Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - De døve som arbeidere, av Conr. Bonnevie-Svendsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nedenstående artikkels forfatter har i mange år
virket som prest for og blandt vårt lands døve, og
han har mer dyp menneskelig forståelse deltatt i
døvearbeidet på de forskielligste praktiske om
råder. Pastår Bonnevie-Svendsen står derfor, sine
unge år tiltross, som en aåv vårt lands første auto
riteter på døvesaksområdet.
Hans artikkel kan nok sies å ligge litt i peri
ferien av «Teknisk ukeblad»s almindelige opgave.
Men en rasjonell anvendelse og utnyttelse av de
evner og krefter som representeres av våre døve,
det er en sak av stor industriell, teknisk og
social betydning, som fullt vel forsvarer sitt krav
på plass i et spesialnummer for rasjonalisering.
Og da saken ikke kan fremmes uten at teknikkens
og industriensmenn lærer de døve som arbeidere
å kjenne, er vi viss på at artikkelen vil bli lest
med stor interesse. -
Kravet: «Rette mann på rette plass», og følgen av
dette: heiest mulig produktivitet hos: arbeiderne med
minst mulig rettledning overfor den enkelte og minst
mulig av annen som sinker arbeidets gang, synes for
en utenforstående å være noget av det man nu sterkest
søker å få realisert innen de produserende fag. Det er
en selvfølge at man nu ofte med hård hånd er nødt til
å søke rjennemført slike prinsipper. Folk man i gode
tider har tid og råd til å holde på, kan man ikke lenger
bruke når muligheten for å tape på en leveranse er like
stor som chansen til en beskjeden fortieneste. Særlig
ved nyansettelser har det vert anledning ’til å giore
dette gjeldende, og vi. som i nogen utstrekning har skul
let soke å skaffe folk arbeide, har omenn beklagende
forstått det. Å ta personlige hensyn er jo også nu blitt
vanskeligere sely på de steder hvor man kunde vere
tilbøielig til dette, idet organisasjonsmessige hensyn ofte
hindrer de personlige.
Som prest for døve har ieg stadig fått anmodning om
å bistå arbeidssøkende døve — ijeg pointerer at det hele
tiden gjelder egentlige døve, dem man tidligere kalte
devstumme; dette er mennesker som er født uten høre
evne eller mistet den i barneårene og som derfor-ikke
har lert å tale på almindelig måte. Under konferanser
med arbeidsgivere og foresatte ved verksteder og be-
DE DØVE SOM ARBEIDERE
LIGGER DERES ARBEIDSYDELSE OVER DE HØRENDES?
Av pastor Conr. Bonnevie-Svendsen
drifter blir man da stadig møtt med det resonnement at
de døve er for tungvinte
og vanskelige å ha med i en
arbeidsstokk. Som regel har dette vært hos menn. som
ikke tidligere har erfaring med døve arbeidere. Imidler
tid har det jo ikke manglet helt på gode oplysninger om
de døves evne til å hevde sig. Da det også av andre
grunner vil vere av interesse, besluttet jeg å prove å
få et billede av de døves ettektivitet som arbeidere sam
menlignet med en almindelig hørende gjennemsnittsarbei
der. Jeg satte op et spørsmålsskjema under konferanser
med menn som hadde forutsetning for å fremheve de
sider som var av særlig’ betydning. Personlig har ijeg
så rettet spørsmålene til bedriftsledere som håde hadde
anledning til å se de døve i virksomhet og samtidig
hadde oversikt nok til å kunne bedømme ydelsen i for
hold til hele bedriftens ydelse og de krav denne må
stille. Ved personlig å stille spørsmålene håper- jeg å
ha fått et mere obiektivt helhetsbillede enn om hver
enkelt skriftlig hadde besvart det, likesom det også har
vært anledning til ved tilleggsspørsmål å kontrollere at
de samme forutsetninger har vært tilstede. Undersøkel
ser har vert gjort med ca. 20% av de dove
som er beskjeftiget innen industri og håndverk.
- Det har
vært døve av alle begavelsestrinn. Som. man nedenfor’
vil se er det ikke gjort forsøk på annet enn å fremstille
det praktiske livs krav til! den døve arbeider og hvor
ledes han møter disse krav efter arbeidsgiverens mening.
Nogen av disse har lett for å omgåes deve, andre faller
det tungt. I hvert tilfelle har jeg fått deres mening, og
tilsammen’ skulde det gi et nokså sannferdig billede av
de døves «nettoeffektivitet». Det er mulig at man på
grunnlag av slike undersøkelser kunde finne
’ spesielle
fag som man burde råde dem til å velge og ved utvidede
psykotekniske forsøk komme videre i retning av å be
stemme spesialevner og peke på særlige retningslinjer.
Alt dette er imidlertid holdt utenfor denne artikkel.
Forespeoersel har ver rettet innen sko-, tekstil-, tremasse
og papir-, chokolade-, jern-. og metallindustrien samt
innen 8 forskiellige håndverksfag.
Efter först å ha undersøkt hvor mange døve bedriften
har beskjeftiget, hvem det har vært, og hvor lang tid
man har hatt anledning til å gjøre erfaringer med dem,
går jeg’ over til det ’spersmål som mange mener er
absolutt hindrende for å bruke døve arbeidere i en rasjo
nelt ledet bedrift hvor ingen tid må tapes og intet unedig
bryderi voldes, nemlig: .
