Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Kalkulasjonsmetoder for fastsettelse av varens kostpris, av Peter Olsen - Den svenske verksmesterforening for rasjonalisering, av Bk. - Samarbeide mellem staten og den private næringsdrift, av Bk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’Det er ved denne metode nødvendig å kontrollere den
virkelige beholdning med den bokførte verdi så ofte som
mulig, ikke alene fordi den ikke tar hensyn til svinn,
men også fordi den ikke tår hensyn. til markedsverdiens
prissvingninger. |
4. Ved salgsprismetoden. Ved denne fremgangsmåte
blir beholdning og innkjøp opført med salgsverdien.
Det er således et; ganske ’enkelt regnestykke å finne
salgsverdien av de varer som skulde være tilstede. Når
man ønsker å finne fortjenesten i et visst tidsrum uten
å optelle varebeholdningen, kan den gjennemsnittlige
innkiepsprosent anvendes på varebeholdningens bok
forte verdi. ) p
Man er nu mer og mer gått over til denne fremgangs
måte. Den er offisielt anerkjent av the Controllers
Congress of the National Retail Dry Goods Association
og godkient av U. S. A. finansdepartement. En under
søkelse blandt 500 store detalihandlende viste at 94 %
benyttet den, og dader ved disse i forbindelse hermed
benyttes et standard kalkyle- og kontospesifikasjons
system, kan det ha sin interesse å beskrive den så kort
som mulig.
Selve kalkylen opsettes som tidligere anført. Konto
fortegnelsen fastslår hvilke konti skal føres og hvad
som skal føres under hver konto.
Ved innkjøpsprismetoden blir varebeholdningen satt i
innkjøps- eller markedsverdi, såvidt mulig, eftersom
den ene eller annen er lavest, da man betrakter det som
konservativ politikk å forutse nedslag, men ikke ta
som inntekt mulig opgang.
Fremgangsmåten i et stormagasin er følgende:
For hver avdeling og for hver varesort blir lager
beholdningen anført både efter innkjøps- og salgspris,
likeledes senere innkjøp. I salgspriskolonnen blir også
anført eventuelle ekstra prisforhøielser samt eventuelle
prisreduksjoner. Der er således tilgjengelig både total
innkjøps- og total salgsverdi av de i perioden solgte
varer. Differansen mellem salgs- og innkjøpsverdien
representerer omkostningene + den beregnede fortie
neste. Disse utregnes som en prosent av salgsverdien.
Fra den totale salgsverdi subtraheres salgsverdien i
perioden + prisreduksjoner. Det derved fremkomne
beløp er den bøkførte verdi — efter salgspriser — av
den beholdning som skulde forefinnes. Fra dette beløp
utregnes innkjøpsverdien ved å multiplisere med kom
plimentet av den gjennemsnitlige prisforhøielse.
I stormagasiner som har benyttet denne fremgangs
måte i årevis, hersker den opfatning blandt lederne at
den byr mange fordeler ved inventeringen. Det er let
tere å opta beholdninger efter salgspriser enn efter
innkjøpspriser. På merkelappene står salgsprisen anført
med tall, men innkjøpsprisen sedvanligvis i kode. Dette
har ofte. resultert i store feiltagelser. Det har vist sig
at vareoptelling ved denne metode kan foregå langt hur
tigere enn når koden skal omgieres i tall. I mange for
retninger har man funnet å kunne optelle beholdningen
i de enkelte avdelinger når det passet, ikke som ellers
over hele forretningen på en gang. Den egentlige vare
optelling virker nærmest som en kontroll av den bok
førte verdi, Man må imidlertid ikke tro at den gene
relle vareoptelling kan sløifes. A
Den her beskrevne metode er nærmest beregnet på
å finne fortienesten i en gitt periode, måned, kvartal
eller lignende. | ;
Av større betydning enn hvad som spares i tid og
beskyttelse mot feiltagelser, er den fordel denne metode
byr ved verdiansettelsen av beholdningen, i serdeleshet
når markedsverdien er lavere enn innkjøpsverdien. Med
mindre verdien skal ansettes efter innkjøpsverdien, må
de forretninger som benytter innkjøpsverdimetoden,
verdsette hver enkelt artikkel. Selv under de heldigste
omstendigheter er dette et svært arbeide, dessuten kan
der være mange artikler som det er umulig å få fast
sattklmarkedsverdien på, f. eks. tiloversblevne sesong
artikler. . |
Ved salgsprismetoden foregår nedskrivningen til mar
kedsverdi praktisk talt automatisk, forutsatt at salgs
prisen er regulert til priser hvortil salg kan foregå.
