Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn - Stortingsmann Harald Halvorsen - Stortingsmann Svend Foyn Bruun - Rasjonalisering i Sverige, av Bk. - Rasjonalisering av svineopdrett, av Bk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Naturligvis løper dog en så gjennemgripende omdan
nelse ikke av uten ulemper. Det er således, især i post
vesenet, gått ut over personalets avansementsforhold,
idet man har avskaffet endel bedre lønnede stillinger og
latt folk i lavere lønnede stillinger overta deres arbeide.
Dette må selvsagt ikke drives for vidt, ti da får man en
helt proletarisert etat, som ikke har samføling med
ledelsen, og som heller ikke har interesse av at virk
somheten ledes best mulig.
Også anciennitetsforholdene i en etat kan i en over
gangsperiode influeres uheldig. Således i postetaten,
hvor man på grunn av innskrenkningene næsten ikke tar
inn nye folk. Vi har således i denne etat postelever som
er langt oppe i 40-årene, og gjennemsnittsalderen ligger
for elevene, såvidt jeg erindrer, omkring 34 år. Om
nogen år vil man da, hvis intet gjøres, så å si risikere
at hele etaten dør ut på en gang.
Hvad rasionaliseringen som system i sin almindelig
het angår, så må man ikke lukke øinene for at den
berører arbeidsløshetsproblemet nokså følelig. På den
annen side kan man selvsagt ikke holde folk i overflø
dige stillinger. Stort sett er det dog lettere å avskaffe
folk enn å skaffe overflødige annen beskjeftigelse. Og
man kan rasjonalisere så meget at man ødelegger en
etats posisjon og popularitet, nemlig når den drives så
vidt at etatens funksjoner ikke utføres som de bør. Når
man f. eks. har villet avskaffe postombering til kon
torene, så vil en stor del av forretningsstanden ikke ha
bruk for postvesenet, men etablere privat innenbys post
ombeering. Jeg vil også si at tidspunktet for en vidt
dreven rasjonalisering er uheldig, forsåvidt som titusener
idag ikke er istand til å tilgodegjøre sig rasjonaliserin
gens fordeler,. Og endelig må man ikke glemme at det
skal ikke bare være Staten og bedriftsledelsen som skal
høste fordel av rasjonaliseringen, men’ også arbeiderne
og funksjonceerene skulde se fruktene i form av bedre
lønn, mens den nu gjerne går hånd i hånd med lønns
nedslag.» ; .
RASJONALISERING I SVERIGE
En svensk fabrik som leverer kjøkkenutstyr
har søkt
ved. anvendelse
av rasjonaliseringens prinsipper å rette
på følgende mangler:
*1) Varierende tilgang på råmateriell.
2) Lite hensiktsmessig plasering av maskiner i fabrik
ken, resulterende i store transportomkostninger.
3) Mangel på planleggelse av produksijonen.
Nedenstående tabell viser de resultater de opnådde:
6 suso 31 29 17 45 %
’ Samtidig som utgiftene til lønninger blev sterkt redu
sert, gikk arbeidernes timelønn op med 5 øre pr. time.
Den totale nedgang i utgiftene var derfor større enn
tallene i ovenstående tabell viser. Bk.
RASJONALISERING AV SVINE
OPDRETT
Man tror i almindelighet at rasjonaliseringsbevegelsen
er begrenset til industrien i snevrere forstand. Dette er
imidlertid slett ikke tilfelle. I Nyseeland er der således
tatt til orde for å tillempe rasjonaliseringens prinsipper
også på et tilsynelatende så fierntliggende område som
svineopdrett. Idéens forkjempere hevder at svineopdrett
egner sig like godt for rasjonalisering som en hvilken
somhelst annen masseproduksjon, og dette må man jo
ved neermere eftertanke veere enig i. ; BR.
. Lenn pr. artikkel i årene: Nedgang i lenn fra
Ae 66 im E EE
1 ........ 50 317 33 _34%
ØT EE 40 35 34 %
I oooooo... 56 43 38 32 %
A SØn 21 22 14 48 % .
Kur e20 25 16 45 %
I
STORTINGSMANN
SVEND FOYN BRUUN.
Sjafarts- og fiskerikomitéens nestformann
«Vi står overfor en opposisjon mot rasjo
naliseringen».
I komitéformannens, stortingsmann sogneprest Tørr
ders fraver har vi henvendt oss til nestformannen, stor
tingsmann, skibsreder Svend Foyn Bruun, der represen
terer Vestfold fylke, valgt av høire. .
«Sjøfarts- og fiskerikomiteen har ikke hatt nogen di
rekte befatning med rasjonaliseringsproblemer, uttaler
herr Bruun. Men selvsagt foregår der også innen de
virksomheter som vår komité steller med, bestrebelser
i retning av rasjonellere drift på en rekke områder. Jeg
nevner anlegg av fryserier, innførelse av arbeidsbespa
rende metoder i fiskeribedriften, omlegning fra fjord
fiske til havfiske m. v. i
Prinsipiellt ser ieg det slik, at en gjennemført rasjo
nalisering bør få den virkning, at alle får det bedre..
Men på grunn av manglende forståelse, overgangsvan–
skeligheter m. m. står vi nu overfor en opposisjon mot
rasjonaliseringen av samme art som den kamp arbei–
derne i Lancashire reiste da spinnerimaskinen blev op
fundet. Og vi har jo ikke nu som dengang iomfruelige
land som kan opta den skare, der i en overgangstid blir
overtflødige.
Men ellers faller det mig naturlig å si etpar ord om
rasjonaliseringen i min egen bedrift, hvalfangsten. Og
da vil jeg si at det betydningsfulleste skritt på rasjona
liseringens vei som overhodet er tatt i hvalfangsten, det
er anvendelsen av ophalingsslippen på det flytende,
pelagiske kokeri. Dette har muliggiort en langt mer
rasjonell utnyttelse av det store og verdifulle dyr, som
hvalen virkelig er. Denne rasjonalisering av det flytende
kokeri blev først muliggjort da man fant på å skjære
av rorstammen og flytte styremaskinen ned i høide med
rorstammens nederste del, hvorved ophalingsslippen
kunde gies en langt mindre stigning enn det ellers vilde
vært mulig.»
: ”? : : ; ; . :v !
SR . ; .
: liT . vé,f;:,’v’?" eAa z ; j
; 2J 5> £ ; :
; n r nn :
RR SE t
; La Ae 4 E m : ;
% SE SE n a 2E :
a T - & æ ’s:’<<ä*’=;%""’—,’ P
i ; % H R p
;:;- e R R
F : —— Å ’v,’-.x:.(i;. A i
: L L Å d AR Ra ea
PE AN aSR o eSa R g a
H 11111 SSA N ERrd anE
n nnd iåaså h
: ; A RW a Var E bR na na
oRd l :%, s ISEI o oEd ra SR
: ii : M 0 ar
. ; e 11 I NSSA
Ra > MY n nn I
p a SO eer I
SR ; 2L A V 0 I
i A p PR 4 (,*ä&åw(»»,; . pr T DE I
< 3 a A eSMP 00 :
: p 2 MOO
0
H p N SRR SESEE E D
; i ANA g 4 R x—’v*,%c;.*;g: SØI LE
Ta na : ? PEEda ÖR SSSS Spd Ø)ä, Fa
: ; S RN A SRRr ed
;E, A R
;; £ D
p Nå EE SS 00000
Ha : ; A A SD
x ; . ; A LA å er
:R R N
bör TR köS les ER
ne arf A L A RÅ SR A
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 307
j
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
