Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Jordbrukets mekanisering, av M. Langballe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Også ved andre arbeider, såsom drift av selvbinder,
er den moderne traktor hensiktsmessig, idet man kan ta
ut drivkraften til selvbinderens mekanisme direkte fra
traktorens gearboks og med en mellemaksel overføre den
til binderen, samtidig med at traktoren bukserer binderen.
Som stasjonær maskin har også traktoren sin store
betydning, f. eks. til å ta toppbelastningen ved sådanne
stasjonære arbeider av relativ kort varighet, hvor det
vil være ulønnsomt å anvende elektrisk kraft beregnet
efter fast årspris. ;
Det er forgassermotorer for petroleumsdrift vi nu an
vender på våre traktorer, men traktoren med den kom
pressorløse dieselmotor er allerede kommet i handelen,
dog bygges denne ennu i noget større enheter enn vi i
regelen behøver hos oss på våre små eiendommer.
Forsøk på å konstruere en liten traktor for en enkelt
plog, altså om man vil en småbrukernes motorplog, har
ikke ført til noget gunstig resultat. Derimot har man i
jordfreseren fått et praktisk redskap til bearbeidning av
små areåler. Freserens arbeidsverktøi hielper til med
fremdriften; hvorfor den ikke er så avhengig hverken av
adhesjonsvekten eller av hjulenes gripere som en trak
tor; den kan derfor bygges liten og lett og med små
hiul og allikevel bearbeide jorden i 20 em dybde. Ved
freserarbeidet blir jorden meget fint smuldret, helt ideelt
for såning. Arbeidsmengden for en freser med 1 m
arbeidsbredde er ca. 1,5 mål/time. Når man betenker at
freseren utfører i én operasion hvad der ellers skulde
trenge minst 4 operasjoner med harv og dessuten kva
litativt betydelig bedre, så er arbeidsmengden temmelig
stor. Deé store fresere med 30 HK motor og med stive
freserhjul har ikke slått igjennem. Freserne herer de
små arealer til, og med sine fjerende freserklor er de et
ypperlig redskap for jordbruket og ikke minst for have
bruket — den mest intense form for jordbruk (fig. 3).
* Den arbeidsmaskin som har hatt den største betydning
for landbrukets økonomi, er uten tvil høstemaskinen.
Utviklingen av høstemaskinene har foregått i Amerika,
og det er iår hundre år siden Cyrus Hall Mc. Cormick
hadde sin første praktisk brukbare høstemaskin ferdig.
Mc. Cormick blev senere grunnleggeren av International
Harvester Company i Chicago, som er en veldig industri
med fabrikker også i Europa. . ; |
Hvordan utviklingen har foregått, kjenner vi. Mens
Mc. Cormicks ferste meiemaskin med en betiening av
en mann og en gutt kunde utrette like meget arbeide
som 5 menn med ljåen, kan en moderne selvbinder med
en manns betjening utrette likeså meget som en meie
maskin og en betjening på 7—8 mann inklusive dem der
tar op og binder nekene. En traktordreven binder har
selvfølgelig en ennu større effekt. Det mest fullkomne
på området er imidlertid den kombinerte høste- og tre
skemaskin, som leverer kornet som markedsferdig vare
i den maskinen medfølgende vogn. Særlig eifter at trak
toren har avløst hesteforspannet har maskinen fått en
øket effektivitet. En sådan maskin utfører i en ope-
Fig 3.
rasjon og med 3 manns betiening hvad der ellers
med de vanlige metoder for høstning og tresk
ning må foregå i 5—6 operasjoner og med tall
rikt betieningsmannskap. Det vil være innlysende at
denne nye hestningsmetode er et overordentlig viktig
ledd i arbeidet på å skaffe billig korn. Det er naturligvis
igien traktoren som har fremskyndet utviklingen av
disse maskiner. Disse kombinerte høste- og treskemaski
ner hørte jotidligere hiemme kun i Amerika, men de er
nu kommet over Atlanteren og anvendes på slettene i
Tyskland og i det sydøstlige Europa. De vil utvilsomt
få en veldig betydning for kornproduksjonen og vanske
liggjøre konkurransen i kornproduksjon for jordbruk av
vanlige dimensjoner. :
Hos oss kan vi av gode grunner ikke følge med så
langt, vi må stanse op ved selvbinderen, men vi har da
iallfall fått den traktordrevne binder, som med fordel
kan ånvendes på våre større bruk (fig. 4). Vi her i
Norge har fulgt godt med når det gialdt anskaffelsen
av landbruksmaskiner. Det kan i denne forbindelse nev
nes at de første Mc. Cormick slå- og meiemaskiner inn
førtes av ingeniør Julius Werner allerede i 1890.
