Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn - Stortingsmann Johs. Bergersen - Formann i Arbeidernes faglige landsorganisasjon Halvard Olsen - Rasjonalisering i Grekenland, av Bk. - Transportbane i Hønsegården, av Bk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rasjonaliseringen, det er noget av det samme som. bom
ullsarbeiderne i Lancashire gjorde da spinderimaskinen
var opfundet. De ødela maskinene. Rasjonaliseringen
må bli til fordel for menneskene og samfundet, det er
bare spersmål om hvordan vi skal komine over de mer
akute vanskeligheter. Ett av de midler ieg holder på,
uten at jeg tor si at det er partiets mening, det er å
gjøre arbeiderne interessert i bedriftsledelsen. Men de
forsøk som hittil er gjort i den’retning tror jeg er gre
pet noe forkieert an, idet man har ordnet spørsmålet
på den måte at man har stipulert en passende lgnn plus
en viss procent av overskuddet for arbeiderne, men sam
tidig har man boldt dem borte fra enhver feling med
ledelse og ansvar. De har ikke fått vært med å bestem
me, har ikke kunnet oparbeide nogen samfelelse med
bedriftens tarv, og betrakter derfor andelen i utbyttet
mer som en gave de har fått. Skal saken kunne gjen
nemføres, så må arbeiderne bli interessert i og få andel
i ledelsen, de må kunne følge bedriften og derved selv
kunne danne sig en mening om den kan gi dem øket
fortjeneste eller ikke. Og når man først kommer så
langt, er arbeiderne fornuftige nok, og de forstår at hvor
intet er, har keiseren tapt sin rett.
Jeg har vært med på å sette igang etpar bedrifter
på dette grunnlag. Den ene er en trelastforretning som
selvsagt går dårlig på grunn av koniunkturene
det gjør
io alle forretninger i den bransje nu. Men den annen er
den bedrift somdr. Anderssen Års og jeg har fått igang
oppe i Bogen, og denne bergverksvirksomhet går godt.
Jeg vil ikke si at dette er veien for industrien. Men
det er ett av midlene til å motarbeide rasionaliseringens
folger i overgangstiden. Der er endel bedrifter som ikke
vil kunne gå på annen måte enn at samfundet hjelper til
med å få dem satt igang for arbeidernes regning. Der
?/ed vil man kunne avhijelpe en stor del av arbeidsledig
heten. É i
Jeg vil slutte med å si: Å tenke på å gjøre motstand
mot rasjonaliseringen er det samme som å stange hodet
mot veggen. Opgaven nu blir derfor å søke midler til
å lindre de skadelige følger som melder sig til en be
gynnelse, uten at jeg idag har oversikt over hvad og
hvorledes dette kan tenkes gjort.» | s
RASJONLISERING I GREKENLAND
Grekenland har i de senere år med megen energi tatt
op såvel det teoretiske studium av rasjonaliseringen som
den praktiske gjennemforelse i industrien og annetsteds.
Forelesninger over organisasjon og bedriftsledelse blir
gitt i alle de økonomiske kurser ved de høiere skoler og
gymnasier og ved de militere akademier. Ved institut
tet for økonomi og handel i Athen har.en av profes
sorene i bygningsingeniorfag holdt en rekke forelesnin
ger over videnskapelig bedriftsledelse. Ennvidere har
den polytekniske forening som blandt sine medlemmer
teller sågodtsom alle høiere utdannede ingeniører i lan
det, nedsatt en komité for videnskapelig bedriftsledelse.
Denne komié har allerede bl. a. rasjonalisert flere indu
strielle företagender og offentlige etater, f. eks. de greske
statsjernbaner. ; a
Regjeringen er meget interessert i rasjonaliserings
spørsmålet og finansministeren har igangsatt et spesielt
studium av rasjonaliseringen for å opnå enklere admini
strasjon. Ennvidere soker regjeringen å.utvide arbeids
området for den ovennevnte komité nedsatt av den poly
tekniske forening ved å istandbringe samarbeide med
representanter for andre okonomiske og offisielle orga-
nisasjoner. | Bk.
; TRANSPORTBANE I HØNSEGÅRDEN
I Tyskland har et hønseri med en besetning på ca.
5000 høner nylig installert et utstrakt system av trans
portbånd. Burene har nettinggulv og transportbåndene
som er plasert under dette, brukes til å transportere
eggene og gjødselen. Ennvidere er der anlagt transport
bånd som automatisk fører føden til de forskiellige bur.
Likeledes er der kanaler for rindende vann. Bk.
Å;
RASJONALISERINGEN
Av formann i Arbeidernes faglige landsorganisasjon,
| Halvard Olsen
På Arbeidernes faglige landsorganisasions kongress i
februar 1931 blev også rasjonaliserihgssporsmålet, og
fagorganisasjonens stilling hertil, behandlet: |
Kongressen sluttet sig til den utredning og det for
slag som blev fremlagt av sekretariatet, og som trekker
op liniene for fagorganisasjonens syn og politikk i dette
aktuelle spørsmål.