Varebeholdningen optas til salgspriser, summen av disse
representerer hvad forretningen kan vente å få for
varene. Når der fra dette beløp subtraheres hvad inn
kjøpsprisen oprinnelig blev hevet med, får man behold
ningens markedsverdi.
Ved et stabilt eller opadgående marked vil salgspris
metoden vise beholdningens verdi temmelig nær inn
kjøpsverdien, men i et fallende marked vil den vise
innkjøps- eller markedsverdien — den av disse som
er lavest.
Det må pointeres at salgsprismetoden er mer enn
blott en metode til å bestemme beholdningens verdi på,
den er dessuten en varekontroll og et meget viktig ledd
i detalihandelens regnskapsførsel. i
For på den beste og mest betryggende måte å lede
et handelsforetagende på, er det en absolutt nødvendig
het til stadighet å ha oversikt over forretningens gang.
For å kunne beregne fortlenesten må man vite behold
ningens verdi, det får man vite best og tryggest ved
denne metode.
Statistikk er som nevnt et av de mest virksomme
midler der er lagt i ledernes hender, den er likeså
nødvendig i handelen som i industren. Den her beskrevne
metode fremtvinger oplysninger hvorav all ønskelig
statistikk med letthet kan utarbeides.
Foruten i stormagasinene er der utarbeidet standard
kalkyler for mange andre detalibrancher, såsom: kolo
nialhandelen, manufakturhandelen, jernvarehandelen, tre
varehandelen, konfeksjonshandelen, musikk- og instru
menthandelen, elektriske apparater, gullsmedforretnin
ger, apoteker, brenselforretninger o.s.v.
DEN SVENSKE VERKSMESTERFOR
ENING FOR RASJONALISERING
Stockholmsgruppen av mek. vårksmåstareföreningen
har for en tid siden vedtatt en resolusion hvor de erklæ
rer at på grunn av den skarpe internasjonale konkur
ranse mellem de forskiellige lands mekaniske verksteder
slutter de sig til rasjonaliseringsbevegelsen og dens prin
sipper. De opfordrer sine medlemmer innen foreningen
til å heve den svenske industris nivå ennu høiere såvel
ved nye forslag og idéer som ved energi og fremsyn.
I denne forbindelse kan det være verdt å nevne at
Sigfrid Hansson, et fremtredende medlem av den svenske
arbeiderorganisasijon, i en bok «Arbetarne och rationali
seringen» fremholder at arbeiderne ikke ber motsette
sig rasjonalisering av industrien, men tvertom yde den
sin fulle støte. Men da må dé også, hevder han, bli gitt
sin fulle andel i de fordeler man opnår i form av høiere
lønn og redusert arbeidstid. - Bk.
SAMARBEIDE MELLEM STATEN OG
DEN PRIVATE NÆRINGSDRIFT
På initiativ av American Management Association har
der nylig vært holdt et møte mellem medlemmene av
denne forening og eksperter fra regjeringens statistiske
byrå, standardiseringsbyrået og handelsdepartementet,
hvorunder representanter for de ovennevnte offisielle
institusioner påviste hvilken praktisk nytte næringslivet
kan ha av de oplysninger som institusjonene sitter inne
med. Der er ikke tvil om at det praktiske livs menn
kunde få adskillig mere nytte av alle de tall statens
offisielle institusjoner år om annet samler, såfremt de
hadde litt nøiere rede på hvad slags oplysninger det er
institusjonene vil kunne gi dem. Den fulle utnyttelse av
disse oplysninger, som har kostet staten, d. v. s. skatte
borgerne, mange penger, hører også inn under rasjona
liseringens virksomhets-område. | Bk.
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 331
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
