Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rasjonaliseringen i skolen, av Reidar Lund - Rekvisisjonene som grunnlag for mindre bedrifters rasjonalisering, av K. F. Oppegaard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
enn nogen annen drift — dog har den fordel at den har
mange, enkle ledd, som er lette å behandle og lette å
forstå, og der i denne drift er anledning til en jevn, sik
ker opbygning av problemene. Det ene problem vil
naturlig efterfølges av det annet, og tilslutt vil det hele
system være bygd op med ievn progresion.
Videre vil man under behandlingen av denne drift
kunne få med mange former av rasionalisering, som
transport-, material-, verktøi-, maskin-, arbeidsmetode-,
kraft-, tids- og konstruksjonsrasionalisering og kontor-,
bokholderi- og kalkulasjonsrasionalisering samt stan
dardisering og sist men ikke minst viktig rasjonalisering
av det menneskelige materiell.
Til undervisningen må der være knyttet et mindre
verksted utstyrt med de almindelige verktøimaskiner,
og en stor del av undervisningen bør foregå i dette verk
sted. Videre bør der benyttes modeller av bedrifter, ved
hielp av hvilke mange forhold vil kunne demonstreres
og mange opgaver kunne stilles og løses.
Foruten maskinavdelingens driftslære, som vel også
blir å gi for den elektrotekniske sterkstrømsavdeling,
bør de øvrige avdelinger få sin spesielle driftslære av
passet for dem.
- Forevrig må rasjonaliseringens prinsipper eller kan
skje rettere sagt de teknisk-økonomiske problemer føres
inn i alle fag som har tilknytning til drift og produk
sjon. Det må ikke være nok å fremstille en maskins eller
en metodes rene tekniske sider, men der må også klar
legges den betydning som maskinen eller metoden kan
ha som ledd i en produksion eller i en industri, både i
sig selv og i relasion til de øvrige ledd. Og priser og
omkostninger må tas med hvor det er mulig, og det er
mange steder.
Selv når elevene begynner med de første elementer
som skruer og bolter, kan rasjonelle, økonomiske kon
struksjonsprinsipper illustreres ved eksempler. Hvilket
billeder rulles ikke op ved å nevne forhold som at de
tyske statsbaner ved å anvende de nye, standardiserte
muttere med høide 0,8 X d sparer i materialvekt 4000
tonn og i gjengelengde 70000 km om året, svarende til
1500 000 Rm. i
Hvilken betydning får ikke selv denne lille, enkle
maskindel, som vel i almindelighet ikke ofres mange ord
og tanker, ved en belysning av forannevnte art.
Ved å ta med sådanne eksempler, vil elevene efterhvert
oplæres til å tenke og resonnere teknisk-økonomisk.
Materialer og særlig metallene bør klassifiseres efter
en teknisk-økonomisk skala, uten hvilken det er van
skelig å klarlegge mange forhold, som at de forholdsvis
kosltbare lettmetaller kan fortrenge det billige iern og
stål. ; | !
Videre bør man ved utførelsen av større prøver ikke
bare gjennemføre prøvene, men også gjøre det på en
rasjonell måte og forklare denne og dens betydning.
Ja, der er ikke mangel på eksempler, hvor nutidens
nødvendige lover kan føres inn, men det krever en ny
innstilling hos læreren — en instilling som fordrer kon
takt med det levende, tekniske liv, med industrien og
med alt nytt som opstår i den tekniske verden. Men er
forståelsen herav først våknet, og har man begynt å
arbeide sig inn i den nye undervisningsmetode, vil man
hurtig merke at de nye momenter skaper øket interesse
såvel hos lærer som elev.
Tilslutt skal nevnes at våre tekniske aftenskoler ikke
må glemmes. Skal vi få arbeiderne med, må de unge
læregutter i aftenskoleneé bli satt inn i de rasijonelle kon
struksions- og produksionsprinsipper — og blir de det,
vil man få se at også deres interesse vil bli vekket.
