Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn - Stortingsmann Oscar Nilssen - Stortingsmann Johs. Bergersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
STORTINGSMANN
OSCAR» NILSSEN,
Skog- og vassdragkomitéens formann
«Rasjonaliseringens fordeler må også
komme arbeiderne tilgode».
Stortingsmann Oscar Nilssen som representerer Hed
mark på Stortinget, valgt av arbeiderpartiet, uttaler:
«Jeg vil vesentlig holde mig til mitt eget område.
Rasjonalisering i jordbruket er imidlertid ikke et helt
liketil problem. Hvis man hermed bl. a. forstår overgan
gen til stadig mer moderne arbeidsmetoder og en mer
utstrakt anvendelse av maskiner, så vil dette ganske
visst medføre større fordeler, men også store mangler.
Under de forhåndenværende forhold blir kanskje mang
iene de fremherskende. Rasjonaliseringen vil muligens
bringe eierne fordeler i form av sterre og billigere pro
duksjon og mindre utgifter. Men på den annen side har
vi det vektige hensyn å ta til dem hvis arbeidskraft skal
utnyttes, og hvis eksistens er avhengig av skogsdriften,
skogsarbeiderne. . .
Man har f. eks. prevet rasjonalisering i skogdriften
ved at man enkelte steder er gått over til tømmerkjøring
med biler istedetfor den almindelige tømmerkjøring. På
den måte er småbrukere, hvis eksistens var avhengig
av temmerkioringen til en viss grad satt ut av spillet.
Dette var bare en antydning av de vanskeligheter som
en ensidig rasjonalisering vil medfore. Det er ikke der
med min mening å si at biltrafikken bör stoppes.
Jeg har hørt at man på et par steder har forsøkt å
bruke traktorer i skogdriften, altså i selve skogen. Det
har jeg her i vårt land stort sett liten tro på, idet ’ter
renget neppe egner sig herfor. Men skulde det bli almin
delig vil det selvsagt forverre situasjonen i skogdistrik
tene ytterligere. Der blir da enda mer uutnyttet men
neskelig arbeidskraft. Hvad maskinell drift av tøm
merhugsten angår, anser jeg
’ den for lite aktuell, da
det vel neppe kan bli spørsmål om å anvende dette i
nogen større utstrekning.
Hvad skogdriften angår vil ieg konkludere med, at ieg
ikke er sikker på om en vidtdreven rasjonalisering i vårt
land overhodet kan gjennemfores. Blandt annet fordi
skogene hos oss vesentlig består av småstykker. Der
imot er det mulig at rasjonalisering med hell kunde gjen-
nemføres for de større skogkompleksers vedkommende.
En modernisering av bedriftslivet på dette område vil
medføre øket arbeidsløshet utover bygdene. Hvis ikke
samfundet tar konsekvensen av en gjennemført rasjona
lisering og sørger for å anvende den ledige arbeidskraft
på andre områder, vil den ialfall i skogdriften — gjøre
mer skade enn gavn.
Skal en effektiv rasionalisering ’av bedriftslivet gjen
nemføres, må det sørges for at den fordel som rasio
naliseringen muligens fører med sig, også kommer ar
beiderne tilgode.»
STORTINGSMANN
JOHS. BERGERSEN,
Sosialkomitéens formann
«Å motarbeide rasjonaliseringen er å
rende hodet mot veggen».
Statsrevisor .Johs. Bergersen representerer Østfold
fylke på Stortinget, valgt av arbeiderpartiet. . På vår
anmodning om en uttalelse om rasjanaliseringens so
-
ciale side, og de konsekvenser den kan tenkes å få
for samfundet, uttaler han:
«Ser vi på situasjonen slik som den ligger an idag
må rasjonaliseringens sociale følger vel nærmest bli øket
arbeidsledighet. Men som system og i det lange løp
skulde rasjonaliseringen jo slett ikke bety arbeidsledig
het. Den skulde bety at io dyktigere man blev’til å pro
dusere, jo billigere blev produktene, og det skulde virke
tilbake på samfundslivet slik at det blev billigere
å leve.
