Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Økonomisk driftsanalyse, av Oscar Rolls - Kalkulasjonsmetoder for fastsettelse av varens kostpris, av Peter Olsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
når gevinstfaktoren er mindre, hvad den efterhvert med
utviklingen blir. Den gamle sats at prisen bestemmes av
forholdet mellem efterspørsel og tilbud vil alltid gjelde,
og det vil alltid være av den største viktighet at efter
spørselen animeres ved en god kvalitet. Mens vi fra
håndverkets tidsalder méd &valitet er kommet over i
industriens tidsalder med kvantitet vil ganske sikkert i
den kommende tid kvalitetskravet igien komme mere
frem over hele linien. Med den depresjon som følge av
overproduksion vi nu har hatt vilde vel egentlig en be
vegelse fra kvantitet mot kvalitet være løsningen. Nettop
som felge av prisfallet vil også forbrukerne nu mere
nå de bedre kvaliteter, og det vil veere sannsynlig at
tyngden av eftersporselen fremover vil gå i denne retning.
KALKULASJONSMETODER FOR FASTSETTELSE AV VARENS KOSTPRIS
Av kontorsjef Peter Olsen, Jørpeland
«Finnes der innen de økonomiske grupper
— industri, handel og landbruk — standard
kalkulasjonsmetoder for fastsettelse av en
vares kostpris? Hvorledes er de satt op og
hvilke erfaringer har man gjort ved anven
delsen av dem?» (Rasjonaliseringskongres-
sens post I.)
Rasijonaliseringen går sin seiersgang over verden —
en dyd av nødvendighet — Der finnes ikke noget land,
heller ikke nogen enkelt bedrift innen de økonomiske
Chevrolet må forutsette å gi disse anledning til å skaffe
sig avtagere på et dypere strata av befolkningen.
Det er vel verdt å legge merke til, at de bedrifter, som
først satte rasjonaliseringen i system, var de som hadde
et moderne, høit utviklet kalkulasionssystem. Det er
også disse, som har opnådd det relativt beste resultat,
d.-v. s. den sterste nedsettelse av produksjonsomkost
ningene med det minst mulige kapitalutlegg og i den
kortest mulige tid. Dette er forresten ganske logisk.
Disse bedrifter visste hvormeget produktet kostet på
de forskjellige, fremadskridende produksjonsstadier, de
visste hvor meget omkostningene ved rasijonaliseringen
vilde beløpe sig til, og kunde temmelig nøiaktig regne
ut hvor meget produktet vilde koste efter rasionaliserin
gen. De arbeidet ikke i blinde, deres kalkulasjonssystem
viste «the high spots», viste hvor der med størst fordel
kunde begynnes. ;
Rasionalisering består ikke i bare å installere nye
maskiner og ta chansen på at de vil lønne sig. For at
en maskins innkjøp skal rettferdiggiøre sig, må den
kunne fremstille produktet billigere enn den gamle, dette
til tross for at der til den nye maskins kostende må
legges det beløp, som ikke gjennem verdiforringelse er
blitt avskrevet på den gamle. Kan den ikke det er dens
innkjøp ikke berettiget. Det er næsten utrolig hvor man
ge penger, som simpelthen er kastet bort i rasjonalise
ringsgiemed, ved innkiop av maskiner, hvor en enkel og
mer logisk omplasering
’av de forhåndenværende maski
ner vilde gitt et bedre resultat.
Man kan trygt si at rasjonaliseringen ikke kunde vist
slike glimrende resultater som den faktisk kan opvise,
hvis den ikke ialfall tildels hadde bygget på en hoit
utviklet kalkulasjonsteknikk.
Kalkulasion er ikke noget nytt. Man har gjennem ut
gravninger i Egypten konstatert at de gamle faraoner
foretok omkostningsberegninger, de hadde til og med
«akkordsystem», d. v. s. slavene blev lovet ekstra for
pleining for ekstra ydelse. .
gtupper, som ikke fer eller senere må ta dette spørsmål
op, ikke bare til drøftelse, men til løsning.
