Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 15. oktober 1931 - Den tekniske høiskole i Hannover, av Erik Bugge - Norges geologiske undersøkelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tor ved den tekniske høiskole i Delft, Holland, holdt på
vegne av Norges, Sveriges, Hollands og Schweiz’ tek
niske høiskoler, en kort hilsningstale. Rektor holdt der
på festtalen. Han fremhevet at fordringene til en teknisk
høiskole i første rekke krevet spesielle egenskaper hos
lærerkreftene, men samtidig lider «forskningens pleie»
av at’den ikke ennu er riktig anerkjent. Statens første
opgave var derior utbygningen av forskningsinstitutter.
Om aftenen festforestillinger i operaen og i theatret.
Efter forestillingen begav man sig til festen i Stadthalle,
hvor ca. 6000 mennesker hadde innfunnet sig for sammen
å feire fødselsdagsbarnet. Alle selskapsrum blev benyttet,
og til tonene fra 6 danseorkestre svinget man sig i lystig
dans til langt ut i de små timer.
Næste formiddag var viet foredrag og besiktigelse av
hele høiskolen, hvor særlig det nvye institutt vakte den
mest levende interesse. Dette nye byggverk, som ligger
på hiernet av Schneiderberg og Nienburgerstrasse, ca.
5 minutter fra høiskolens hovedbygning, er for største
delen viet vannbygning og grunnbygning. Hovedbygnin
gen, hvis fasade vender ut mot Nienburgerstrasse, er
holdt i en helt moderne, nøktern stil, og er bygget av
rodviolett klinker uten murpuss. .Denne del av instituttet
ihneholder kontorer samt rum for byggegrunnunder
søkelser, maskinrum og laboratorier for. flyve)teknikk.
I den nye vindkanal, hvis tverrsnitt er 1,3 m, opnår
man en maksimal vindhastighet på ca. 50 m/sek. ved en
90 HK motor. Den ene fløibygning inneholder en eneste
hall, 125 m lang og 20 m bred, med vannkanaler for
hydrauliske undersgkelser og en stor kasse for provning
av jordtrykk. Foroövrig henvises til «Zeitschrift des
Vereins deutscher Ingenieure», bd..75 (1931) nr. 24, s. 741.
Høiskolens institutt for kropskultur holdt om efter
middagen en opvisning i «Bismarck-Stadion», hvor lag
sport og enkeltprestasjoner blev vist det interesserte
publikum. |
Bygget på de gamle tyske akademiske tradisioner,
blev der som avslutning på disse tre festdager, holdt en
kommers av studenter og gamle akademikere i utstil
lingshallen i Stadthalle. Professor og student satt side
om side og svinget ølkruset og sang de gamle vakre,
humørtylte drikkeviser. Tilstede var ved denne anled
ning ca. 4000 akademikere av alle «semesteraldre», fra
den nybakte student inntil 128. semester. Våre «alte Her
ren» viste oss’ den ære å tilbringe denne siste festaften
sammen med oss norske studenter. Gamle minner blev
rotet frem og gode råd gitt for fremtiden.
NORGES GEOLOGISKE UNDER
SØKELSE
Norsk bergindustriforening, gruppe av P
.F. har den
9. september d. å. sendt nedenstående skrivelse til Han
delsdepartementet: ; !
’Vi tillater oss herved å henvende oss til det ærede
departement med følgende forestilling i anledning av den
nu forestående behandling av budgettet for Norges geo
logiske undersøkelse. å |
1
å 1
å i
: Ä n N z” l» ) -
- + å ’ ’ od |å -
| :Nr g
| d R |
A H I ,..r.-, __ bS S
H ; ; ö : - eST Ei . 3
| H å lp a
| L & ä;r mm E S
; : 1858 A or men
; m M u a*%
Ø åi RE A e
- öd 3å?åa R SO |
,,-:X;—,gk.’*;;.-z»:.,,;f F E gSä H AR L
| R
TE OL
| A E Ira R3 S
| S S så då%3S äi E R N
H d PRU LRR TE S RoRX : = f*"::l’?z’y—., Fr |
i RT å%s’e SX%E>%; 3 ;å ;sf SQ% A S —.:::f d
! EER E -
i SEE A . —
a f RER A L - m
a N EERM| S ä ! _,% A a !
i A PER æSNæ;X £ P S S
. ER s E Sdp so SrR> å; BE S
: POL OPa SE Pa eSE & N R .-;y;:.s S SNar A S
i ANA S G IPR OT oa ec RG Æ &. åER S
PR da voa FÆ%; o S R W
- . ad PE åA R Br E *.ä—..,,——-c.._—-————-.—_-_-:—.w—.w är lå me :,; !
| T EE S 5 ’.3*:»*??*)!’:%?—3:’&’«:;:’ RG s
emåS —— VR .—».;–—’a—»—-;—»’e—ä:»r»—»s—-x—-—’=-==*«>»==>’x<-—f»’-*-*—-*= D —
W 3 pn m ;..-.e:;.z.-.,w;..:;h—..-.e.:.d...x-» Kan S sppr oE vs
öb Påar u - ;
A
Nybygning for Den tekniske høiskole i Hannover.