Den skulde være et samfundsmessig gode, idet jo billigere
produktene og io kortere arbeidstiden blev pr. produk
sjonsenhet, jo fler skulde der bli adgang til å fordele
arbeidet blandt. ) :
Rasjonaliseringen skulde således komme menneske
heten tilgode, og det vilde derfor være uriktig å være
imot den. Men det er maktpåliggende å finne former for
utnyttelsen av dens goder. Foreløbig må den vel sies
ialfall delvis å komme kun arbeidsgiverne tilgode, særlig
da de store industrier og truster. Men den kommer jo
også allerede nu samfundet tilgode i-form av billigere
varer.
Feilen efter mitt socialistiske syn ligger i, at vi ikke
først og fremst produserer efter behovet, men at den
eneste foranledning til all produksijon idag er fortjene
sten. !
Stortinget har ennu ikke stått i den situasion at det
har måttet ta standpunkt til rasjonaliseringen prinsipielt.
Og jeg kan ikke på mitt partis vegne si noget om hvor
dan det vil stille sig når den tid kommer. Men min per
sonlige mening er at den ting å gjøre motstand mot
A
R R
-x«”&.r:*i;i??&’»fåäå&,’it*;ä%äi;’få%ä?j%))äåä;ä!&%ä?gää&;
ESA MD BA RRR
S å =;>x.:x-’7-=az.»æ*.i*e»’xä’!.&?*å??fs»wa«’!%ääår&
LRe ’;’”;äi;z*l%—;gsa-åå;?x.z.;æäääå;å*»*å;äz*é;wé:izeäsé
A A 5x—,a;æ BA »xovr«
ee A VR A X.hæéx(r»,.—.q ER An H F
M R å »’”»*Måäz;;n.f?gä»%åäw&«é&
N k SAS ei e- l *f;’.’i*’åi*q;x-fs S eli,s?’*.:—’—*’,;i*_.äxälq_(i»&’zå’*_;.;jk&;;’ A
STREL MS D å b ier TRr tn KV e ««3.:..=.<x(i.iv<xc, a i
S å : Mx%s;xqäiæ*g*»e»;w;%äé
I AS b f».f’”,’*-,?«: ,.«:.;..«.X.-.-:;.».;.g.g, S ’a:’?=’.”.’:z*.*’<’»*.»*’€%äri! MSN
PE SYA AsA Ara Määsä«v»,*—;*
E PRa a_-åsa;.’zvfa.:’*».fr-:*-’.. SN %mew%%»a*
N R N SRR ll _f»—;,x’a_:a—.&—3_::;,;;w&-j;&.;&:.y;%&&h—_v:»:—v
es k 2 SSA F 2E A F
; Ns p É A a ar å A *»xåä»xg&zx*å* S
e N n aez%åxxä
c A R A F A & N
:: IE N - RRR SK V :’g%ft;a**åzr:**:s;%e??*’*
s Z A D
2 0 R N S
A SS ;»M&*Å»%&
BA 0 Re_åå"åz?%?å
l: e e Yx*z*% yx(qg*;r:äx»g Å
:. + SN SA :s’-..—:v.»:.c-—-:-w..»-c.-*–—::;. EE SA -
. C SRR Ea a P 3-’:-*&-1.—*%:*.—*33&3&;:;52;«& Ø
: 2 0 Eå «* %*»»:w:z;g;:-.—f;-_,s;g»s.%-c,
Ms S Å R ,—z EE d
! D > FD epå A A
x X Å*(v*,,(,xg)w;å.