Når man undtar endel artikler innen den relativt snevre
gruppe «livsfornødenheter», er det i siste instans publi
kum, som bestemmer hvad en vare skal selges for.
Finner publikum prisen for høi, kjøper det ikke, der blir
litt efter litt stagnasjon innen vedkommende bransie.
Produsentene står her overfor et nytt problem. Den
tid da man kunde redusere en vares pris ved å benytte
dårligere, billigere materialer, er nemlig forbi, publikum
forlanger mer og mer kvalitet. Problemet blir derfor å
fremstille.’varen — uten forringelse av kvaliteten — til
den pris hvortil publikum er villig til å kjøpe.
Nu for tiden er der vel neppe nogen bedrift, selv om
den er nokså liten, som ikke har et kalkulasjonssystem.
Nogen av disse er slette, de har kun navnet tilfelles med
de moderne omkostningsberegninger, andre er bra, atter
andre er glimrende, men dessverre kan det ikke sies at
majoriteten kommer under den siste kategori, dette til
tross for at kalkulasjonsteknikken er så høit utviklet og
oplysninger herom så lett tilgiengelige, at der ingen und
skyldning er for at ikke enhver bedrift, om den er stor
eller liten og uansett hvilken bransje den arbeider i, ikke
kan ha et fullt pålitelig kalkulasjonssystem, avpasset
efter det individuelle behov. :
Men skjønt kalkulasionsteknikken nu har nådd. en høi
utvikling, må man ikke tro at denne utvikling har vært
en dans på roser, tvertimot, den har vært både lang og
smertefull. Helt til ikke så svært lenge siden kalkulerte
hver bedrift efter sin egen metode, der fantes neppe to
like, følgen var at ved inngivelse av anbud kunde pri
sene variere ganske forskrekkelig, allikevel mente hver
især kun å ha beregnet en normal — ofte en minimal —
fortieneste. Feilen kunde altså ikke ligge der, heller
ikke kunde den forklares ved at enkelte bedrifter hadde
så meget større utgifter. Den måtte altså bero på selve
kalkylens opsetning. |
Da man kom så langt at undersøkelser herom blev
igangsatt, viste det sig også at denne formodning var
korrekt. Men der gikk lang tid, før man kom så langt
Ikke alene må produsentene holde sin gamle kunde
krets, men må, ved å nedsette prisen, trenge dypere og
dypere ned i befolkningslaget, ti jo billigere en vare
kån selges, desto fler er der til å kjøpe. Et slående
eksempel herpå er automobilindustrien. Men det er også
kun ved den mest vidtgående rasionalisering og den
pinligste hensyntagen til alle detalier at automobiler kan
fremstilles og selges til den pris hvortil de nu offereres.
Nu er det naturligvis så, at en prisreäuksjon av f. eks.
$ 100 ikke vesentlig vil oke salget av en Rolls-Royce,
mens derimot den samme reduksjon av en Ford eller en
. : : & p ;
p Å
& t
; v b å
: - ä% A N
æ : la : :
:pp E &
åæ : Å
DB p :
> AN SSA a t
; S æ LL 1 .
KRP - S e *
: S 111 N ; ”
. . tåå 8
å : V p *wää:zlo
: å > ä ]
å d å Aå BA
: : | äääwg: L
; å *s&äees
: r; å Å LL | STE AS N RRR S S
d - FU pBD RR
6 å A 3 :.ss&%ga&—s—:»-*xa—»%::x::a:::»._ e
; Å - - - ee**aå*å*s%&
: h Ss SAS *-—é-&:»-&&:»z—.s?%:g SS
öi - R RÖE E
æ - R T N
R S S SSS
ee O a— £
v SÖ eÅ : *X’RXÄ
K ; å ;*""xi—ä*ä - 3&5:3::;:;;333&%%: a
; p - : aB L 1
328 TEKNISK UXCKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
