Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Rapporter mellem den tekniske ledelse og den administrative, av F. Borchgrevink - Kjøkkenteknikk, av Halfdan Steen-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Man har derfor samlet disse andre utgiftssteder under
benevnelsen kontrollkonti, som i dette tilfelle omfatter
konti for nyanlegg, råvareomkostninger (utgifter som
påløper råvarenefterat den er ankommet til fabrikken,
f. eks. omkostninger ved lagerhuset etc.), materialom
kostninger og arbeide for fremmede (som senere skal
faktureres disse fremmede).
Som det fremgår av skjemaet, kommer tallene under
disse kontrollkonti ikke med i den sum som skal spres
utover de ferdige produkter. Kontrollkontienes opgave
er kun å opta i sig de poster til kreditt av postene
301—303 som produksionen ikke absorberer og å føre
kontroll med at de senere hen utlignes dels ved fak
turering, hvis det gielder arbeide for fremmede, dels ved
belastning av produksjonskontiene eller kapitalkonto ved
hjelp av budgetterte beløp for hver periode.
Endelig inneholder rapportskjemaet ytterligere to ru
brikker: «Driftens hielpekonto debet» og «Driftens hielpe
konto kredit». Denne konto anvendes for å ievne ut ufor
holdsmessig store utgiftsposter innen en enkelt periode,
som normalt faller på en produksjonskonto, men som
ikke med rimelighet kan belastes produksijonen for denne
ene periode. Man anvender f. eks. i en enkelt periode et
større beløp til vedlikehold. De medgåtte materialer og
lønninger må taes med et eller annet sted på rapport
skjemaet, men det eneste rimelige er at utgiften bæres
av den samlede årsproduksjon. Angieldende lønninger
og materialer föres da på «Driftens hielpekonto debet»,
hvorved man opnår at man under posten «Total» får de
korrekte summer for anvendte materialer og utbetalte
lenninger. Kun en mindre budgettert del faller på ved
kommende periode. Denne budgetterte sum føres på
«Driftens hielpekonto kredit» og debiteres for det
valgte eksempel védlikeholdskonto, 305.
Det samme er tilfelle f. eks. med feriepenger. Disse
påløper automatisk som en utgift på hver utbetalt løn
ningskrone, men betales først i en sluttsum umiddelbart
foran ferien. På «Driftens hielpekonto kredit» under
lønninger føres da hver periode en sum som er kalkulert
således, at den i årets lep tilsammen vil bli lik de utbe
talte feriepenger, og tilsvarende debetposteringer fore
taes for hver periode på de ferdige produkter. Når ferie
pengene i samlet sum utbetales, føres de på «Driftens
hielpekonto debet» under posten lønninger. :
På samme måte forholder man sig med andre utgifter,
som forekommer i større summer en sjelden gang, f. eks.
kraftleie, som betales hvert kvartal, idet hver periodes
I næringslivet har de stigende krav på effektivitet,
fremtvunget av intens konkurranse, uophørlig skapt nye
hielpemidler, nye og bedre produkter, ja helt nye behov.
Fremstilling av selv de enkleste produkter og deres
salg og fordeling til konsumentene har antatt rent tek
nisk videnskapelige former. Hver enkelt prosess og dens
elementer underkastes analyse, overflødig muskulær og
maskinell bevegelse elimineres, hver produksjonsenhets
kraft-, tids- og materiell-forbruk reduseres til et mini
mum. Maskinell intensivdrift, massefabrikasjon og stan
dardisering, med ett ord rasjonalisering, er tidens ubgnn
hørlige krav.
Rasionaliseringens opgave er å finne den rette linie
mellem råproduktet og forbrukeren av den ferdige vare
ved å rydde vekk mellemliggende hindringer som ofte
ligger i forhold opstått ved gammel vane, konservatisme
og fordom. : . : |
Den som sysler med disse opgaver må forbauses over
de gamle arbeidsmåters mange omveier og spill. Tapet
) For supplerende oplysninger henvises til Norske
elektrisitetsverkers forenings brosiyre «Elektrisitet
og boligbygning».
W
KJØKKENTEKNIKK!)
SYSTEMATISERING OG STANDARDISERING
Av ingeniør Halfdan Steen-Hansen
’er især iøinefallende når det gjelder arbeidet i hjemmene.
