Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 12. oktober 1931 - Spredte inntrykk fra Brasil, av Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
uttrykk, der hvor det trenges. I de tilsynelatende vass
dragsløse strøk oppe på Serra do Mar holder The Bra
zilian Traction Co. på å skape kunstige sjøer på optil
40 og 50 engelske mils lengde, hvor der nu er sammen
hengende urskog, «matto virgem». Arbeidet har pågått
i lang tid, for ett avsnitts vedkommende under ledelse
av den norske ingenier Toftdal. Der er til nu utbygget
96 000 HK, mens anlegget i utbygget stand skal gi
500 000 HK. :
Hvad Brasils forente stater under ett angår, så er den
samlede handelsbalanse positiv, og den har vært det i
en lang årrekke. -I 1929 således en importverdi på
79 634 000 £ mot en eksportverdi på 88 689 000 £. Hvad
handelsforbindelsen med Norge angår, så er Brasil et
av de dessverre ikke altfor mange land av betydning,
overfor hvilket vår handelsbalanse er positiv. Regner
vi den störe norske skibsfart på Brasil med, så blir den
endog meget sterkt positiv. Våre hovedutførselsartikler
er klippfisk og papir, vår hovedinnførselsartikkel burde
i langt større utstrekning enn nu er tilfelle være katfe.
Brasil er et marked som det, den nuværende depresjon
tiltross, er all grunn til å feste opmerksomheten på. Og
da her alene i staten Sä0 Paulo foregår en kaffeproduk
sjon som utgjør omtrent 50 % av den samlede verdens
produksjon, så er det ikke rart at de 5 millioner innbyg
gere så å si kun tenker på og taler om kaffe og dens
avsetningsmuligheter. Og man vet meget godt at Dan
mark og Sverige begge konsumerer omtrent 10 ganger
så meget Brasilkaffe som Norge. Brasilkaffe nyder
hjemme hos oss, om man kan bruke dette uttrykk, et
ufortient vanry under navn av Riokaffe. I. virkeligheten
fremstilles her kaffe i fortrinlige kvaliteter, og hvis en
eller annen av Ukebladets lesere selv vil gjøre et for-’
søk -vil han opdage, at han kan innføre en 60 kilos sekk
av prima kaffe for en meget rimelig pris. Så ikke bare
for brasilianernes smukke blå øines skyld, men meget
mer for vår egen, var det ønskelig om der blev noget
større gjensidighet i de to lands handelsforhold. Der er
til gjengield store unyttede muligheter for norske pro
dukter og norsk arbeidskraft her på dette veldige marked.
Det er et eiendommelig forhold dette, at tiltross for
landets veldige naturlige rikdommer, og den utpreget
positive handelsbälanse, så hersker der avgiort dårlige
tider i Brasil, og milreisen har undergått en krank
skjebne. -Sammenbrudd på kaffemarkedet, som er av
avgjørende betydning for det hele lands økonomi, man
gel på politisk og statsfinansiell stabilitet har her gjort
utslaget. Men man må dog gå ut fra at det hele kun er
et akutt. fenomen, og at et land med så uuttømmelige
forråd av realverdier snart vil komme på fote igien.
Men inntil videre vil jeg slutte mig til de offisielle ut
talelser, som gjennem N. L F.s fortrinlige engasjements
kontor fraråder norske ingeniører å reise hit. Om enn
de fleste av de M. N. I. F.er som er her, og jeg har
fundet etpar flere éenn man vet om hjemme, om enn de
fleste sitter i gode faste stillinger, så er der også dem
som har høstet dårlige erfaringer. Og der er adskillig
ledighet blandt brasilianske ingeniører, og enhver er sig
selv nærmest. )
E
Jeg er bange for at ieg tildels er kommet i skade for
å diskreditere et land og et folk, som jeg kun skylder
takk og erkjentlighet, ved enkelte punkter i ovenstående.
Men hvad landets uferdighet og de store motsetninger
angår, så vil det ikke tiene noget folk til forkleinelse,
at det ikke på en så forholdsvis begrenset tid har for
mådd å legge et så veldig landområde under full kultur.
