Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rasjonaliseringen i den tekniske undervisning - Bergens tekniske mellemskole - Trondheims tekniske mellemskole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Rasjonalisering som selvstendig undervisningsfag har
vi ikke ved vår skole. Derimot er de forskijellige lærere
i de tekniske hovedfag fullt opmerksom på den stadig
stigende betydning rasjonaliseringen må tillegges i den
tekniske, særlig i den verkstedtekniske, praksis og videre
betydningen av at elevene lærer de hovedtanker å kjenne
som ligger til grunn for rasjonaliseringsbestrebelsene. I
de tekniske hovedfag tar derfor lærerne anledning til å
komme inn på disse spørsmål hvor forholdene ligger til
rette herfor. Særlig er dette tilfelle i den mekaniske
teknologi, hvor man benytter anledningen til såvidt tiden
tillater å behandle rasionålisering belyst med eksempler.
Det er de respektive faglæreres mening efterhånden å
utdype behandlingen av disse spørsmål såvidt tiden til
later og i den utstrekning passende stoff for undervis
ningen heri oparbeides. : .
TRONDHEIMS TEKNISKE MELLEMSKOLE
Av direktør Haakon Christiansen
I anledning Deres ærede av 23. og 28. f. måned tillater
jeg mig å fremkomme med en redegjørelse for vår sko
les program angående undervisningen i verkstedsorgani
sasjon og rasionalisering. | .
De tekniske skolers undervisningsplan forutsetter at
der i de teknologiske fag for de forskiellige fagavdelin
ger gies undervisning i de viktigste materialer og verk
tøi som anvendes i teknikken samt de benyttede verktøi
og arbeidsmaskiner etc. Enn videre gjennemgåes de for
skjellige verksteders anordning og innredning, likesom
undervisningen får en verdifull stette ved en rekke eks
kursioner til verksteder, fabrikker og industrielle anlegg
i drift, til bygninger og andre tekniske anlegg under
opførelse, til kraftstasioner, turbinanlegg etc.
" Enn videre gies: der under fagavdelingens hovedfag
(maskinlære, elektroteknikk, husbygning etc.) undervis
ning i kalkulasion og driftsregnskaper, omkostningsover
slag, arbeidsbeskrivelse etc., belyst ved eksempler og
erfaringer fra det praktiske liv.
Men ved siden herav har forstanderskapet for Trond
heim tekniske mellemskole besluttet å supplere under
visningen om disse for vår teknikk og industri så viktige
og fundamentale spørsmål ved et specialkursus i under
visningstiden for de forskiellige fagklasser.
Spørsmålet om et verksteds eller en moderne teknisk
bedrifts innredning og organisasjon er av vital og av
giorende betydning for at vårt lands industri og fabrikk
drift skal kunne hevde sig i konkurransen med utlandet
U”R
O
BA . Å
B
| S EG
2220 R
LSSSEERI e
A å
’ KER ’
% A : - ;
| es E a
| SRS
” : po
a
pr d AR s p
FI - J É 1
å;ö $ H £
pÆ å p
S Mr Å å RSE
: 3.**gB: Å å(—;»s%& E - ee
TNI 0 L
å A
P N
N A e A &
D B A S
og på samme tid skaffe trygge kår både for arbeider og
arbeidsgiver. ;
Det er uomgijengelig nødvendig at man felger med
her, og man må søke å utnytte de erfaringer som de
toneangivende industriland har høstet ved efterhvert å
sørge for en planmessig rasjonalisering äv verksteder
og tekniske bedrifter.
Det må derfor kreves at de unge menn som studerer
til ingeniører og teknikere får undervisning om disse
spørsmål først og fremst av skolens egne faglærere men
også av spesiallærere med rik fagkunnskap og praktisk
erfaring. Derved vil bedriftene efterhvert få bedre be
tingelser for å kunne hevde sig i den stadig skarpere
konkurranse. !
Ved Trondheim tekniske mellemskole har diplominge
niør Birger Solberg i de to siste undervisningsår /holdt
en forelesningsserie i moderne organisasjon, spesielt for
verksteder. Kurset varer ca. 20 timer og besøkes flittig
av skolens elever, likesom der er anledning til å påhøre
disse forelesninger for tidligere uteksaminerte teknikere
og andre interesserte. Forelesningene har i hovedtrek
kene vært holdt efter følgende plan:
1. Fabrikkanlegg, arrangement av bygninger og ma*
skiner. Transportanlegg. Gjennemgåelse av prinsippene
for massefabrikasion, seriefabrikasion og blandet fabri
kasjon. | : :
2. Verktøiavdeling. Plasering, arrangement og organi
sasjon av verktøirum og standardisering av verktøi.
3. Lagerarrangement og organisasjon av lageret. I
forbindelse hermed gjennemgåelse av produksijonsplaner
for fabrikk og lager.
4. Arbeidsforberedelse. Beregning av arbeidstider for
forskjellige arbeider og i de mere almindelige, arbeids
maskiner støttet av fiflere regneeksempler.
5. Arbeidsplanleggelse. Giennemgåelse av de alminde
lige organisatoriske hjelpemidler for fastlegning av og
kontroll med arbeidsgangen for forskiellige bedrifter.
Giennemgåelse i detali av hele organisasjonen for et
almindelig norsk mekanisk verksted støttet med eksemp
ler. i ;
6. Kort resymé av Taylorsystemet og den senere tids
utvikling i utlandet med litteraturangivelser.
7. Kort gjennemgåelse av prinsippene for «Tidsstudier»
og deres utførelse. e
8. Giennemgåelse av prinsippene for selvkostendebe
regning. Kalkulasjonsgrunnlag for beregning av selv
kostende med eksempler fra et almindelig verksted.
Forelesningene har vært ledsaget av en rekke lysbil
leder fra bedrifter i inn- og utland. a
Der blir vel her nogen doublering av de forskiellige
emner. Men nettop dette vil bidra til at stoffet fester
sig bedre for senere i livet å kunne nyttiggiores med
desto større trygghet.
Ved en eventuell omorganisasjon avde’tekniske mel
lemskoler må man være opmerksom på spørsmålet om
undervisning i rasjonalisering. Faget mekanisk teknologi
bør gies en bredere plass enn hittil, ihvertfall for maskin
avdelingen, likesom der bør knyttes industrikurser og
andre tilleggskurser til skolene. Den nuværende plan gir
forøvrig adgang til dette. Vår skole vil ihvertfall såvidt
mulig søke å følge med i utviklingen på dette område
ved årlige kurser i rasjonalisering og verkstedsorgani
sasion, idet vi vil søke å knytte til skolen spesiallærere
fra bedriftene. ;
I det hele tatt bør de tekniske mellemskoler legge sta
dig mere an på å komme i nær kontakt med den tek
niske praksis. Derfor bør også undervisningen i øvelses
laboratoriene til enhver tid følge med i utviklingen, sam
tidig som, disse laboratorier alltid har et tidsmessig
utstyr. |
De tekniske mellemskoler har nu snart virket i 20 år,
og i denne tid har teknikken fortsatt sin raske utvikling.
Det kan derfor muligens være enkelte ting ved under
visningsplanen av 1911 som fortiente en revisjon, så at
våre mellemskoler ennu bedre enn før må tiene sin vik
tige opgave å utdanne for de tekniske mellemstillinger
for vårt lands mangeartede teknikk og industri.
312 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
