Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 15. oktober 1931 - Materialprøvnings-kongressen i Zürich, av E. Bjørnstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av direktør E. Bjørnstad
Det nye internasjonale forbund for materialprøvning
holdt6. til 12. septbr. iår sin første kongress i Ziirich.
Det var anmeldt henimot 700 deltagere fra 36 for
skjellige land, men på grunn av de vanskelige økono
miske forhold som for tiden råder i de fleste land, var
mange ikke mett frem. Foruten fremtredende viden
skapsmenn og forskere på materialprevningens område
var et stort antall representanter for de forskjellige tek
niske industrigrener møtt frem, et tegn på hvilken betyd
ning materialforskningen nu tillesges også blandt de
praktisk arbeidende ingeniører." For å gi kongressen
et sterkt offisielt preg var det opnevnt en.internasional
æreskomité bestående av 112 fremtredende menn fra
de forskjellige land. De norske medlemmer av denne
komité var rektor ved Norges tekniske høiskole, pro
fessor Heggstad, og sief for Statsbanenes brokontor,
overingenier Tennesen. Dessuten var for hvert land op
nevnt offisielle delegerte, således for Norge sjefen for
kanonkontrollen, artillerikaptein H. Hansen og direktør
for Høiskolens materialprøvningsanstalt, ingeniør E.
Bjørnstad, som samtidig var Norges representant i for
bundets styre. Fra Norge deltok også siefkjemiker ved
Norges .statsbaner, dr. ing. J. Gram, og kontrollingenior
ved Norges statsbaner, R. E. Goffeng. Våre naboland
var sterkere representert, fra Danmark deltok 18 og
fra Sverge 16. Den nødvendige økonomiske støtte fikk
kongressen gjennem den sveitsiske organisasjonskomité
bestående av 16 fremtredende representanter for indu
strien ’og de offentlige tekniske etater. ;
Kongressen blev åpnet søndag aften i den tekniske
høiskoles prektige lokaler av forbundets generalsekre
tær, direktør for den sveitsiske materialprøvningsanstalt,
professor dr. h.c. M. Ros, som gav ordet til forbundets
president, medlem av 1’Institut de France, professor dr.
h.c. Å. Mesnager. Presidenten gav en overskt over det
gamle forbunds virksomhet og betydning for viden
skapen og pekte på de forskjellige problemer og aktu
elle spersmål, som var det nye forbunds opgave å
bidra til å løse. Han uttalte sig særdeles anerkjennende
om den betydning den sveitsiske materialprøvnings
anstalt og dens ledende menn hadde hatt for material
prøvningens utvikling og minnet om at det gamle for
bund blev stiftet i Zirich og holdt sin første kongress
der i 1895 under ledelse av nu avdøde professor Leo
von Tetmajer, som dengang var anstaltens direktør.
Efterat vicepresidentene, dr. W. Rosenhain, London,
og geheimer-regjeringsråd, professor R. Ofzen, Berlin,
hadde overbragt sine respektive regieringers hilsen
holdt den sveitsiske bundesråd dr. Meyer som repre
sentant for den sveitsiske regiering en humørfylt vel
komsttale. Sveits følte sig meget smigret over å se
som sine gjester så mange fremragende videnskaps
menn fra så mange større land. Han pekte på nødven
digheten av at Sveits som et utpreget industriliand sær
lig måtte vie materialprøvningen sin spesielle opmerk
somhet for at landets industrielle produkter kunde kon
kurrere på verdensmarkedet-.-
Efterat en rekke ’talere hadde holdt hilsningstaler på
avvekslende fransk, tysk, engelsk og italiensk fra sine
respektive regjeringer, deriblandt direktoren for Statens
provningsanstalt, Stockholm, professor Roos af Hjelm
säter, på vegne av Sverige, Danmark og Norge, sam
ledes man i Høiskolens aula om et festlig koldtbord,
hvor man også fikk stifte bekjentskap med de utmer
kede sveitsiske viner. |
Som kjennetegn for kongressdeltagerne blev utdelt
et bronsemerke preget med Tetmajers byste samt navne
merke for å gjøre presentasion overflødig.
Mandag morgen begynte så arbeidet med foredrag
og diskusion, formiddag og eftermiddag helt til fredag
middag. Det var resultatet av 4 års forskning siden kon
gressen i Amsterdam 1927, som skulde drøftes. Ikke
mindre enn 87 foredrag blev holdt, riktignok med sterkt
begrenset tid, idet 15 minutter var den lengste tillatte
tid for hver foredragsholder. Av hvert foredrag forelå
MATERIALPRØVNINGS-KONGRESSEN I ZURICH
trykt beretning på originalsproget med kort oversikt
på de 3 tillatte kongressprog, fransk, tysk og engelsk.