Og den finansielle krise er ikke noget særeget for Bra
sil, det vil vi nordmenn blandt mange andre kunne kon
statere. Og for ytterligere å bidra til et fortient, positivt
hovedinntrykk av nærværende fremstilling, vil jeg gi et
ganske kørt resymé av landets tekniske og industrielle
standard, som er frukten av en sterk og rask utvikling
giennem et forholdsvis kort tidsrum, dog med undtagelse:
for enkelte industriers vedkommende. ’
Den samlede verdi av landets industrielle produksion
beløper sig til omtrent 185. mill. £. I industrien og der
med forbunden virksomhet er investert ca. 203 mill. £
nasjonal kapital, 302 mill. £ britisk kapital, 104 mill. £
U. S. A. kapital og 150 mill. £ av annen fremmed kapital.
Høit utviklet nasjonal industri er hattefabrikasion og
skotøifabrikasion, der produseres årlig vel 30 mill. par
sko og 9 mill. hatter. !
I staten Säo Paulo alene er der efter siste offisielle
statistikk 208 tekstilfabrikker som beskieftiger omtrent
40 000 personer, jern- og stålfabrikasjonen i samme stat
beskjeftiger omtrent 10 000 mann, bygningsindustrien ca.
13 000 mann, lerindustrien ca. 1500 mann, trevarefabrik
kene over 6000 mann, glassindustrien over 3000 mann
fordelt på 16 fabrikker, trykkeriene beskeftiger 5200
mann. lalt er der i staten Säo Paulo beskieftiget ca.
204 000 personer i industrien.
I hele Brasil er der ialt 347 bomullsfabrikker med
124 000 arbeidere, de sterste fabrikker er i Säo Paulo,
Rio de Janeiro, Espirito Santo, Minas Geraes og nord
statene.
40 silkefabrikker i staten ,Såo Paulo fabrikerer store
mengder av alle slags.natursilke, og 18 papirfabrikker
i den samme stat fabrikerer 75 000 tonn papir årlig. Der
er dog stadig bruk for store mengder innført avispapir.
På grunn av den megen politikk og den store lesekyn
dighet, er der et veldig forbruk av avispapir. Ullindu
strien beskjeftiger 3000 mennesker i statene Säo Paulo
og Rio Grande do Sul, produksjonsverdien er.ca. 1,5
mill. £ årlig. Juteindustrien, hviswviktigste ledd er Com
panhia Nacional de Tecidos de Juta i Såäo Paulo med
en kapital på 105000 contos, beskjeftiger ialt 10 000
mennesker. Der er 216 sukkerfabrikker i landet, hvorav
54 alene i staten Pernambuco, som årlig produserer
850 000 tonn sukker (hvorav sikkert en stor del går til
kaffen, som her drikkes med 50 % sukker) og 121 mill.
liter alkohol. Nylig er besluttet at all motorbrensel skal
K
Fr FI ITITT A H |
S_. S R *,» . ;
R R -
Sa T NFr BE A e
J A R A S
S *»å?**»å& Ea *..*:-,E%xä?*ä.—_z.;_a; ST yz%å "X*n* &*w*x**h*&&*x»% 0
*å ÖTR NaSe ng M ä*gåxäs;&&*&f*«, 0
0 E å —..rg»;w*g**
D R0 R SSe oS N
O »& TS å*äaxw; »****S%&z»*
ÖTR SN R L eara Gra S I
JEAn ”z,«x—x R m E m Væ*%ää"wtä"ögx**
LAVS x%** e p R. fEWe SR F
,—...:T’Äååua.a:%_:a"&%?; | EE TT S RRTS N N
yca
ÖR R rar p A nel VvÆRN, SÖE
R SEr eEEoER el eL -
aå Å QÅN åmySEÅ H J A _;å*;*f:_;_" aei A p
s»;g;*;,g(*?i&**gæw&w*ä”; iMa låes 2e pP -5! Hn l å
A m E E mmn m E
Æ P R F er S i RD ko s
29 _&å-%**w’&w*a»%&»&a»’ N ,,-«r,.»—:»,’a:..—åf:—v.—.a?q d P oRr D R
ASg.;ä«*;,l*åäsSE_»vs&e&—&w»u e Sar ; fn N
FeeK Oa rrra SAS rr å V SÅRa - R Ö s E
%;:%*äåé;ä;:ä%k& &%Qä;;- p *K’v(’” åe SE (xg;så*g%x F T S
ee L a Y a SS g N
.—Å»v*&å&&;&%åwä Se æx R 3&3*%33% , Pon
ee a åm N — a : T ]
3 —_x»å’?i”?å,ä»»?åac.é S ST s F -;—*:;.;(:?»-_Å%*é,*??z N |
K D
. Eo ASS R C
SA R A A0 RM
D e F i nn Ka RL a
$ DED W*’Lm»w RR p äiää*å*w åv
H2 2 RJ E M AnnF å å
E | RR Å mr E A J
i :e RRR <« HE E F
.
| - BA L e
a E S x »’åf;. Rn et k å a ?Org,z
: : - (*;_ R RRR SOS R s
p d : LEE een
K A YS f E v
B
K SÅ A
Rørgateinntaket på Alto da Serra.
