Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 19. oktober 1931 - „Spesifikk verdi“, av Reidar Lund - Trådløs telefoni med centimeterbølger, av C. N.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING SSei
78. ARGANG Ansvarshavende under redaktør LANGES fravær:
Ingeniør LUDV. EKLOE M.N.I.F
. og P
.F
.
19. OKTOBER 1931
INNHOLD
Spesifikk verdi". — Trådløs telefoni med centimeterbølger. — Markedsbrev fra United States. — Kan skib som bygges i utlandet bli et marked
for norske underleverandører? — ,,Deutsche Bauausstellung, Berlin 1931". — Bør bilbusser i større utstrekning avløse sporveier og forstadsbaner? —
Omorganisasjon av det svenske patent- og registreringsverk. — To års erfaringer fra Arbeiderselskapet Ofotens malmfelters drift, — Foreningsefter
retninger. — Teknisk ukerevy. Personalia. — Litteratur. — Faglige meddelelser.
Annnmn nÄÄÄÄÄÄÄ ÄÄÄmmm ÄÄÄ ÄÄÄÄÄÄ uuÄMu ÄÄÄ AMNIuNNNoÄ ÄÄÄ uÄÄ ÄÄnÄÄÄ ÄÄ ÄÄÄ nIS
«SPESIFIKK VERDI» |
ET NYTT VURDERINGSBEGREP FOR METALLENE SOM KONSTRUKSJONSMATERIALER
Av ingeniør Reidar Lund, m.N. L.F.
Et av de aller viktigste og mest betydningsfulle pro
blemer innen all mekanisk industri for tiden er metall
enes rasjonalisering, eller med andre ord å komme frem
til i hver enkelt konstruksjonsdel å anvende det mate
rial, som egner sig best. :-
graderes disse i forhold til et bestemt metall, et normal
metall eller idealmetall, som muligens kan bli et stål
av en bestemt kvalitet. Dette vil ha et bestemt smelte
punkt, en bestemt pris, bestemte styrkeegenskaper, en
mestemt bestandighet, dempningsevne, formbarhet o.s.v.,
og alle disse egenskaper gies bestemte point. De ovrige
metaller undersokes så på de samme egenskaper og
får sine point i forhold til normalstålet.
Denne rasionalisering har hittil som så mange andre
problemer vesentlig fulgt den slaviske linie, det vil si
konstruktørene har blitt tvunget til fremskrittene av
omstendighetene, istedenfor selv å beherske dem og føre
dem frem. ;
Når dette er gjort og opstilt tabellarisk for alle
metaller og legeringer, har man grunnlaget for i hvert
enkelt tilfelle å utregne den spesifikke verdi.
Et systematisk, målbevisst forskningsarbeide på dette
område venter ennu på sin iverksettelse, og det vil sik
kert gå år før den mekaniske industri når frem hertil.
En av årsakene hertil er den store treghet som gjør
sig gjeldende og som nok er uundgåelig innen næsten
all industri, og ved siden herav mangelen på forsknings
institutter og laboratorier.
For dette fastlegger man først de egenskaper som har
betydning og som må forlanges for vedkommende
maskindel og derpå uttar man av tabellene de enkelte
materialers point for disse egenskaper. Summen av
point gir så de forskjellige materialers spesifikke verdi,
og det materiale som har den største pointsum, er det
som er best skikket. ;
Som et utslag av denne treghet skal nevnes at kon
struksjonene i stor utstrekning slavisk bruker de gamle
materialer stepejern, stål og bronse uten å sporre sig
selv om der finnes andre, bedre, lettere- og mer hen
siktsmessige materialer, som uten risiko kunde benyttes.
I nogen tilfelle vil antallet tellende egenskaper være
få, i andre flere og i enkelte kanskje omfatte hele
registret av egenskaper, og det kan da bli tale om å
innføre en multiplikator for egenskaper som har særlig
betydning og derfor må veie mer enn de andre. Begrepet
spesifikk verdi vil ikke alene ha betydning for metallene
og den mekaniske industri, men også for nær sagt alle
materialer og mange andre industrier, som den elektro
tekniske industri og bygningsindustrien, og fremgangs
måten for å nå frem til den, vil i alle tilfelle følge det
prinsipp som er angitt foran. . |
Hvad vurderingen av de enkelte metaller som mate
riale angår, har man hittil benyttet pris, styrkeegen
skaper og delvis i den senere tid motstandsevne mot
korrosjon, men den relative vurdering har praktisk talt
kun vært av følelsesmessig og vanemessig art.
I den senere tid har der imidlertid fremkommet en
rekke nye materialer, hvorav lettmetallene er de mest
betydningsfulle. I og med disse
:metallers fremrykning
blir det nødvendig å opta de metaller som benyttes i
den mekaniske industri til en fullstendig revisijon.
For imidlertid å komme frem til en systematisk vur
dering av metallene, må man innføre et helt nytt begrep,
som jeg vil kalle «spesifikk verdi», hvormed forståes
et metalls skikkethet for et bestemt øiemed, når der er
tatt hensyn til alle de krav som er nødvendige for øie
medet. .
TRADLØS TELEFONI MED
CENTIMETERBØLGER
’ Tirsdag 31. mars iår demonstrerte The International
Telephone and Telegraph Company et nytt system for
trådløs telefoni ved St. Margarets Bay nær Dover. Det
mest opsiktsvekkende ved anordningen var den anvendte
korte bølgelengde, som ikke var lenger enn 18 centi
meter. |
Å kunne angi et metalls spesifikke verdi like sikkert
og enkelt som man idag angir dets spesifikke vekt, vil
foreløbig ikke bli mulig, da det f. eks. vil bli vanskelig
å gradere enkelte egenskaper som bestandigheten, men
ved et intenst forskningsarbeide på dette og andre ennu
noget svevende områder, vil man kunne nå frem til helt
brukbare resultater. |
Der er nu i årevis arbeidet med de ultra korte bølger
mellem 1 og 10 meter, som synes å by store fordeler
for kringkastingen, og i laboratoriene er også de ennu
kortere centimeterbølger eksperimentert med, men det
er første gang disse er anvendt til praktisk bruk.
Offisielle representanter for den engelske og frem
mede regjeringer foruten andre innbudte var tilstede
under demonstrasjonen, og flere av deltagerne prøvde
forbindelsen, hvis endepunkt var Blanc Ney ved Calais,
en strekning..over sja på 50 kilometer.
Fremgangsmåten for bestemmelsen av det nye begrep
vil bli at man for alle metaller fastlegger de egen
skaper som generelt sett kan ha betydning, og derpå
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
