Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Jordbrukets mekanisering, av M. Langballe - Rasjonaliseringen i skolen, av Reidar Lund
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
håndmelket, og melken er io en vare som bør behandles
så hygienisk som mulig. |
- Jeg har forsøkt å nevne nogen eksempler fra jord
brukets mekanisering. Det er nok så at maskinkontoen
i jordbruket har tendens til å vokse, det gielder for den
enkelte bedrift å være opmerksom på dette. Men selv
om en driftsøkonomisk beregning skulde tilsi at man
ikke burde anskaffe en maskin som f. eks. en selvbinder,
da arealene er små og dermed maskinens brukstid så
kort at man må kunne få arbeidet utført billigere på
RASJONALISERINGEN I SKOLEN
Av ingeniør Reidar Lund
Man må uvilkårlig forundres over at rasjonaliserings
bevegelsen først har fått vind i seilene en menneskealder
efter at Taylor fremsatte sine enkle, lettfattelige lover
og lang tid efter at Fords flytende system var almin
delig. kjent.
Først da industrien stod overfor valget mellem å bestå
eller å gå til grunne, bøide den kne for de sannheter;,
som allerede var blitt gamle. j
Kan årsaken hertil føres tilbage til at tidens industri
ledere, da de på skolen gjorde det første alvorlige
bekjentskap med de tekniske problemer, intet fikk here
om produksjon, om industri, om en bedrifts økonomiske
liv — intet lærte om prinsippet «kortest vei» og «kortest
tid» — men bare blev proppet med utvikling av formler,
med påkjenninger — med teori og atter teori?
Ja kanskje, når alt kommer til alt, kan iallfall endel
av årsaken føres tilbake til dette forhold.
En skole kan i flere henseender sammenlignes med en
teknisk bedrift, idet man kan si at der ved hvert skole
års begynnelse kommer inn en rekke bestillinger på
visse mengder kunnskaper, som skal meddeles i et
begrenset tidsrum — altså til en bestemt leveringstid.
For effektueringen av disse bestillinger er der lagt
en meget omhyggelig plan, som må folges fra time til
time, hvis leveringstiden skal kunne holdes. Liten eller
ingen tid går til spille, ’da alt på forhånd er planlagt i
minste detali.
Gjennemfører en lærer programmet, gjør han det der
for på en meget rasionell måte, og man må i det hele
N
HVORLEDES MÅ UNDERVISNINGSPROGRAMMET I VÅRE TEKNISKE SKOLER OMLEGGES
FOR Å FÅ MEDTATT RASJONALISERINGENS PRINSIPPER?
tatt erkjenne at skolen som den nu er, ut fra foran
nevnte betraktningsmåte er meget sterkt rasjonalisert.
Denne sterke rasjonalisering er både en styrke og en
svakhet. Styrken ligger i at arbeidet føres frem efter
en omhyggelig lagt plan, som må følges og følges og
svakheten ligger i at den samlede skoleplan er så om
hyggelig opsatt, at den blir meget lite elastisk og har
vanskelig for å følge tidens krav. ;
Forannevnte synsmåte gjelder skolen sett som en iso
lert foreteelse, men ser man på den på en mer rasionell
måte — på den som det den virkelig er, som et ledd i
industrien, må man idag efter rasjonaliseringens prinsip
per stille sporsmålet om leddet er så godt, så tidsmessig
og hensiktssvarende som det skal være.
Hertil må sikkert alle svare at så ikke er tilfelle, og
den som kjenner skolen helt, må nok også legge til at
det av flere grunner er vanskelig å bringe leddet frem
til fullkommenhet, men at man må nøie sig med å gjøre
det best mulig — men det må ” også være et aldri
hvilende mål.
Den mest iøinefallende mangel ved våre tekniske sko
ler, som de er og har vært, er at de lite eller intet
beskijeftiger sig med driftsteknikk og dennes økonomiske
betydning. Dette forhold er så meget merkeligere som
elevene utdannes for å gå inn i teknisk-økonomisk drift
og for muligens engang å stå som ledere av sådan drift.
Og det er like merkelig at først slagordet «rasionalise
ring», som i sitt vesen ikke rummer noget nytt, har
bragt frem spørsmålet om å omlegge undervisningen,
således at den også gir læren om de lover som allerede
er blitt gamle, men som riktignok idag er blitt meget
påtrengende. . |
Da rasionalisering er forbedring av alle de faktorer
som er bestemmende for et produkts godhet og pris, og
videre en forbedring av sammenhengen eller forbindel
sen mellem disse enkelte faktorer og videreenfor
bedring av noget som allerede foreligger, er det en
selvfølgelig betingelse for å få rasjonaliseringens prin
sipper inn i undervisningsprogrammet, at man først og
fremst må opta undervisning i det som skal rasijonali
seres i fabrikkdrift og industridrift. :
Har man først fått dette fag, som bør være et av de
aller viktigste, inn i programmet, vil det ikke være van
skelig å få rasjonaliseringens prinsipper med, da de og
faget i mangt og meget er ett og det samme.
Hvad det gjelder om, er å gjøre en begynnelse, og å
gjøre det snart, og også å begynne tidlig i skolen med
de enkle, generelle lover, som allerede fra første time
av bør podes inn i elevene som noget der er uløselig
knyttet til all teknikk. Forøvrig bør faget føres frem
som ethvert annet fag og så omfattende at elevene, når
de går ut av skolen, er like skikket til å gå inn i en
fabrikks driftsavdeling som på et tegnekontor, og de vil
med en sådan utdannelse gjore bedre fyllest for sig,
hvor de enn kommer, enn nu er tilfellet.
Det driftslæren som hovedfag først og fremst må
befatte sig med, er maskinteknisk fabrikkdrift, da denne
—til tross for at den er mer omfattende og mangeartet
E p
2
5 A
2 o
8- G 5 or *
> A
5 l O G
|. AD SRDE SASRR IR
g 111006 p
4 R ERSSN
SSA SAS
ASS
>onSRS SP ESKSSSR STRE SSA
DI ER E
A
L RRR RSE;
1
—— 7
S 0
1 SNe
. A
LA ;;åf’°
åT d a
E Å 0 E
S A
5 ’ RR
A RR *
- R
RES-S
E (Å S
A
Y Å
56 S
eÆF
;f” ;
annen måte, så fremtvinger de vanskelige forhold hos
oss med de korte ånnetider allikevel anskaffelsen, da
man ellers ikke kan få arbeidet utført i rette tid.
Det forekommer mig at det blir mer og mer nødvendig
at våre landarbeidere blir mer «mekanisk innstilt» enn
tidligere, da en korrekt behandling og et godt vedlike
hold av maskinene jo vil bringe maskinkontoen noget
ned. Våre landbruksskoler rundt om i fylkene tar jo
også i sin undervisning sikte på dette.
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 315
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