Et annet eksempel på maskinanvendelse i jordbruket
er melkemaskinen. I de siste år har bruken av disse øket
voldsomt. De betyr en stor besparelse for jordbrukeren,
idet en mann samtidig kan betjene 4—5 melkeapparater
og altså utfere det samme arbeide som 3—4 hånd
melkere. Melkemaskinen har jo lenge vært kjent, men
først i løpet av de siste 10 år er det lykkes å fjerne de
mangler som klebet ved de eldre maskiner. Den er nu
praktisk talt fullkommen i sin virkemåte, den skader
ikke kuene og den er helt ut hygienisk. Statistikken’
fra
Sverige og ikke minst fra Tyskland viser at melke
maskinen trenger inn også i de minste bedrifter, den
hører altså ikke bare godsene til. For å ta et eksempel
fra vårt land kan nevnes at for et fjos med 30 kuer, vil
anskaffelsen av melkemaskiner være en lønnsom forret
ning, idet der vil kunne innspares betiening, således at
-om alle utgifter medregnes, vil den årlige besparelse bli
minst 500 kr. For konsumentene av melk vil maskinmelk
ning væte av stor interesse, da den maskinmelkede melk
er renere og bakteriefattigere og følgelig holdbarere enn
M
M. N
SR
| Æ
j å h
o ; % 0 .;%? *-:_f.e.i;_ — 203
mRR N ”*’*%«”*”)Q*’ai**w
enn Ngxgaftf»ä D ’?ä’?— å Ä AA :"’f—"”"ä":?’f:’"”*;—h*(*”:i’—’*—:’å:’IE:E’;;’E:’"’K;’::*”:; ’sää*: p
å en PU Ur P E SE
MD ; $ lr) AR m ES 1 PP |A
BRr £ Å Br ksene r et E nee å
e m mmm . A D RER EE
| Sa Ål PP K
e E ; æ 7 JKaEE SD
2 n er Å N J E A NJD A
A K Æ (dn; SE SN A
TS n
11 0. Ø] Å E SEP eR
RG nn! SIS Z 50 N N ESRS TG ARE
Mn L/ E / an IÅ F
£ E N e L t p ’& 3 NMW%*Y%?G)&Ä&
L
T m 9 05 Tr 8 - J ssn BA
Ø R 2 a F SSA s Æ E
e o R —EE d ER 3 f V b gk%%ifä&»h
kr ek a r EL T - å q n . s STGg T lee
a A — an — A ; E
m LLÅ spr m L a d 23 1 L A ?5%:&;;5:&4
O e. f pr Rn % amea > D
>- 17 F SØ a
N AE ä SRR N Wr 165 tAR
O PSØn
aRE EE ar Se ASS RNsa A TRMÅR e W*f**g%? A
SIPR JR
ER R Ear RLR »,**f;*å?c*f* N u%é?%w:*å%” %3:”«
kTT A
a tee R D tRT E T
S SEE FAE RR TTa R
E e eDAN N E SOS SRS
ERN a ET
Å ns RRR
E R T SE R
M VRn LA L RR RR AR
- | SNr A N g
|A . sn POT AdUedad F H v..»äaä%—”-g» A
ND —ii Hl
%ä*wnr o B in X
Hp ;HQ**%”XÅ* e s
N R ør m* uu S
N&&&W&*W»WW»* S n,:ö;cuå.%;* *-—-—e—v.:fg;.:**;’.’:å—:”.:f-*e3:3-—:v:;’;’.f-:*.:w..f—.g-xtzq;:e;—f* td
ÖÖ A f d eJ iv A jSE A v.,j.v’f*-’”.—’-.",’.’-’*’."» X A J?SHSQE:& |
D XMM SN—x—«rXrX,&MM L Ö&X*X NN ÖE N
ae S ep Å NAnWÅ Å pn S R
wmw&xmwmuxåun II &XX E &Wxx W” YR N H E å
l a NIY AN N VCM
’År"*v”*xxä ;—"LÅ a M H*r’ j*f"f’*—f”"”ixf&lx.",""* M ä —mäiw i" m MXXNÅ M . !MÄ
:Wes&’; åA Å &*M;x ..._QWÄW SN . X»Xx,uf&www ’x—*w?—%—:m» 3-3 ä ) Nxxx !
u Åäø**xxwwwx Ö ;.r.—r&*:*—r AR SN x*m W 4 E
SIETE U
A - xxmwxx"m*”s ssn 3***’—%*” M K
RE E ”WW*"*M!% A d
SEE SA oa N ora R å SRIT S % EIE RRR O
S Å*X - IRG fn R Np% .* m &Ä* a -».’Qf
X s,&&&*éf :&sämx Q*XXNWXXW *X’*JXXMX!*XX&HX
H W&?vx&w R ?*W a te å NH *ä
| p A SOS uxx—’ FIRIN SEE E ta EFP L å S D
NÆ NAN b r Å
%&M s*x HWW&« Hi IE N3% SN
N ;__»_nm; AN R N
SN SN NN N N
eMØ SOS SS N A o
M e Å ’:V’*:—."f—’x»’wl"l’ a BA A e A yä”*;%—’.—*,’—f” eJÅLP N A ANA
R;*?&W*WÅ&%WWWWÄ* R XÄ"MQMM&W N å Q&QN»QSW?;Ö asägA ,um***r;rge
e ;L_X;_&X—%MX S R»Å&m*%&t ä&*’x XK »NXWnä’&x&äXx*x & T»’:"’T’Ö—..:Fr Å ”&qåjå*:*_x».xh S
N 5 Ö’XXV*XSXXXMä,g&&k&? D å *Xx*x;wå:& SN 9&— i xw— W&M»wx Åä
"So SAS SN : Å -(’wö%rlx ,’»- SN X—M.f Så N sV!N X | XVVX QXN;X
E S H NKE
A
LLA S X’E’?Rlix’**?»;
Fig. 4.
el e ,:e::a. -4’ ; vb’.. — f
A e an L
V
ve SN se E R EIa EAmn nE
£ A Å J ”*P—:..., q ;.f,”’_;-’v’—,. bR DE |
: e F N o ärdöb rrd S NSe eTercaV
c S töa En ne enn ln er
Hr od so uel i a v i BT a. E’ BEo ER * l 1Å a
r oc d i A ;’1 å | .:|,Å Røn a’"??"øät—-i a Å
A | > en å å ts a
es n mr ee TD . :
Fig. 5.
314 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
