Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 12. oktober 1931 - Spredte inntrykk fra Brasil, av Øyvin Lange - Kommunale ingeniørveseners forening, av K. J. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tilsettes 10 % nasjonal sprit, eller at der iallfall skal
kjøpes et kvantum sprit som tilsvarer 10 % av den for
brukte mengde gasolin. Videre lages der store meng
der cement o.s.v. Og endelig har landet en betydelig
bergverksindustri. Gull utvinnes hovedsakelig i Minas
Geraes, til en verdi av mellem 400000 og 500000 £
pr. år. Av manganholdige malmer utføres ca. 300 000
tonn pr. år, vesentlig fra Minas Geraes, men der finnes
også leier i Maranhåo, Matto Grosso, ved Bahia m. v.
Jern forekommer vesentlig som magnetitt og hematitt,
som her kalles itabirite, og med et gjennemsnittsinnhold
av metallisk jern på 60 %. Forekomstene finnes vesent
lig i bergverksstaten Minas Geraes (de almindelige miner),
men adkomsten er vanskelig og produksionen har falt
kostbar. I 1929 gikk Itabara Iron Co. igang med å an
legge en fabrikk for fremstilling av 150 000 tonn valset
jern og stål årlig, og et ingeniørselskap planla samme
år iernbaneforbindelse til dette avsides liggende sted
i Minas Geraes.
Oljefunn rapporteres hyppig, ikke alltid like veri
table, men dog egnet til å opmuntre i en vanskelig tid.
Positive funn er gjort i Minas Geraes nær Juiz de Fora,
i Rio Bonito-distriktet i staten Santa Catarina, mellem
Corumbå og Campo Grande i Matto Grosso samt ved
Tucum og Boa Esperanca i Säo Paulo. Der utvinnes
videre grafitt, salpeter, iord for aluminiumsfremstilling,
asbest samt i Espirito Santo de sijeldne jordarter tho
rium, cerium og yttrium i den monazittsand som finnes
langs kysten. Endelig fremstiller landet en uendelighet
av gode mineralvann, og det høifjells- og badeanlegg
som er anlagt omkring de varme mineralkilder i Pocos
de Caldas i staten Minas Geraes, overgår alt hvad
undertegnede har sett av denslags, endog på film.
Den revy over brasiliansk teknikk og industri som
A Feria de Amostros-varemessen i Säo Paulo skulde
vere, den lar vente på sig. Foreløbig synes det som
om den blir åpnet en måned senere enn oprinnelig fast
satt. Men i alle fall vil disse linier kunne bidra til å
gi et omenn vakt inntrykk av hvad der alt er utrettet,
og enn mer av hvad der kan og vil bli utrettet når
tidene blir bedre, forhåpentlig også til glede for norske
ingeniører.
Santos, august 1931.
NORSKE KOMMUNALE
INGENIØRVESENERS FORENING
holdt denne gang sitt årsmøte, som var foreningens 24de,
i Sarpsborg 27.—29. august. Der var møtt 42 renresen
tanter for kommunene og en rekke innbudte, således ord
fører og borgermester i Sarpsborg, en representant for
søsterforeningene i Danmark og Finnland og represen
tanter for Byforbundet, Herredsforbundet, Brandkassen,
Brandvernforeningen, Veidirektøren, A/S Hafslund og
A/S Borregaard samt som foredragsholder driftsinge
niøren ved Norges tekniske høiskoles materialprøveanstalt.
Møtet holdtes i bystyresalen i Domhuset, som av kom
munen velvilligst var stillet til disposision, og der var
av stadsingenior Wisloff truffet de beste arrangementer
for et hyggelig samvær under møtet, som da også blev
i alle deler vellykket, begunstiget som det var av det
mest strålende vær den hele tid. !
Møtet lededes av formannen, stadsingeniør Thesen,
Trondheim, som i sin åpningstale omtalte de vanskelige
økonomiske forhold i kommunene og hvordan dette hem
met de tekniske planer og arbeidet for deres gjennem
førelse, men han pekte også på kommuneingeniørenes
plikt til tross dette å fremholde de forbedringer og for
andringer- som måtil for å befordre kommunens frem
gang og vekst, og å søke disse gjennemført. Efter å ha
ønsket foreningens gjester velkommen og takket Sarps
borg kommune for innbydelsen, hedret formannen minnet
om vannverksief Hartvig, som nylig plutselig avgikk ved
døden. Han omtalte ham som et skattet medlem, som
hadde nedlagt meget arbeide i foreningen som foredrags
holder og formann i en av foreningens faste komiteer,
en god kollega og et hjertegodt menneske.