Det er karakteristisk hvad der meddeles i en liten bok,
som behandler A. E. G.s fabrikk for elektrisitetsmålere,
som arbeider efter Fords system. Der fortelles i denne
bok at arbeiderne foretrekker å sitte ved transport
båndet fremfor å arbeide efter de eldre, friere metoder.
Og det er ikke å undres over — for når alt kommer til
alt, så foretrekker vi alle å arbeide i klare, sunde for
hold. Og å opnå sådanne forhold for alt menneskelig
arbeide, bør være et av menneskenes fornemste mål.
Men det må ikke glemmes at veien frem til dette mål
går gjennem rasjonaliseringens prinsipper.
Av ingeniør K. F. Oppegaard
Å rasjonalisere mindre bedrifter, er ofte vanskeligere
enn å gjennemføre et rasjonaliseringsprogram i de store.
Hielpemidlene og resursene er meget mindre, admini
strasjoner som regel på forhånd så redusert som man
i det hele tatt synes det er mulig, og ethvert ekstra
arbeide føles som en større belastning når bedriften er
liten enn når den er stor. Det gijelder derfor i de mindre
bedrifter å få tak i de oplysninger og kjennsgierninger
vedrørende driften, som er grunnlaget for enhver rasjo
nalisering, på en sådan måte at man utnytter de skrift
lige opgaver som allerede forefinnes. Hvor liten bedrif
ten enn er, og hvor innskrenket dens administrasion
enn måtte være, vil man vel i alle tilfelle skrive ut rekvi
sisjoner for de materialer som er nødvendige for et
arbeides utførelse. I det følgende vil man forsøke å vise
hvorledes disse enkle bilag, utnyttet på den rette måte,
kan gi nettop de oplysninger som danner grunnlaget
for, og derved betegner det første skritt mot rasionali
sering.
Kundens navn og adresse
Datum. |
Rekvirentens navn.
For å undgå misforståelse vil vi nevne at en rekvisi
sjon efter gjengs sprogbruk kan bety 2 ting: enten er
det en rekvisisjon fra en av bedriftens funksjonærer
eller arbeidere til bedriftens eget lager om å få utlevert
materialer, eller det kan være en rekvisisjon fra bedrif
ten selv til en eller annen leverandør med anmodning
om å levere visse varer på grunnlag av opgitte betin
gelser til bedriften. For å skille mellem disse, vil vi
kalle de förste for material-rekvisisioner og de siste for
innkjops-rekvisisjoner. Som det vil fremgå av den kom
mende fremstilling, er det meget viktig at disse holdes
Stykkantall.
Materialenes art.
Enhetspris og totalpris.
REKVISISJONENE SOM GRUNNLAG FOR MINDRE
. BEDRIFTERS RASJONALISERING
Det betreffende arbeides ordrenummer.
skarpt fra hverandre, således at en sammenblanding ikke
finner sted, da deres funksion er helt forskiellig.
Vi behandler først material-rekvisisjoner. Disse kan
som regel utskrives av en rekke av bedriftens funksio
nerer eller arbeidere, og man kan gierne si at jo mindre
bedriften er, jo større del av det ansatte personale har
rekvisisjonsrett. Under noget større forhold vil man som
regel forlange at rekvisisionene kontrolleres og signeres
enten av en formann eller av en annen ansvarshavende
overordnet før lageret har lov til å utlevere, men selve
utskrivningen vil i mange tilfelle påligge den som skal
bruke materialene. ;
Rekvisisionene må inneholde følgende oplysninger:
Fortlepende rekvisisjonsnummer.
Disse oplysninger ordnes fordelaktigst som rekvisi
sjonens «hode». :
Under hodet kommer en tabell hvor der bør være
plass for følgende:
Disse rekvisisjoner ordnes hensiktsmessig i blokker
fortløpende nummerert, således at 3 og 3 eksemplarer
har samme nummer. En blokk med 50 rekvisisjoner inne-
316 TEKNISK UKEBLAD Nr. - 27 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