Å en 4
p"% S . ; on
neen Sa S å ; EEnan ;
— å »:—u—»&: E : — ,_f:%%å?;?åjä
A*s a Sn en ,??fvm" -å&,—-.«æa HE
LL bLE A sar ; Rn; öe nnsn -J».aå_;»”.q A- HE
a P r xu»**wm”’*’äwzf L
Y/ i
R i ” Å en DEE E :’%”*.7"’«:3%.%***?*’»?*;,*:—»;-;?x;eäg Y
. ) ö
-dd - äifä:ä***?*”3;5”%&%?2;*%%”&;;%% A M
; å ; & m a;*’å.mwa;f— sa%is«%%:åä—.%w% YNS A
N N ; fxx. $ 49’*’*..»;*;?*15.-.’;_—’ SR p å —å L- ;
oc å » f An S *—’J*’Yilå; eJWS Å ’fä,*’e:j,f;,’"’;—f:*l R€R ö Da
bö 3 ? S?å ÄäMEP an (’ f!, H ,’! ’;/_.4: to H
fn å Åi v ’ R b HE id ij R ;
!$ EE oå Ø ”*——c M AN
SO DT e N;——eräw?”% MW SN
å - RSEå’«nA W p E A E
S ; ; RK = i A r öeda ; o ,/f".,ä__»;f SYA
eE; A FU ka ; X _f,-. - ,’4...:.25;&;_,;,;’,_..,-,,,,iw;& 7’::’"*1”.2*.’_*2.;;
Ä_ 87 Ø M a **’*ÄH M ,f—u»L*_;,QYZ,N&%V%%.;»_W,!..&:»x;*,_w’o.,»é/l
E EA—M A ; 3 .:.www—«" Å a ”*-—i—:ä:i*.’-,..’—.;;i-;5;:1-(.’—-,;; å
a A e Po; RE ._»__.—.N..gf_,_.. SE A*P A ’.3.» A ap > ;
I R SEE SR .ø’q.»—. A ,,—»_...»..,_ RRR SN Far of an SS5) k .p , 5”? - -
em D z(*fs%&;å&ää”%%tay%ä&ä r g,&:,w&%%% N ?*?rff._, 0 -"’Åå%ggæ
000m8 - » eG A
T ”%ä”*%wkag v ä*ä*ö**?*—»”ä”wäw 0 0 Msk%;;,;r )
v**?%%*ää eap %v*%—wc å*ååä»få”nåä*ww%ägm *%»Ä
SS SN LSE S g;»:»awzeäu S r SX% ;ä;z.wqe 0 0
E»Méå%i w W*—*»z:?if»å*m»»m_:s ! u?ä 0
q”w?%v ”"3*(3?? e M Kz,cä»;m;%00 Å
0A A 1 ::;»-""’..’T".Z;,—. A A »,wazy»:’—-,-Å,..g«::,’zz.==w-.—;*« R S SAa å
;&—»%sääåå%* b *äåös%åäw*%*ä*m%æäå %äg
F A SRS STE EE Sär K S A L 0 0 -
MØW R Nå p - Å%i Å Ris*’ff*v*i—;*-*?*?:S — &%’ S å
% -0 R 0 %*S C R S .fnsinwå, æ0 1
a T
åL E n ,sy!.w_»kw,)V.*,Y_,ä,.»å, Y M”%ä*é—l*g
A .s’*.._. Å;%6 a S e A ,.;gcfn—”*,,;,m_:;-.xf_/-;v_j;*i(ä—(,j;»;g?fs;v( ,f:,g»%;:,gzéz;»,q ”;ø;,’"z"
1 w*&å**s*!g ER :..*j&*::—-.:åm A ,,w.é,,jg,äy&g;—»i,,:*;%. *3"’z?:é—’å»ié;’;«—y:»&;;:*%æw.’»«
”**%&å*å*%*%(*å&%å rAR SE R
ö 0 — 0 £ A E mwm LA
***’—’*”**:»*-’-"*??’=:’Ås**e,r å B a W SRR A e
q%%:ää%åi%_ m SN *3?*—;:,? L ?å’of’%å»’**z?äå%;f&S
E ’&*"”ä*"’* a * J45 ø LA
**”**v Y"?)Uw— p V
**»%4**3&**&*&»* LA
:z*SEE
SE 3
—”***z
Forhistorisk transportmiddel med massive hjul i Minas Geraes.
348 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
