Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Jordbrukets mekanisering, av M. Langballe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det moderne jordbruk blir stadig mer og mer meka
nisert. Mekanisering, rasjonalisering er jo løsenet for
tiden, og særlig i de siste årtier har arbeidet hermed tatt
fart også i jordbruket. Det er for en stor del arbeids
forholdene som har fremtvunget mekaniseringen. Såvel
vårarbeide som innhestningen er utpregede sesongarbei
der, som: må foregå i et begrenset tidsrum, hvor antallet
av effektive arbeidsdager ofte blir ytterligere redusert
på grunn av uheldige værforhold. Om der er tilstrekke
lig tilgang på menneskelig arbeidskraft, så er det der
med ikke sagt at de arbeidssøkende har den øvelse og
manuelle ferdighet som kreves selv ved de jordbruks
arbeider som skulde synes å være så enkle at nær
sagt hvem som helst kunde utføre dem. ,
Lå oss ta et arbeide som grøftegravning, drenering,
der ’som bekient er nedvendig- for jordkulturen — et
tungt arbeide, som dessuten er forholdsvis dårlig betalt.
Det er derfor ikke å vente at det skulde veere efter
traktet. Bestrebelsene for å skaffe dreneringsmaskiner
har derfor pågått i årrekker. Det nyeste på områdét er
den såkalte «muldvarp»-drenering, idet man ved hjelp
av en »torpedo»-plog borer rerformige kanaler i en
passende dybde under jordoverflaten. Naturligvis risi
kerer man at disse drensledninger har en kort levetid,
så man må kjere dem op påny, men med traktorens hjelp
blir arbeidet overkommelig. Det arbeides naturligvis på
å skaffe metoder som muliggior inndragning av rør i
torpedoplogens spor av et eller annet dertil skikket mate
riale. Det kjente tyske firma Rud. Sack har således lgst
JORDBRUKETS MEKANISERING
Av professor M. Langballe
spørsmålet på den måte at der til torpedoplogens
arbeidsorgan festes en platestrimmel, et bånd av 1I mm
iernblikk, 150 mm bredt, som bøies sammen til et rør med
ovalt tverrsnitt. Anordningen sees av fig. 1, hvor man
til venstre har en tralle, som bærer den på en trommel
oprullede blikkstrimmel, der passerer mellem flere pro
filerte valser, som bøier blikkstrimmelen sammen til et
rør, idet den trekkes inn i sporet efter plogen. Til høire
på fig. 1I sees torpedoplogen, hvis arbeidsorgan har en
utvidelseskonus, som blikkstrimmelen festes til. Strim
melens sidekanter bøies sammen, så de dekker hver
andre. Et sådant sammenhengende rør har naturligvis
visse fordeler, sammenlignet med en ledning av teglrør.
Da vannet trenger inn på undersiden, vil ledningen ha
vaskelig for å tettes. Man kan innvende at et slikt tynn
vegget rør vil få en relativ liten varighet, særlig når
jordarten inneholder meget humussyre, men denne van
skelighet kan dog overvinnes ved å overstryke blikk
strimmelen med lakk eller ved å utføre denne av rust
fritt stål. Der drives for tiden forsek hermed. Det er
selvsagt at torpedoplogen ikke kan brukes i stenet jord.
I vårt land har man også begynt å anvende torpedo
drenering, men i en enklere form enn den ovenfor
nevnte. .
Et av de viktigste tekniske hijelpemidler ved den
mekaniske jordbearbeidning har vi fått i traktoren.
Under høikonjunkturen blev her hos oss innført et for
holdsvis stort antall traktorer, vesentlig fra Amerika.
Under de. folgende års dårlige okonomiske forhold i jord
bruket opherte traktorimporten, men de aller siste år
viser derimot en økning i traktorsalget. Det viser sig
også at man nu har fått typer som erfaringsmessig er
langt bedre skikket for våre forhold enn de tidligere. :
Til våre relativt små jordbruk passer en traktor med
en motor på ca. 20—25 HK og en vekt av ca. 1,5—2
tonn. En traktor av denne moderne type har 3 gear og
revers, hastigheten er henholdsvis ca. 1,0—1,5 og 2,0
m/sek. Med traktoren forspent en 2-skjærs plog, kan
der sely på tung jord ploies gjennemsnittlig 2,5 mål
(dekar) pr. time med et petroleumsforbruk av. 2,5—3,0
kg/mål. ;
Til sammenligning anføres at man med hesteforspann
regner å kunne pleie ca. 4 mål pr. arbeidsdag.
Ved andre aker-bearbeidninger, såsom slådding og
harving med kultivatorer, hvor redskapets arbeidsbredde
er betydelig større enn ved pløining, forøkes naturligvis
det pr. dag bearbeidede areal, mens brennstoff-forbruket
pr. mål synker tilsvarende. Den storste betydning har
traktorén under vårbearbeidningen, når det f. eks., som
iår, på grunn av regnvær skorter på tid til våronnen.
