Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 15. oktober 1931 - Norges geologiske undersøkelse - Faglige meddelelser - Autogen skjæring av fjærer, av L. - Nytt selskap dannet for Berlins elektrisitetsforsyning, av C. B. B. - Foreningsefterretninger - Stavanger tekniske forening, av S. B. E.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den opgave som foreligger for de geologiske lands
anstalter er naturligvis avhengig av landets størrelse,
den geologiske bygning, mengden av forekomster av
malm, nyttige mineraler og bergarter.
Bevilningene: som anstaltene har til rådighet bør na
turligvis rette sig efter, hvor stort det arbeide er som
skal gjøres. Det er imidlertid naturlig at et tett befolket
land har større evne til å holde en stor geologisk anstalt
enn et mindre befolket og fattigere land. Man må derfor
se bevilgningen i forhold til alle de nevnte momenter.
Det er klart at det i Norge foreliggende geologiske
arbeide er meget større enn i de mindre tyske stater.
Sammenligner vi med Finnland og Sverige, vil man
måtte legge en vesentlig vekt på at Norge er meget
mere fjellrikt og på grunn av det dermed følgende van
skelige terreng langt møisommeligere og senere å kart
legge og undersgke. Man må derfor si at Norge står
langt tilbake for disse land i bevilgning. Danmark har
som det vil sees større bevilgning og noget større lokaler
enn vi og da landet er så meget mindre, så taler det
for sig selv. .
Spørsmålet er:
Hvad bør gjøres for å støtte den Geologiske under
søkelse og skaffe den større virkemidler?
Det årlige budgett må ihvertfall forøkes til 200 000 kr.,
altså 100 000 kr. mere enn hittil. I første rekke må man
få flere funksjonærer og bedre lønninger for flere av
funksjonærene. . ; ! ;
"Dewssvut-envm’a der gies bevilgning til egen bygning for
Undersøkelsen. En sådan vil inklusive tomt komme på
ca. 280000 kr., hvilket skulde være et overkommelig
beløp.
De nuværende leiede lokaler er altfor små og -uhen
siktsmessige og det sier sig selv at denne omfattende
institusion bør ha sin egen bygning. Kartlegningen i
marken må følges av.en laboratoriemessig bearbeidelse,
mikroskopisk, kjemisk m. v. Uten sådan bearbeidelse er
det helt umulig å arbeide på moderne måte. Særlig i
eruptive strøk kan man under arbeidet i marken kun
undtagelsesvis avgijøre, hvilke bergarter som foreligger.
Det bestemmes først med full sikkerhet ved instituttet.
Da en tysk professor i geologi så Undersøkelsens 1o
kaler og opdaget at der kun var kontorer, ikke labora
torier og ordentlig plass til samlingene, sa han: «Sehr
schön, aber wo arbeiten denn die Herren?». Det nu
værende personale består av særdeles dyktige folk, men
antallet av funksjonærer er altfor lite og lønningene må
være tilfredsstillende. mAr S ;
-Nuerflere gatt vekk for Undersgkelsen, således de
forhenværende statsgeologer Vogt og Andersen. I løpet
av forholdsvis kort tid er 4 statsgeologer blitt profes
sorer.
Ved de nuværende forholdsvis beskiedne bevilgninger
skulde den Geologiske undersøkelse mere tilfredsstil
lende utfylle sin opgave, og vi tillater oss å rette en
inntrengende henstilling til det ærede departement om
å bringe i forslag bevilgning av disse beløp.
; Ærbødigst
Norsk bergindustriforening gruppe av P
. F
Herman Krag, Oscar Stave. Fr. H. Behrens.
formann. :
Carl C. Riiber. H. H. Smith.
FAGLIGE MEDDELELSER
Autogen skjæring av ftjærer.
Ved et verk i Närnberg som tilhører Siemens-Schuckert-
Werke A/G, skjæres av stålrør på en glidespinndreiebenk
spiralfjærer ved hielp av en autogenskjærebrenner (fig.l).
Fig. 2 viser en engjenget fjær med en 400 mm yttre dia
meter og ca. 100 mm (radial) tverrsnittshøide. Fig. 3
viser en fjer med lukkede endevindinger. Efter lignende
metode kan man fremstille flergiengede og venstre
gjenkede fjerer. Snittets aksiale bredde er ca. 5 mm,
verkstoffsvinnet er’ derfor übetydelig. ’ Snittflaten blir
ganske glatte som det fremgår av fig. 2. Man får fjerer
uten at arbeidsstykket anstrenges under fabrikasionen.