1) Meddelelsesmidlet. Hvorledes meddeler De Dem til
de. døve, og hvorledes meddeler de døve sig til Dem?
Det lar sig ikke nekte at det vanligvis er lettere å tale
med en hørende enn med en døv, og jeg innrømmer at
vi her har det vanskeligste punkt. Det går imidlertid
som regel, og ofte går det så lett at man ikke har syn
derlig mere bryderi med de døve enn med de herende.
Her — som overalt ellers — kommer de døves store og
velopøvede evne til å bruke sine øine til nytte. Det er
neppe særlig meget konversasion som føres på et verk
sted; det dreier sig om korte beskjeder og samtykkende
eller nektende svar. Det overveiende antall døve greier
sig med en liten anvisning på arbeidsstykket eller en
geberde sammen med et par korte ord som de avleser
på lebene. Dette siste er mest utbredt, og det viser sig
at det meget hurtig på en arbeidsplass utvikler sig et
lite forråd av «sedvanetegn» som gjor tienesten sammen
med de hovedord som avleses på munnen hos den ta
lende. I døveskolen opøves denne evne godt, og siden
kan den utvikle sig til en forbløffende dyktighet. Bare
de får lys på den talendes ansikt og en nogenlunde nor
mal munnføring greier de godt begavede døve å opfatte
de fleste beskjeder uten misforståelse. I særlig viktige
tilfelle gir man dem som regel skriftlig beskied — en
praksis som vel ikke er helt ualmindelig nu også når det
gjelder herende. I en bedrift sies det viktigste av ledel
sen. Skal døve arbeidere meddele noget, skijer det hyp-
e Ao O
00,_ H p a E en
eSTED AN ddar EED O SEE æ å
L a E É
TE H å S SE
N T R
op A p I 0
F A D A P
p 0 RE E
00e Cr LEE E E ;
,*3(.3;3-,3;;3*.;’3-5:»—*3*i°i:?<9: > ....—;«—:—.::(»,i,:: A «*x ägx.;äfå»;_.v’ EG A
0 w&«»—& i | N en
S SR XXÅ O SE TA E :
0 .0 - p A
E & åå”t**l”? SE STRE äX& p
0 L bA S
NXX’QNX*F(X»XX% S ”Å*?åäæ* p D
,r-::’;;.;’”;’x,g*?-*:?f.ElåEQ?E!*YNN;.;;.Q:xé. d oRT SSA L E F
| d LO N RRR
R ESS ;QÅW_—»:Q,» w*»(g:—ef?—» NO F N
SRS F A p RB 0 B
0J S N
1;;:;:5.:x_’.?(:__&x__;_x_-x,(i N RSS A H
ÅX):! ;(xzv»c***”y« ö N S p
g;;;—;:_:;afex.»_.S’*_Z–*åfå’*;?*’wwm’äe:( Æ å AB en
p a” m KØ B S
*a*i&*xå*?*%*&&x&? s« e
N st;;ås SR N R
SS SG &g O A
.å_;—_-.&Agé;:;»—:-_-,;»’sä*i?f—:J*’ R a _35-’::;1E;Ä.’—-:’S;-?::;-’:*Zxå::i.fi*%i*-?i:&:’..—_i::»—;. æ A
p sS A
1%&*&***?’&***;*&;& S X.Axewæ M å
L 0 S N
sb R N
BR E. er E ]
*b;f”x&ä*g*:xm R p
**äxæx”*eée&*g*å&uV 0 p —
mn&w&&?&k N
N R
|J SV c 0
x&v&%%*%&t&i SS RR SSk o
L p S L p
å 0 S5 : Å p
XQN&;?*”*%*wlæ & o LÆ AM B
| 0 & S Ø R
p :éx%*åxp*/ AS S SRR RRT SE .
0 A00 ÆE A
- ä&?&%åääw A gåz S RR
AL LA Æ 5 ;
| . EMÆ 0
p — EM 0
S LL v LRE SRS 0 0
R. F L0 . £
a >_- æ 0 F 0 ;
SSS N s j.:._:-_9;_»_:—,.;:;3__-.::-;.:;..»—-:**::’II"EI—:’»EE_—’J R
D E æA 0
|E p S R
p Zxx?*Xfw%* —353&383*(?—3;&:-&:— 9(Å & RR ER 0
pREAvr : p E R A
p Æ. pLR 0
p z.-ä,:.:&.:.—..u: E ER N
. MX%ÅÅ 3&5”*%—,*8? p Æ x—).e* E P
0 A—;å EE p A E æ
P Ir F N
Sof P p S
- d n—w—xw&w r å ,;3.311:;-;?3&;:.;*:=£E="?"’Å*"E—’f*f’- RR :.5.5::;.:_.;.1:—2.’;;:Ef»-._’g;: S
Ap8 p R
RE E
Kv&v&(& 3,3%%: åv’ A
p å o P
ØÖ? F
A R
%%ä »å%m& p & - E
æE N DIR ;»:,,:;—:.;;—:.._:;:;:::::;_:’.:::f.i.-;.;=:35?:515115"
S E Ap p
332 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
