Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Uttalelser om rasjonaliseringen av kjendte menn - Direktør i Norsk arbeidsgiverforening Finn Dahl - Direktør i Norges industriforbund J. Throne Holst - Rasjonalisering av landbruket, av Bk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RASJONALISERINGEN
Av direktor i Norsk arbeidsgiverforening, Finn Dahl
Herr redaktør.
Det emne De har bedt mig å si nogen ord om kunde
kreve en hel avhandling. Det er klart at for den opgave
Norsk arbeidsgiverforening er satt til å vareta, spiller
rasjonaliseringen stor rolle. Det nye og for få år siden
ukjente ord, er blitt mer kjent enn kjært ved forhand
lingsbordene. :
Spørsmålet om rasjonaliseringen, dens virkning for
lønns- og prisnivå og dens betydning har mange sider.
Som enhver reform som tiener til å gjøre fremstillingen
av produktet lettere og billigere, vil den naturligvis gå
seierrik frem overalt. Sett på langt sikt vil det være
kulturfiendsk å prøve å stanse dens fremmarsi. Men
det lar sig ikke nekte at den medfører adskillige vanske
ligheter for arbeidslivet der hvor den kommer brått og
voldsomt, særlig for de land hvor forstyrrelser i mynt
systemet og andre følger av efterkrigstidens vanskelig
heter har gjort sig gjeldende.
I sin virkning har jo all rasjoalisering det resultat at
varene fremstilles raskere, billigere og i større omfang.
Dermed skulde produktene kunne nå et større publikum
enn med de høiere priser. Og med denne utvidelse av
produksijonen vil der da påny skapes sysselsettelse for
den arbeidskraft som i rasjonaliseringsøieblikket blir
ledig. De land som derfor har kapitäl nok og social
elastisitet nok til å gjennemføre en rasjonalisering hur
tigst, vil derfor være foran i konkurranse for en stund.
Men de vil også tvinge andre land og konkurrenter til
å følge efter. De land som blir liggende tilbake får føle
den bitre erfaring som skapes av ulønnsom produksijon
med sviktende avsetning. ”
Rasionaliseringen i Norge er muligens kommet for
sent, hvilket forhold bidrar til den vanskeiige stilling
industrien er i. De tunge økonomiske tider vi har gjen
nemlevet har ikke tillatt den riktige innstilling mellem
arbeidslgnn og prisnivå. Når rasjonaliseringen stiller sine
krav til bedriftene, trenges der ganske store kapital
utlegg i forbindelse med senkning av produktprisen. Mot
denne opfatning gjør gjerne arbeiderne gjeldende at de
vil ha sin del av den økning i økononomisk produktivitet
som rasjonaliseringen efter deres mening skulde tillate.
Men dessverre, forholdet er ikke slik, den økede avanse
som arbeiderne tror rasjonaliseringen tillater er forlengst
slukt av prisfall og økede rente- og amortisasjonsutgif
ter. Dette forhold har naturligvis vakt visse vanskelig
heter under de pågående tarifforhandlinger. Men disse
vanskeligheter bør ikke avholde nogen fra den vurdering
Mra BE . 0 bn Æ
iAA A A
. j É bö SR ?(1 * < T
> . LR : n n lFa ST
” . Sæ A S
- :ØØ Å va
Å : MV 2 A
åei Å J B x” * M
. A j hee r e
| N SS 0 r RR
e : J0 SSS MI
os ; DRR | R 2
t 3 RRar l SN
3 : sr
R s . N
- F *:-:’»Q—;-*N&Xå-. BTP E
. å : : - —:*.’-:,I-,&*åä.zA.«’j;S»g(’rj’feg*-Å Å a E
SS n n bö
” o Nnn å *’**&i’ n i
N 1n LL ” HD
: | ; RSa xäiää T
; . IR A SSS A aa
v e s LL n e S
r- a K
E P AK
| R A
Øsi E .
j d SEE L :
Nt . .