Traktoren kan io uten vanskelighet holdes i arbeide f.
eks. 16 timer i dognet ved å skifte chauffor.
Fig, 2.
0 74 e
o 0
/ p6r
F
, : -
, / 1
i’fa .
; p 5
aL E |
I E IE see å »"*’5"55=:’="55=""-=-=-.».-,’:*,i’—’y.*"’*’ RR S
R S(v S
R x’?*%— .».?,6(%—’Å’,/
LLR? F
r A t
; ÅE L .
1 Rr 0
E e Ø .’;»:’-f«;’Å*."__. ;
? AE n v,;ga_.?_, å s
; 1 E 3&»*3—%>n. .
; 1 RE E
D RE xs*’%-_:g_:.5:,___-_.,__:-%_::::._,- v
- öm R S
. mud c 00 : ;
A æ ****’cp&v — :
RT g s
PPr R 0 |
SSA 2.;3( b . :
P s .;.(.x__»:—g&::g:;:_g_-::.i.-::_4 A .
A 0R E å
A o oM - |
pp å b
0 0 V A
| 00 æ F :
| 0 c M Å L
E. & R
0;ax’gi SR - I7’;"*%:’ —
R p e
ÅÄ p e ä*öv Å ” p
0 E å ørSRS S A
Ö 0 P
F STRE
R Æ0 A L !
V SEE LE IE SN R
SRS Srd r N SÖE E SSA P E .
pR A 6
E å *x?’?-få:::-’*f’:"::’.;—f:.,f*:’f N
A a R0 0
E A S SAS å A
P A sER a) A |
EE esp nd o a H |
DEE %»:-; A BE *”Åfv 0 : |
N A A 0 | ,
ESO E N ;
| | / IIE | |
Xo >)ln xx—-_—
] STITW W ;
; mÉ H cbakk n E
SA FEE
/
tArr N rd ’ |
| - L— L, |’"
å ,i"_-:’:fl:—::;_"—_—-:o*_
Tur : _:___’_l TI DV - .
Fig. 1.
o
b å5 å é’*!** S—B N
” ——— sSN
| 0ED Ö S - b ;’_’,__:—*,X_j,_vnf(:-_ s
i , %*SMK”W Ö****”* LE e i
an & "g* Hka g x*”SOS E*Ö &i, ”X% ;s
Så: —x-;’;:f—,.;. SRS 51-54’3.—_ vÖR x%??) DEE ee e ._.-»x;*__&f_sgs;xy_*.;*å—&-.*-;;;x >w:
p r tee ÆT R RlGpnameS SN TR SA S
n n VI. »,Ju.—_’ äqårm—» V
e A SRS
S A . %&%&Wf R å
eN 7’ JV Va S 3—9*5;3»*;&3 ;3:,»3; m å
RAn a e "”5*’*;’*3*&«’-*»3 ÅLo B å
M N S Mg,w***[pSan ns
v , .7&_;;’.,_5. H AER ; _—..*!:5 ?x%*»å
5Å m *’——’&sxt%m&m
S ’;.!_ F SR »,»_.&iå" BÅea a ._! ’f?s;S &%#M::å (::i.».–
N Öv;*—.ä:.. RR A 1 aKE a
aR P A eA eR F A v
ä&%”ö*:?*, a ;g—’;")æ:å.æ* ’:åå_q’_? . AnU v ”’;%å:— -_x,,_&:-;”å% å *ä*&—
pan v E æ _,"’_!eä— $ E e SSA - b .;;;_:.—:Å’-— N åxåå
S »å% Æa %#*( KÅ P HaS 3 **;—Åä MS xhz%&w.&.
OvåSP ns ea EA Å ER RRR SR p 5——.xxx,,.,v
f »ää SÅ ;Y»:;%-—g*å Ø R pSKr A Åwww) SN
RR SA g;% AJE T a m és—h—f V
aMV J
ee -rzzå&»:*_&,»z:r*_ AAS K A A
R ;*;ä;*%æÅ
T* L S S
é”:*;påé?lgw”gåiwäåfåf i; å* Æ .Z:** E fi; *m;g 6 lö*xå
SSn S Brr RS ;Ä l *%-»fä.w&-*;: ag. ä?’&_g
SAd R 3*?,år A p LeA p lØr Å ,).äme,f, Ar= SN v
Ka —ä*äåx.. = E -’ä—».,’ SSA RR - TRR W ;
S ä:?x.sgfffægz—fä) T—"* ::»—:å&-% e jéåfäx :;ää
k .?4’ La A af.;’*.: AR a AgSIa Se SFI M
A H .Ä& EE pS i RT ’-3’__ S ä ) N
eaee å R- xx,p’-v . SEd Å»’ Æ»* = .*-sg*x* - "*X SN
RR RR Sv æN6 Æ e
Fo dd 2 o SE y& ET A X —*fäæ.g Sa
—& Kr !*s 33 : e !
Å*:*g Å 8 L
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 313
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
