annen form
bortsett fra rene småting — all befatning med våre vann
kraftkilder er inndratt under konsesjonslovgivningen:
: Vannkraftkildenes erhvery til: eiendom eller leie
deres regulering og utbygning produksjonen av kraf
ten eller om man vil opbygning og igangsettelse av det
maskinelle utstyr, som producerer kraften bortleie
eller salg av den producerte kraft. Overføring -av
kraften eller rettere anlegg av det tekniske apparat som
muliggiør kraftoverføring.
Stort sett må enhver konsesionslovgivning behandle
disse ting.. c o . | |
Men der må sørges for at grensen mellem de saker
som skal inn under det store og hoitideligste konsesions
maskineri og de som ligger utenfor dette trekkes ander-
ledes enn nu. Små erhvervelser, enklere reguleringer og
omsetning av mindre kraftmengder bør i langt større
utstrekning enn nu komme under enklere og ledigere
regler. Det praktiske livs daglige gang hemmes nu ofte
helt ungdig ved at for små ting er lagt under for tunge
og omstendelige lovkrav. Vi er dog ialfall på vannkraft
området ikke sådanne småfolk at vi behover å legge
høkermålet på oss der. ; !
Det er også en urimelighet som i høi grad unødig
hefter og hemmer, og der har utviklet sig et omstendelig
og stivbent konsesionskrav også til det maskinelle utstyr,
som produksjon og utnyttelse av kraft fordrer. Selvsagt
skal der veere kontroll av maskiner, ledninger o.s.v. både
under anlegg og drift. Men det er et sikkerhetstilsyn og
utover dette. er der ingen rimelig grunn for å kreve
nogen konsesjon for disse anlegg, hvor de er knyttet til
lovlige kraftutbygninger eller lovlig kraftleie. :
Noget helt annet er at transport av kraft utover eget
område er en virksomhet som kan kreve særskilt til
latelse. Her kan spille inn en rekke hensyn av almen art,
og det er derfor rimelig å stille op denne transportvirk
somhet som egen konsesjonsgjenstand.
En anke av særlig tyngdé mot de nuværende konse
sjonslover er at de likefrem ved sine ordninger vanske
liggior anvendelsen av energi. fra norsk vannkraftkilde
til gunst for kraft utvunnet ved utenlandsk kull og uten
landsk olije. Det kan påvises gjennem: en rekke eksemp
ler, men for å være så kort som mulig skal jeg her
innskrenke mig til erhvervslovens $ 22 som «om kraft
leie» bestemmer, konsesion for alle andre enn staten og
norske kommuner for erhverv av «energi frembragt ved
vannkraft» i større mengder enn 500 hestekrefter. Hele
det vidtløftige konsesjonsutstyr belastes altså herved den
energi som norske vannfall frembringer, mens energi
irembragt ved kull og olje kan selges fritt for alle kon
sesjonsvilkår. Der kan io ikke være mere enn en mening
om dette uheldige — ia likefrem meningslose og skade
lige — i dette forhold, Der kan muligens være adskillig
vanskelighet ved å finne brukbare regler her til avløs
ning av de nuværende, men det er ganske klart, at det
er maktpåliggende, ia nødvendig å finne dem. Elektrisk
kraft frembragt av norske vannfall, er et norsk produkt,
som lengst mulig skal ha fortrin for det produkt som har
utenlandske kraftkilder som sitt utgangspunkt —- ikke
det motsatte må gjelde. —
Om hvem der behever konsesjon er kort å si at alene
staten kan utfore enhver regulering uten konsesion, og
åt alene staten og norske kommuner kan erhverve og
utbygge vannfall og erhverve elektrisk kraft uten kon
sesjon. : .
Mange finner det helt selvfølgelig at staten ikke til
trenger konsesion, det er jo statens øverste myndighet
som gir konsesjon. Dette er dog. aldeles ikke en selv
følge: Det kan kanskje være det för statens erhvervelser
av vannfall ad frivillig vei. Men det er i og for sig sik
kert det riktige at statens utnyttelse av vannfall ved
regulering og utbygning og dens krafterhverv blir be
handlet i det vesentlige på samme måte som norske
borgeres og selskapers. .Den saklige dreftelse av de
momenter som taler for og imot bør være de samme.
Det gielder allerede nu for statens elektriske overførings
ahlegg og igrunnen også for statens ekspropriasion av
vannfall (lov av 6: iuli 1917). !
En fullstendig gjennemførelse av prinsippet er vel kjent
annetsteds — f. eks. i Sverige. Det gir renere linjer i
disse forhold og har likefrem praktisk betydning for ut
nyttelse av våre vannfall: -
At norske kommuner skal ha spesielle undtagelser for
konsesion for foretagender i vassdrag, hvor sådan ellers
finnes nødvendig, har enda mindre nogen rimelig grunn.
- Helt utelukket tira overhodet også ved konsesjon å
erhverve norske vannfall, regulere eller utbygge norske
vannfall eller erhverve elektrisk kraft utvunnet av nor
ske vannfall er fremmede stater og deres Rommuner samt
aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar,
korporasjoner og stiftelser, som har styre med flertall
av utenlandske medlemmer eller styre med sete utentor
Norge. Jeg skal ikke her komme inn på spørsmålet om
22. september 1931 TEKNISK UKEBLAD 2173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