L $ ST v
mör L? rd X 00000 ØT A "eä*%å*—&z&.SØ
SE ”R N
SE s Æ E V A
R S S E A E
SR s oc ER "&*?;*%Y
STE s E R en
KE Ø Æ 0 E r :’ox’%y AS
SE d . Qx;%:s;* —3&3*’
a 00 S 1
p A S R *(—*Å*ä*** D
p SEE ; L eSE SRS
FSE - S e a
B R å RRR RRT SE
= J .
0 a e
BR F käq&»u sJRLo BE SSA
L* R E
EK E ; Iåk
av rasjonaliseringen som turde være den riktige: Tross
vanskeligheter i den overgangstid den krever innebærer
den ved sin senkning av produksjonsomkostningene
sterkt virkende faktorer til å nå det fall i priser og den
okning i forbruk og omsetning som er veien til varig
økonomisk bedring for de civiliserte industristater.
RASJONALISERING
Av direktør i .Norges industriforbund, disponent
J. Throne Holst
Rasjonalisering er ikke nytt, men den skarpe konkur
ranse og den utviklede teknikk har gjort at man nu mer
enn før må sette all kraft inn på å minske den anvendte
arbeidskraft og driftskapital pr. produksjonsenhet. For
at det samme antall mennesker skal få beskjeftigelse må
altså produksjonen økes, hvad der igjen er betinget av
øket forbruk. Rasjonaliseringen må m. a. o. gå hånd i
hånd med et stigende forbruk, — d. v. s. stort sett sti
gende levestandard. For å opnå de stigende forbruk
må rasjonaliseringen efterhvert som den gjennemføres
komme forbrukerne tilgode i form av lavere priser eller
høiere reallønninger, — eller begge deler, således at
hele samfundets kjøpeevne økes. Hvis rasionaliseringen
ikke på denne måte kommer de mange forbrukere til
gode, vil den øke arbeidsløsheten. A
Den skarpe konkurranse har skapt rasionaliseringen
og rasjonaliseringen har igien oket konkurransen. Der
stilles derfor stadig større krav til dem som arbeider
i industrien og på hvis dyktighet industriens fremtid
må bygges. Det er ut fra dette at man må se de bestre
belser i tiden som går ut på å lette industriens arbeidere
og funksjonærer adgangen til å gjøre sig økonomisk
interessert i bedriften, for derved å øke samfølelsen og
samarbeidet mellem bedriftens ledelse og dens arbeidere
og funksjonærer.
RASJONALISERING AV LANDERUKET
Den belgiske nasjonale komité for videnskapelig be
driftsledelse har nédsatt et utvalg for videnskapelig be
driftsledelse i landbruket. Utvalget har fått i opdrag å
studere spørsmål i forbindelse med rasjonalisering, spe
sielt med henblikk på arbeidsledelsen. Som formann er
valgt direktøren for landbrukshøiskolen i Gembloux.
lfølge et foreløbig program vil komitéen spesielt studere:
den tekniske utdannelse i landbruket, lønninger, arbei
dernes deltagelse i overskudd, fastsettelse av standard
prestasjoner. å BR.
B : Y SN
M! å :
;. p 3
ee ; å
P Å å
| p j
;pø Ø |
: en EE :
eR S ;
: R Ø
$ p
: : e - RRR EET :
SSS SRS M
t 2" p mSN
1*%.::;""”’*”’ MV S
SA e A
:å p ,
p | 0 ;
p e
i SA ;Rig;v SO :
Pa LL e e
: ) a a
: : S
; LL Y en å
:: S .
% å K : /
: J H R Bu An I
| Ae R
Å| e å
ØØ AL E p - ,;;uvk
0 - A00 A*N
: FNgAS x*å&’xn H oö £ År*”eif;’*’,?***
a E A 33’3;»’;-:"?"’:???rääfeäiå
f AE OTRRAS SEE aRSE ARSSr SRS ÖRD A ”
1 £ ",X:-v;.f*;éåä”xf??..ä«.?33—.;” p A
Le HT N »-.»«;—-.—..—g..;—.—:.ex.-x-.,w;?-.*a—n& Öa å
”*«W)rm R F
Da
r RR ES
310 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