Møtets forhandlinger åpnedes med et foredrag av
stadsingenior Wisloff om Sarpsborg i gammel og ny
tid. Meget interessant fortalte han om byens historie
fra dens grunnleggelse i 1016 til den under syvårskrigen
blev brent i 1567, hvordan den igjen blev reist og atter
blev kjøpstad i 1839. Til slutt gjennemgikk han byens
tekniske utvikling og omtalte nærmere de viktigste tek
niske arbeider i de siste år. ;
Styrets årsberetning blev godkient uten bemerkninger.
Den omtalte en rekke betydningsfulle saker som er be-.
handlet i årets løp. ’Endel fabrikker er efter foretatte
prover godkient som leverandører av cementrør, og man
arbeider med bestemmelser
for prøvning også av lerrør.
Videre er igangsatt arbeide med forskiellige standards
og normaler, og forevrig er behandlet en rekke byg
ningstekhiske, brandtekniske, veitekniske og vannverks
tekniske spersmål.
Til valgkomité opnevntes stadsingenior Wisloff, Sarps
borg, kommuneingeniør Krabbe Trønnes, Lillestrøm, by
ingeniør Gregusson, Steinkjer, og stadsingeniørene Øde
gaard, Arendal, og Eriksen, Haugesund.
Det første faglige foredrag holdtes av bygningssijef
Eckhoff, Stavanger, om taktekningens betydning ved
forebyggelse av store bybrander. Han gjennemgikk byg
ningslovens bestemmelser og departementets forskrifter
for hvad der skal henregnes til ildfast taktekning, og fant
disse delvis foreldet, og han konkluderte med å foreslå
forskriftene revidert, og at der ved Den tekniske heiskole
hlev igangsatt omfattende undersøkelser angående de
forskjellige taktekningsmaterialers ildfasthet. I en len
vere diskusjon blev foredragsholderen tildels sterkt
imøtegått, men alle var enig i ønskeligheten av praktiske
og videnskapelige undersøkelser ved Høiskolen, og sty
ret blev anmodet om å henstille til departementet å få
igangsatt sådanne.
Efter en felleslunsi i Kulaasparken blev eftermiddagen
benyttet til en lengere ekskursion. Under stadsingeniør
Wisloffs ledelse" beså man forskjellige anlegg i byen,
særlig vakte kommunens nye pukkverk og gruskvern,
som den dag blev prøvekjørt, og det nvye stadion in
teresse. Videre gikk turen ut i Østfold fylke, hvor over
ingeniør Munch lot foreta demonstrasioner med forskiel
lig veimateriell og viste endel anlegg. Særlig interessant
*var verkstedet i Rakkestad og grusutvinningsanlegget i
Brennmoen. Turen endte ved Vamma kraftanlegg, hvor
driftbestyrer Gundersen tok deltagerne gjennem kralft
stasionen og viste damanlegget både innvendig og utven
dig. Til slutt var man A/S Hafslunds giester til aftens iI
administrasjonsbygningen.
Den annen dag vedtok man først enstemmig en hen
stilling til Tolldepartementet om å foranledige at tollen
på endel bilbrandmateriell, som ikke kan fabrikeres her
i landet, blev ophevet. Det har tidligere veert tollfritt,
men blev ved siste tolltariff ilagt en ganske betydelig
toll, så det nu er blitt så dyrt, at kommunene vanskelig
kan anskaiffe det. Direktør Darre-lenssen i Brandkassen
støttet henstillingen.. A
En henstilling om normalkontrakt for brandsluknings
hielp i landkommuner og gijensidig brandslukningshijelp
mellem nabobyer vakte en livlig debatt. Innstillingen
blev til slatt tilbakesendt til fornyet behandling under
hensyntagen til de bemerkninger som var fremkommet.
I debatten deltok også Brandkassens direktor. :
Ingeniør Roscher-Lund ved Høiskolens materialprøve
anstalt holdt foredrag om endel undersøkelser over
styrke og vanngjennemgang i cementrør og lerrør, som
han efter opdrag av styret har foretatt. På grunnlag ’av
disse vil foreningens prøvebestemmelser bli optatt til
revisjon.
Innstilling fra bygningskomiteen og brandkomiteen om
forskjellige vedtektsbestemmelser for en mere ildsikker
byggemåte blev efter en kort debatt besluttet sendi de
partementet til underretning, idet foreningen peker på
ønskeligheten av visse foranstaltninger til minskning av
brandfaren. |
Et forslag til undervisningsplan for brandfunksjonere
res faglige utdannelse utarbeidet av Brandvernforeningen
vakte en sterk debatt. Man fant planen for vidtgående:
og for mindre byer helt ugjennemferlig. Brandkomiteen
12. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 349
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