Staten yder efter vår formening for liten støtte til
utforskning av hvad våre fjell og berg kan skaffe av
råstoffer for industrien. — Og dog er dette et overordent
lig viktig felt, hvor Statens hijelp er i heieste grad på
krevet og hvor sådan vil kunne gi rike resultater.
Den senere tids store utvikling av flotasionen og de
hydroelektriske metoder har muliggjort utnyttelse av
lavprocentige malmer som man tidligere ikke kunde
tenke på å utnytte og Norge har utvilsomt en rikdom
på sådanne, — og i den nyere tid får mineraler som
kvarts, feltspatt, asbest, glimmer, talkum og kieselguhr,
stedse større praktisk anvendelse. — Automobilene nød
vendiggjør omlegning av gatestenindustrien og der spør
res etter bestemte gabbroarter. — I den store bygge
virksomhet i Europa brukes nu varieteter av granitter,
marmorer, skifre, sandstener konglomerater som tid
ligere ikke anvendtes. ;
Norge har utvilsomt mektige forekomster av de nevnte
bergarter. |
Vi må få vite hvad vi har.
Norges geologiske undersøkelse er den institusion som
skal dra omsorg for dette arbeide.
Man må først og fremst ha geologiske karter. Sådanne
danner et nødvendig grunnlag for bedømmelsen av
muligheten for å finne nyttige forekomster.
Foruten dette kartografiske arbeide har Undersøkelsen
andre geologiske opgaver, således f. eks. ved undersø
kelse av stabiliteten av undergrunnen ved byggearbeider,
vannreguleringer m. v. likesom undersøkelsen av de geo
logiske forhold har sin betydning for jordbruket og
skogdriften. |
Derhos skal man yde bistand ved undersøkelse av
spesielle forekomster. Ved den moderne såkalte geo
fysiske malmletning underlettes undersøkelsen efter mal
mer i betydelig grad. ;
Den Geologiske undersøkelse skal videre gjennem sitt
bibliotek og. samlinger kunne yde publikum veiledning
om forholdene her i landet, samt også i andre land.
Det er overordentlig omfattende arbeide som den
Geologiske undersøkelse skal utføre i vårt vidtstrakte,
fjellrike land.
Man
’ vil uvilkårlig spørre, hvorvidt Undersøkelsen har
de fornødne virkemidler for dissé sine store opgaver
og svaret er at virkemidlene på langt nær er tilstrek
kelige. |
Det skulde føre for langt å påvise dette i detalier; vi
skal blott nevne at store landsdeler er lite undersøkt og
ikke kartlagt. Dette gielder f. eks. Serlandet, Telemark,
Vestlandet, More, Troms og Finnmark og store deler av
kartlegningen av Østlandet er dessuten foreldet.
Undersøkelsens budgett er kun 100 000-kroner pr. år.
En sammenligning med forholdene i andre land vil
anskueliggjøre, hvor langt Norge her står tilbake.
Geologiske landsanstalter.
oc - t
Landets . Befolk- > Gulv- Per- åä%åugg Bu&)gøeoopr
areal i ning flate soner okstra ord. kvkm
kvkm i mill.. i kvm - ansatt kr. kr.
) Et forslag til nybygning går ut på 2000 kvm, ekskl.
, muséum. : |
;) Hertil ca. 20 ekstrageologer om sommeren
) Hertil ca. 10 ekstrageologer om sommeren.
De i tabellen anførte tall sier mere enn mange ord.
Med U. S. A., Canada og Rusland kan vanskelig trek
kes nogen sammenligning da forholdene er så forskiel
lige. Nevnes kan imidlertid at Canadas geologiske lands
anstalt har et budgett på ca. 2,0 mill. kr., U. S. A. ca.
13 mill. kr. og Rusland ca. 20 mill. kroner. +
Sverige 448460 60 4400 33) 502000 11100
Finnland ,388279. 3,3 1000) 15) 151000 ’ 3840
Norge 323 838 — 2,7 400 - 10 100 000 - 3120
Preussen 293205 38,0 23350 191 2037000 70000
Bayern 76421 — 7,4 503 — 12 119 000 17400
Danmark 44416 3,4 450 - lH 124 000 - 28 000
Baden 15070 — 2,3 510 9 86 500 57300
Sachsen 14993 — 5,0 680 12 - 86400 58000
360 TEKNISK UKEBLAD Nr. 29 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