Kongressprogrammet var delt i 4 grupper, nemlig A.
metaller, B. ikke metalliske uorganiske materialer,
C. organiske materialer og D. spørsmål av almindelig
interesse. I hver gruppe var foredragene dessuten sam
let for hvert spesielle emne som blev behandlet og efter
foredragsseriens slutt diskutert inngående i 1% til 2
timer. |
Av de for industrien mest aktuelle emner skal nevnes:
Stepejern, fasthet av metaller ved heoie temperaturer,
utmattingstenomener, naturlig sten og veimaterial, kje
misk angrep på mørtel og betong, forskjellige cementer
med og uten tilsetninger, asfalt og bitumen, treets fast
het og varighet, bestandighet av organiske stoffer —
olier, prøvetagning og’ prøvning av brennstoffer. De
andre emner, såsom slagséighet åv metaller, metallo
grafiens fremskritt, justering av proevemaskiner, bestem
melse av lese materialers kornsterrelse, definisjon av
elastisitet, plastisitet, seighet, sprødhet, hårdhet o.s.v.,
har mer prøvnings-teknisk interesse. /
Hvilken aktuell interesse studiet av cement og betong
for tiden har, fremgår derav at det på dette område
ikke blev holdt mindre enn. 25 foredrag. I alle land
har man iakttatt lignende skader på betongbygninger
som her tillands, og de økonomiske interesser som er
knyttet til spørsmålet om fremstilling av en bestandig
cement og betong er overalt meget betydelig.
Et annet byggematerial hvis egenskaper også blev
viet stor opmerksomhet, er trevirke. Det blev holdt 8
foredrag om dette emne, både videnskapelige og prak
tiske undersøkelser blev drøftet. Efter at man har op
daget at betongen kan ha svake sider, er det ganske
naturlig at man ser nærmere på treets anvendelighet som
byggematerial. Kanskje de ferreste er opmerksom på
at tre er det material som har størst styrke i forhold
til sin vekt.
Både av foredragene og diskusjonen fremgikk at man
overalt i verden arbeider intenst på studiet av de for
skjellige materialer som anvendes i industrien og til
hyggverker. Et spørsmål som stadig kommer mer og
mer i forgrunnen, er materialenes varighet, bestandig
het under atmosfærens, vannets, temperaturens og kje
mikaliers innvirkning.
Åt resultatene av de forskiellige forskeres under
søkelser på mange områder var sterkt avvikende har
sin årsak i anvendelse av forskijellige prøvemetoder og
apparater. Ønskeligheten av normalisering blev derfor
til stadighet fremholdt under diskusjonen. Det nye for
bund har imidlertid i sine statutter en gang for alle tatt
avgjort standpunkt mot all befatning med normali
sering og standardisering, som må overlates de for
skiellige lands standardiseringskomitéer. For å imøte
komme dette ønske blev det derimot foreslått å danne
studiekommisijoner til behandling av de forskiellige pro
blemer efter ens omforenet fremgangsmåte. Det er da
intet i veien for at forskere sig i mellem kan bli enig
om nøiaktig de samme prøvningsmetoder og samme
apparatur.
Fredag eftermiddag blev holdt plenumsmøte, hvor
gruppepresidentene gav et kort resymé over resultatene
av kongressarbeidet. Til president for næste kongress
periode blev med stor applaus valgt dr. W. Rosenhain;,
London, som på vegne av det engelske forbund for mate
rialprøvning innbød til næste kongress i London 1934.
Generalsekretæren, professor Ros’ gjenvalg blev hilst
med ikke mindre applaus. I kongressuken blev fore
tatt flere ekskursjoner til store sveitsiske industrielle
bedrifter, såsom: Alfred J. Amsler & Co., fabrikk for
materialprøvningsmaskiner i Schaffhausen, Schweitziske
maskin- og lokomotivverksteder i Winterthur, nytt
vannkraftanlegg under bygning ved Wettingen (120 000
HK), Escher Wyss & Co. maskinverksted, Zirich, Brown
Boveri & Co., Baden, Bredrene Sulzer i Winterthur,
Oerlikon maskinverksted i Oerlikon. For damene blev
358 TEKNISK UKEBLAD Nr. 29 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