Dette har delvis: sin grunn i at arbeidet ikke er tilrette
lagt ved husets konstruksion og utstyr, delvis i at hjem
mets arbeidere ikke har den tekniske trening og innstil
ling og heller ikke de hjelpemidler som er betingelse for
en effektiv gjennemførelse av enhver opgave.
På den huslige økonomis område har rasjonaliserings
bestrebelsene vært langt mindre utpreget enn i erhvervs
livet, vesentlig av den grunn at de ikke er stimulert ved
konkurranse som i næringslivet. I de senere år har vi
imidlertid fått en klarere forståelse av at hiemmet som
arbeidssted må vies samme opmerksomhet som andre
årbeidssteder. Det er ulønnsomt å la halvparten av lan
dets befolkning, kvinnene, gå i den gamle tredemolle,
mens den annen halvpart blir tilgodesett med alle de
hjelpemidler videnskap og teknikk stiller til rådighet. —
En sådan tilstand går ut over hver enkelt families og
hele samfundets velferd, rasionaliseringen må gjennem
føres fra «seden er plantet til inaten er fordøiet». Den
må ikke stoppe op på halvveien, ved husets inngangsdør.
Det er gledelige tegn på bedring. Funksjonalismen
vinner fremgang. Arkitektene ser det nu som sin første
ongave å bygge brukshjem og tar avstand fra de tradi-
produkter blir belastet med det budgetterte giennem
snittlige beløp og tilsvarende motpost ført under «Drif
tens hielpekonto kredit». |
Driftens hjelpekonto kontrollerer således i en samlet
sum de utgifter man har budgettert for året og skal i
årets utløp være helt utlignet. Selvfølgelig må fabrikken
føre spesifiserte underkonti, som .viser disponible bud
getterte midler for hvert enkelt av de arbeider der er
bevilget penger til. Såfremt administrasionen ønsker det
kan den når som helst og øieblikkelig få opgitt saldo
på disse underbudgettkonti. |
Det endelige resultat blir da, at under rubrikken «Total»
vil vise sig de virkelige, sanne tall for medgåtte råvarer,
lønninger og materialer og disse tre konti ved hoved
kontoret krediteres beløpene i denne rubrikk. Sammen
med beholdning av råvarer, materialer og fabrikk-kassen
ved periodens begynnelse og inngåtte råvarer, mate
rialer og penger i løpet av perioden, vil de da vise
beholdningene ved periodens utløp. Nogen vytterligere
spesifikasion av kontiene råvarer, lønninger og mate
rialer føres ikke ved hovedkontoret. Det er jo nytteløst
for hovedkontoret å føre hundredevis av materialkonti,
hvis saldo man ikke kan kontrollere uten ved optelling
eller revision ved fabrikken. Ved en slik revisjon er det
meget enklere å direkte revidere fabrikkens spesialkonti.
Som man vil forstå, fører dette system med sig, at
alle regninger for varer, materialer etc. levert til fabrik
ken, som sendes ut til fabrikk-kontoret til anvisning, kun
kan anvises til debet av de tre konti råvarer, lønninger
og materialer. Det er da ikke til å undgå, at konto
materialer blir noget av en sekk, hvori man putter ad
skillige uensartede saker. Ved andre bedrifter vil man
derfor muligens måtte gå til en utvidelse i antallet av
disse konti, som utgjør hvad ieg har kalt «minste felles
nevner». Det er imidlertid intet i veien for at rapport
skjemaet i så tilfelle kan utvides.
For å bruke det samme billede som tidligere, er
—som
man vil ha sett — rapportskjemaet en flåte, som i en
samlet masse berer tommerstokkene fra de forskiellige
vassdrag frem til bestemmelsesstedet. Skjemaet gior det
mulig å følge hver av de tre grunnelementer råvarer,
lønninger og materialer i hele deres gang gjennem deres
forskjellige utgiftssteder frem til det ferdige produkt,
uten at man derfor taper oversikten, og det gjennemfører
ubønnhørlig den tvungne relasion mellem bokholderiets
tall og kalkulasjonens, som er nødvendig, skal man ha
sikkerhet for at alle utgifter er blitt tatt med i kal
kulasjonen. : /
338 TEKNISK UXEBLAD Nr. 27 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
