Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 8. oktober 1931 - Kjøkkenteknikk, av Halfdan Steen-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sjonelle stivbente estetiske former, som tok lite hen
syn til husets indre bruksverdi. Det viser sig at husenes
utseende og trivelighet vinner og ikke taper ved å
bygge det innenfra og ut og at hver krone lagt i huset,
både ved dets bygning og dets drift, gjøres mer verdi
full. (
Ingeniøren på sin side har funnet et omfattende virke
felt på den huslige økonomis område. Han stiller sta
dig nye hushijelpapparater, verktøi, systemer og meto
der til husarbeiderens rådighet, og disse kan i sinnrik
het og driftsøkonomi fullt ut måle sig med industriens.
Det tør vel sies at elektroingeniøren har vært mest
produktiv på dette område. Han har ført den elek
triske energi inn i hjemmene og frembragt en rekke
apparater for dens utnyttelse, bl. a. komifyrer, kjøle
skap, motordrevne apparater m. m. Disse opfinnelser
har frembragt industrier av betydning også for nærings
livet. Elektrisiteten setter i stadig stigende grad sitt
preg,på hjiemmets og da i serdeleshet på kjokkenets ut
formning og arbeidsforhold. -
Ved å fremheve dette mener jeg ikke å tilsidesette
alle de andre, som i hver sin branche gjør likeverdig
arbeide for å skape gode hjem.
Det at kjøkkenet er på vei til å bli husets kjelebarn
fra å være Askeladden, synes ikke uberettiget. «Kjøk
kenindustrien» er jo vår største industri med sine %
million funksjonærer og sitt store forbruk. Den kon
sumerer fødemidler til en verdi av ca. 700 mill. kr.
pr. år og dertil en stor del av landets forbruk av elek
trisk energi og brensel. De summer som går til bygge
materialer, utstyr, rengjøringsmidler m. m., er også
betydelige. Intet under at husmoren er kalt landets
storste innkjopssief. - |
Ved kjøkkenets planlegning må der tas mange hen
syn for å kunne opnå de gunstigste resultater med det
minste forbruk av plass, materialer, arbeide og tid.
Berettigede estetiske og hygieniske krav må også til
godesees. ; ! ; |
Den som påtar sig denne opgave, bør gå ut fra det
faktum at den tilvante praksis er belastet med gamle
tungvinte fremgangsmåter, fordommer og konserva
tisme. Han må gå til opgaven med teknisk innstilling
og med vilie til å bryte ned tradisionelle hindringer
tross motstand og kritikk. ;
Forst og fremst må kjøkkenpraksis studeres nøie, f.
eks. matens opbevaring, matlagning, servering, opvask,
avfallsdisponering, opvarmning, ventilasjon m. m. Alle
arbeidsprosesser klassifiseres og analyseres. De beve
gelser, de arbeidsydelser, den tid og de materialer som
kreves for hver enkelt ydelse, må reduseres til et mini
mum. De arbeider som er mest krevende og som gien
tar sig oftest, må forst tilgodesees. De gijenstander som
brukes til stadighet, må gis den bekvemmeste plass;,
og alle de som benyttes ved et bestemt arbeidssted,
skal opbevares så neer som mulig til dette, mest mulig
innen armens rekkevidde fra stedet.
Hver volumenhet skal utnyttes effektivt.. Man skal f.
eks. ikke benytte de hittil almindelige spiskamrer med
overflødig gangplass, vindu og faste hyller, hvor volum
utnyttelses-koeffisienten er 10—15 %. Et ventilert mat
skap med flyttbare hyller rummer like meget og optar
bare en brøkdel av volumet. Kjøkkenet er forøvrig
ikke et passende sted for større oplag av mat, dertil
har man matkielleren — og kjøbmannens lager.
Den generelle plan.
For å eliminere overflødige kroppsbevegelser bør
ikke rummet være større enn nødvendig for utstyret,
fri. arbeidsbevegelse og passende luftvolum. En over
flødig størrelse øker ikke alene arbeidsbyrden, men
også byggeomkostningene. Legg heller penger i tek
nisk utstyr enn i overflødige kvadratmetre.
Benk foran vinduet skygger innover gulvet, har mørke
skap og vanskeliggior tilgangen til vinduet. Det vesent
lige utstyr finner sin mest fordelaktige montering langs
de to sidevegger. . —
Derene skal stilles så veggflatene blir lengst mulig,
fortrinsvis i de mindre hjørner av rummet. Det er hel-
dig å ha dør til kjeller fra kjøkkenet, men døren til
pikeværelset må ikke føre til kjøkkenet. Muligheten
for en god løsning avhenger meget av dørarrange
mentet. Ved modernisering viser det sig ofte’at nettop
dørenes plasering umuliggjør den beste løsning. .
Med bord og stoler foran vinduet er en passende
bredde 3,2 m, i motsatt fall 2,4 m, idet der da blir en
fri avstand på 1,2 m mellem 0,6 m brede benker. Dyb
den kan variere mellem 4,2 og 2,5 avhengig av utstyret.