” SV »»Ä—!—f»å%*(%_
: : SRS NRPSR . E
p **Nsäva*»» 0 ?*%%;å%
v Å æ & «”<v« A
T ;
o S TSR R S
- sR R R V**x&é*?ä* r
; sn Sa ATE S*x Å Q*»y e S
: Å å 000 EA Ö
; ; - e W&>xz)qf%4 Ä
: SEE ms,xg%g,x;***f *—s,,("%x»f,_i, N
br Æ g?äeä?*g*** Ä wg&&mieägr
AED E SE RSS
: S 1 A 0 .—’&&f—m._.,x,-_—.».::».:?:».&å?—v,—vz
Möa Aå & Å Sö SE e
: s : N s *’»i&;»x%**%*rgåå
- "x ; S &auä»,sgäå;&»
: 1455 R : S %&**3”"*
Hu Å J : Å%%—*%W
LE v v g|- ; 0
: ; tA j .. å :
: 0SE . | era
La &L A M i
KÆæ ls . N
Å *_, p : : W
o L F
E å
R N
U,)(Mx>;(:>h REP RDEa G
es ’x*x*xnuw’(*v—?wp SE RSAS n A
AAS ea ; a _"*-;-’.5.—_1::;».,’v’_:’ij*:":’*i’;:’f.i_=—’;’_I;;;:;’;:.—=F’Z:—5:15:2(’5.::;”—:;5;;’;"
DIE een IIP A
E
L T ee
DE RR j H -t:**,t::’.’:—.’..:v..’==.,»;.z"=å-—..;*.-—=–==;=:;=;:==»es.;:.::’:e;;-:::-:a;:;:ä::;—!
SRG N RRR SRR . SOS
’%**å*?åi»å**?i:g% A 11 DEE SA ÅEtR RRR
B1 n ]
eS : en r R: M EErA TVE
A
V
A Nd S ; 20 SI” s t E
:’..*:=»:’s’==3’-’:’5:”—’-&&:%5:::*:*-;.—:.x_:;.-*::’i’:,?*i:?f:*_ S V k LL nls”r RG eER
F S n R
Pr e .L a s pr e
l*x%”*å&*»*q?f I gn R a :;;;-;=s;;;;—s/;f;:q;;;;;;;*-*;.::a»t-,.:å;—;,-—:.–.a;;_::e.z».i
L E Sa ee | HPr A
Ae SS nd pNå P a —
SSEPE OHE
1n A S
’g*å?»,l,&*.äg;bg öo RRS SRS ÖR en *wsu_
A å *;)äåä_—& (æ*u
»*»æ”&lä"*&äæ Å e E J
«gunø;»cg,*;*» j — P x«*»*?*xigö*zåä*e?
Kr a s B
D KAHQ«H A
**—so?**w:;«æi R p p
B m RRM BE E AN nr _;—:»-52:-=.=.::._.’»55.;;:?:5-;:_—’:3;.;.:x.:g;..;-’-»:;:::-&:;—;-xiräe: SO
FI SESSS RR ESA AN R R en SSRRR Sär SS Rn
*Q,Amå( ar e A Mo
pEe rN SSS SSS R o + , ASS SOS R SRS E
o e 2 E an A R
1 Å 0
F SAL AAg SEEARE SA in -o
,.U:äå*g b A ’:;s—:.—t.gz»—;:/,’;,«;;xj,gg;;-«jå"i’
»&?*:é»x £ Ko mm eel S
p i,å”(?ä*”" p M A ne 000
LA AEa+ n n S Hr E a
L ar ; o eå : IRR
såe;:gåv**?f%*iz D a A N LE
FF *.f.’*’,_»é:%%,"’.(’;’:"v_".’ S : å F sRa AN SEE
A ar MAE m A ,
Baar R AM DSE ed a
g.å..%ä,*au E a PE Rn AN O Ne
FRDaaa lr urar
c "% enn R h SN H å Fra
å;åå?;fi(??;_",v tn Rn GR g s z
SO R J Er se g nnn Pr FvA
PRIa A 5- Tr lr SOnTE R e o :
ö > A GH A aMÄ ST K
me€ 3 f’::.r’.’xr*.,’:".." å RT L
308 TEKNISK UKEBLAD .Nr. 27– 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