Fagorganisasjonens opfatning er, at en rasjonalisering,
som tar sikte på å hoine produksjonen ved en forbedret
teknikk og en bedre produksjonsorganisasion, ikke kan
forhindres. Denne rasjonalisering går sin seiersgang
over hele verden. Men det er ingen tvil om, at rasijonali
seringen medfører tildels betydelige ulemper for arbei
derklassen. Mange arbeidere blir overflødige, de skiftes
ut av produksjonsprosessen, og den menneskelige ar
beidskraft erstattes av mekanisk kraft. Den voldsomme,
kroniske arbeidsledighet, og den gkonomiske krise, med
fylte lagere i en rekke produksjonsgrener, rammer hår
dest den lønnsarbeidende klasse.
Fagorganisasjonen hevder, at rasjonaliseringens ulem
per må man søke å overvinne ved at der planmessig
arbeides for å innføre en kortere arbeiastid, som står
i harmoni med produksionsteknikkens fremgang. ;
Videre må de arbeidende massers kjøpekraft styrkes,
de reelle lønninger må heves, således at de varer som i
stigende grad kastes ut på markedet, kan forbrukes.
. Derfor er den linje, som tar sikte på å redusere ar
beidslønningene, og massenes inntekt, denne linje er i
strid med selve grunnideen i den verdensomspennende
råsionalisering. Hvorfor skal der produseres mere og
bedre enn før, hvis det ikke er for å sette folket istand
til å forbruke flere og bedre varer? Hvorfor skal mas
senes kjepekraft reduseres, gå ned, samtidig som pro
duksjonsevnen og produksjonsmengden stadig går op?
Den nasjonale arbeidsgiverpolitikk, med hensyntagen
bare til de snevreste privatinteresser, er den alvorligste
bremse for rasjonaliseringen, og den største hindring for
at rasjonaliseringens fordeler kan komme det arbeidende
folk tilgode. ;
ea t V EEee
M ??&3%5 v Mgm%f&mm;,g, s p
,:;gwg%%;Å’# E %faåa;’gg%
j A øWuan rl A E 6 E EE
R
AEE TR VEDL L
TT MA E ARE ASYRÅSG VR
SEr
na ’*5% eAP M]
ör åffäg pM E
p %—3-)?’3?:*&«"*—5.5*;%”9?iä—ør’»f*-’??’”’3?-s’:;-ø—,:é:»»*«äxf–,’: Æa T
A
ED ERR TKELE
I KR E AA K EE M
Vd "*’*-’”.):”&*/gxfé—’å»’t’»*—5’??2-":—’ % A RE L0 «ä*f”-»— STr SRRD
po %x’*&**-z-,x 0505 0 gR SN SRG Eis n AER
eSSda SRR ATARR a M gR RR
EOLPT ER dad la IIs eER R
ARR ASS DAN NDE Mgunn, RR ÖR E sn A s CEE ér;;é: ARE &FA g FSEE
RE A L PT l ea la -.;.f.#;w-å* ø-?*:å.&".»’—ff.”å%%—;z*’
G rkA SR
m E Ø
. RLG lar
P LAA Vn a LSA 5
.Å),å*;»*f RA bör
skr a 3»&’-32’(*7”"”’ ev å
LD EE pa p
eETaM eeaaa s R i ::-’2**&1*»?3’3&&%*5»’&’»’—2?3*4*1—’ 3
p ; %—3«; E
A EA 10 RKE år AA
A L RM erER
A REP EN sord AR Te
Ud da SRR ER T o ]I0 P DTx 3’—3?3?/’*’*;,,:52
ob an E å S LRE o ’:;’;é.%;i’«:’zs’;::’—f:»;;flfåéä&?fw
ÅR JIE Sa
n A EE n R O otT A a ANA
B n A M > R RRR tn snEI LRDI AER SRR SOO
dra ika : RRR EST R N SA
E er + e E A
öra a N S EE
SRSSe A
$ VR å—RTRUDD A 068 > örd
LE u - A J
a TE
arar V mn le E M K A
T EK E
L
E D l SSS SASSASe
Sar ära e Å ler d nn & TÅ IREE iA
RRra . ER r G A Aar
rara LE p NIn L DRL ARE E SSr
AK
m ESP — TR se Sr N T
År ]
PR RT A TR R : sn A
een e0 U e V å a
EE SEM
E t 7 ; DP Cp ee l a
Enna nr r RRT å 66 D t ara SR AaA l e |
åe SEE
EL L D å P frin bE Nad
Æ ,»3;1»».:;—:«3?,’ 4 3 AE VE tgr
NT gr
.k’_;») ina ",J:a-o’l’ "; os ”;:f"’?u *,? :x; p
SE P - A PEE n SÆ E
å
Pr AR PT Sa VAT "å FI rnn KÅ R V -
bt L dar FRS AN å R RRT
V I ÄNEIMSEEA EdAN
k
d d Enar lsE AEE R pp r SDR TE
o Fra AE SE AR S SÖEEVr EE g
tD R IT EI S oda SVREN A
L E V A T
AAUE AE drd
e een Ø Å . Pa V Rna Sr SRR Ø LI D]
Dn e15 AER Ra A HRT N PRra AE T
SE RÖEr e lad M SEE N VE Ca 2 X
le S SeA a RE te P A H ] E
ERR e
A p RE E E A eee S LØDSØ A
A A R S : RRR c
Ske Å : ESr n BES0 3 H e
RRR
a L M 5 e)LR
i
Lv
ST
i R
Ö Å
4 AT
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 309
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