Størrelsen vil således variere mellem 135 og 6 m"
(lovens minimum). For gjennemsnittsfamilier er 8 å
10 m’ tilstrekkelig. De minimale 3 til 4 m” kiokkener,
delvis uten dagslys eller med dagslys indirekte gjen
nem glassvegg, passer ikke for familier, men kan
henyttes for eneboere.
Utstyrets ordning i sine hovedtrekk.
For at arbeidet skal kunne følge en systematisk plan
uten overflødige bevegelser, plaseres delene i logisk
rekkefølge. Arbeidsrutinen vil herved vesentlig bestem
mes ved planlegningen og uavhengig av betjeningens
individuelle skjønn. Som en god stette ved analysen
benyttes skritt-diagrammer og skjematiske tegninger,
som viser. alle gjenstander på sin plass, matvarer, verk
tøi, kokekar, stentøi, rengjøringsgjenstander m. m.
lfølge forfatterens erfaringer er følgende monterings
orden hensiktsmessig: |
Langs den ene sidevegg (helst den høire av hensyn
til dagslys fra venstre): Matskap (eventuelt under og
over benk), arbeidsbenk med skuffer og skap, komfyr
og derpå eventuell serveringsbenk og et dypere skap
fra gulv til tak. Flyttbare løse hyller i alle skap.
Langs den motsatte sidevegg: Opvaskarrangement
med arbeidsflater på begge sider av kummene, et eller
to skap over benken (det ene eventuelt for tørkning
av kmindre tøistykker), avfallsarrangement og utslags
vask. | ;
Renskning av råvarer foregår på en av flatene ved
siden av kummene.
Ved innerveggen finner man ofte monteringsmulighet
for skap (eventuelt kioleskap) og hengslet strykebrett.
Hvor stor skapplass der skal avsees i selve kjøkkenet, av
henger av om der er anretning eller ikke og av-skaper
i spisestuen.
Som det fremgår, har kjøkkenet to adskilte avde
linger, den ene for opbevaring, tillagning og servering
av mat, den annen for opvask og renskning («scullery»).
Spisenisje i kjøkkenet er som regel uheldig, da arran
gementet forøvrig lider derved. Bedre å ha bord med
RE
S KIMS P
,’2:»//’/ R RRSE R
R A ERDELSRR
dFEP SSA ER TE ———
bla *RG FAa ARR 2
"fg%”’ 1 Ep IM 2 (M/?)’;å?åf**;/
2 - E »;/3;,48*
RRR p A V EE SE E -
MI E L
V — ,— L r"/’ä;yi
La tep r LA A ) RR E PRa ERR D
L g;.;;/;*;;::,;q;«;z.:—,;.5,;,:, A */éx’?
EA V v Å
EE 1 > r n ada L 4454 VR 13
;ZÅV",;;Ä??.X?FE;.’—H,.. AI R : FA =3»Vg*’/_":"’f,;’?:Z.’,;».Z"i’.?åvv/’vféf?if’!%sZQ&Z&5
LER
SEE n */”f&*v%
D 0 RE MmS A
|L F : M
A :- G 1 å’;’;??"å’v’f’*’:*/’7"”;’*"’"’5:%:;3%
LL Ø Å
LÅ Å R
LE >: %r æm 0
e A 6 /’*’(?å;;
R * æ ] ;”,Øfiø%fz
A n ]
E A M AM Å
A Å T a EE LA A a
A EÅ Æ R . P ,/;M,;/;?fså
| Å E pr A%å AN M"*ÅZ/,?%,
E La v p
Å o - EE R
LÅ p :R 4
pHEa 7 S F dr PR ER M —,’;;5,,;«,!"7«.,-:,’:":.
$ERgr R ’—%5*:(-’ :Pr ea a o
;?;:?é32255;;;_;7.0:4;_’,;;5;’:’;-2’!,2 å Å æ å —;?;.—?’—:4’:2/,.7,;:4;;*;;,;,»j.f;(’:?åv-g"z;;»i
*w(»/»lf««* L )»W»wf
— nl da %4%;;#
L R— e R A
LÅ L
TTP S N
0 N p T E0
FY A> A e.GVRBAM e e AP RE
LLLRR Ø SE A åd
01 nn dn28 E ANA å
xf%%å%%jåf*” MSE O éjäé?;m%*’ö 2
0 A EG R ]
A nER A m»f?%
2ER A m K
— Å s M äaw’c"ä
ArnV ne ABA a j8 A
A 0 00
$ A L
LD AT . A B
Hr teH
e A eto 3’:%&5%’%%å:;a;%/ä
v ÅLa FS ; : ; s
E TR N E e
SN P AFDLA , A *%;;:X;;"å!??å%i
A R EE A D An on ed MØ n
; - er a åSn e b
l
8. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 339
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