På grunn av fordelene ved produktet og det enkle ma
skinelle utstyr er metoden overlegen. over opvikling av
stålet på en dor. Men man. er bundet av visse forhold
mellem yttre og indre diameter hos fjæren. Fjæren med
7 vindinger (fig. 2) blev skåret på 42 min. av et 190 mm
rør. For store spiralfiærer anvendes smidde stålrør som
ikke har nogen fremtredende fiberretning. Undersøkel
sene bekrefter at der ikke opstår nogen nevneverdig
fasthetsforskiell hverken i tangential eller i aksial ret
ning. Sådanne fjærer krever ikke efterbehandling. Auto
genskårne fjerer anvendes til elastiske koblinger ved
maskinaggregater.
(Z.V. D. L, h. 13 1931.) L.
Nytt selskap dannet tor Berlins elektrisitetsforsyning.
For å redusere sin store svevende gield har byen
Berlin solgt Berliner Elektrizitäts Werke A.G til et
internasjonalt konsortium. De overdratte eiendommer
og anlegg m. v. har en samlet verdi av 560 mill. Rm.
Der er dannet et nytt selskap Berliner Kraft- und Licht
A.G med 240 mill. Rm. grunnkapital, hvorav 160 mill. Rm.
A-aksijer og 80 mill. Rm. B-aksier med dobbeltstemme.
Av A-aksijene tilfaller samtlige det utenlandske konsor
tium med undtagelse av 44 mill. Rm. som er overtatt av
tyske banker. B-aksjene er på tyske hender. I trans
aksjonen inngår kraftanlegg med en samlet ydelse av
ca. 760 000 kW med transformeringsanlegg på tilsammen
750 000 kVA, 35 omformer- og likeretterverk, samt kabel
nett og fiernledninger. Resultatet av handelen blir at
Berlin får redusert sin svevende gjeld på 500 mill. Rm.
med 210 mill. Rm. C. B. B.
FORENINGSEFTERRETNINGER
STAVANG ÉR TEKNISKE FORENING. Sesongens første
møte holdtes den 22. september under ledelse av vice
formannen, ing. Fr. Sem
.Platou.
Efterat viceformannen hadde ønsket velkommen,
mintes han i varme ord de siden siste møte avdede
medlemmer, sorenskriver Wetteland og ingeniør Aar-
”d .
l
| V PAVARA DIE H
p & H
Å b
C
érD q
j —.’l
;
Fig. 1. Glidespindeldreiebenk med innretning til autogen skjæring av
fjærer ved tykkveggete stålrør. a) glidespindel, b) support, c) skjære
brenner, d) planskive, e) arbeidsstykke.
| ä;,lb,å?;,r en : j RE ao
i27T TE. : - Ä***rf;gf*af"?ff’”z !
iSE Ø | 2R PdrAn
e ;
LE ). E SJP /TS A |
iER SAS EE - F F ARR r Å
; Ä*%?;;,i” SE R å é T &ng å
Ef p |HR .R %"
| p) å :A A -p3 ; S ’3.,
AP HE N RR ! | p
iHEp 0 Æ P & É 5—9.&, BE r Å l
Sn AA- EE E :BEF> A ER
| äa.??ä;»a: Z ;:__;_;’,’s;,’. A HKaPön å > %é,
ISA R A SM nen SEE 0g d S
SRÅ U e 4 åd 0 gPE r
l .A.SW,*.. 4% %N "? PGa GR J : a åq, æ e i;’-%;å æ :zpr?’t’” Æ
Å - ä:mfj,.:;,ra Æ å4Fn e æF
Ea - a KRR i ; D ie BÆ
i - äjanä ; 7*;”—’»;”* å : ä SOS AE : e:f%ä- Æ,% L
| 4 ’ _.:_:,-,i;,h’å; ?r,—,l J i 8 bn 1 A
j .erä’;xn*« | t a Å
V N & Pr A ART
l ’?iå?—t MLA ; Å ARAEN LØL å k
pel ”E a g : Ö ÅDn Å .
É ; e Hu £ ukr å p
f ; ; arad a oAnel å) |
Åeo g färvsgg N E
A RR É åm a sod
-ÉE ; | j
RA ?
Fig. 2 og 3. Autogenskårne
Fig. 2. Fjær med åpne ender.
engjengete skruefjærer.
Fig, 3. Fjer med lukkete endevindinger
15: oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 361
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
