Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 19. oktober 1931 - Markedsbrev fra United States, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Et halvt år er gått av et nytt år, og de dårlige tider
fortsetter nærmest uforandret. Forventningene om bedre
’tider er blitt skuffet og håpene utsatt, som håp og for
ventning så ofte gjør i denne verden. Denne nedgangs
periode har allerede vart betydelig lenger enn vanlig
under lignende forhold: Således varte nedgangsperio
den 1920—21 kun i tolv måneder (i U. S.) og i 1907—08
kun i ni måneder. Tidene har nu vært nedadgående
i 20 måneder, fra mai 1929 til januar iår, og nærmest
stillestående i de siste seks måneder. Vi’skraper altså
fremdeles på bunnen av nedgangskurven. Erfaring for
teller oss at den næste forandring skulde bli en opgang,
. men denne efterlengtede gjest har ennu ikke meldt sig.
Forøvrig er det nu i almindelighet gått op for ame
rikanske forretningsmenn at vi kan ikke ha gode tider
herover mens Europa lider under alvorlige økonomiske
og sociale vanskeligheter. Det utenrikske billede begyn
ner derfor å overskygge den innenlandske situasion.
Uten nogen politisk fanfare, nærmest uten å være var
’over sin egen omvendelse, har den almindelige ameri
kaner begynt å innta et internasjonalt synspunkt —
han som for kun kort tid siden var sikker på at Ame
rika var sig selv nok, økonomisk som politisk. Den tra
disionelle amerikanske isoleringspolitikk hører ikke
mer til det guddommelige ved hvis alter alle kneler i
blind tillit, selv om den sannsynligvis i flere år ennu
vil gi uomtvistelige livstegn fra sig. Om denne ned
gangsperiode ikke har vert god for noget annet, så
synes den iallfall å ha åpnet amerikanernes øine for
’den gjensidige avhengighet av verdens forskiellige
nasjoner. For det land som frembragte kjøpekrafts
teorien skulde de forskjellige nasjoners økonomiske,
avhengighet være lett å begripe, for begge «teorier»
har samme økonomiske basis, nemlig at man må tillate
den annen part å tjene nok penger til å kunne kjøpe
våre produkter. På den annen side er det kanskie like
merkverdig at de fremtredende europeiske land, som i
lengere tid har hatt forståelsen av nasjonenes innbyrdes.
avhengighet, i mange tilfelle har bekiempet kiopekrafts
teorien som en økonomisk fare. Det kan neppe dis
muteres at begge «teorier» er både moralsk og økono
misk sunde og at denne verden vil bli en bedre verden
å leve i når de er universalt adoptert på begge sider av
Atlanteren. ; |
Imidlertid har selvfølgelig den amerikanske forret
ningsmann fortsatt å slite’ med sine egne problemer.
Nogen merkbar bedring i forholdene kan dessverre ikke
rapporteres for de siste seks måneder, men der er flere
tegn som tyder på at vi nu nærmer oss et økonomisk
opsving. Vareprisene, som har fortsatt å falle i næsten
to år, synes endelig å være blitt nogenlunde stabilisert.
Alle lagre av varer hos fabrikanter, grossister og kjøb
menn ér mindre i nær sagt alle brancher enn på over
ti år, og detali-omsetningen har vært i stigende i de
siste 2—3 måneder. Klædes- og skotøi-industrien er
faktisk: tilbake til normal produksion, og disse to er
altid de første industrier til å utvise en merkbar bedring
efter en utstrakt nedgangsperiode. Klædesgienstander
varer ikke så lenge som antomobiler og huser og jern
og stål; folk har derfor funnet sig -nødsaget til igjen å
kjøpe klær og sko i nogenlunde normal utstrekning. Når
folk også vil bruke sine penger til alle øvrige normale
fornødenheter, vil vi igien være på veien til normale
tider. |
Tendensen til stabilisering i varemarkedet utvises i
folgende vareprisindeks, utarbeidet av R. G. Dun & Co.,
basert på prisene i 1913=100: -
1. juli 1931 146.591 1. des. 1930 163.020
1. juni » 145.885 I. nov. » 165.188
1I mai » 149.419 01. okt. » 168.209
1. april » 152.525 1 sept. » 170.294
1. mars » 153.546 1. aug. » 169.352
1. febr. » 156.039 -1. juli 1930 171.598
1. jan. » 159.719 1. » 1929 188.689
) Artikkelen skrevet i august måned d. å.
MARKEDSBREV FRA UNITED STATES’)
Av ingeniør E. C. Melby
For enkelte semi-tekniske produkter gjengis nedenfor
engros-prisen pr. 1. juli og den høieste og laveste pris
notering i første halvår:
$ $ $ $
Det beregnes av Statens statistiske byrå at leveom
kostningene falt 6% % i første halvår og at de har falt
ca. 30,6
% siden høidepunktet i juni 1920.
Utenom tekstil- og skotøi-industriene har alle de vik
tigere industrier hatt et meget vanskelig halvår, omenn
hver industri har vært berørt i forskiellig grad. Innen
landbruket er der megen misnøie og adskillig uro på
grunn av de uhert lave priser, som for det meste holder
sig gieldende. Egg og smør har steget i 2. kvartal,
efter åha falt til de laveste priser på 20 år; men hvete,
som nu ikke lenger stabiliseres av Staten, har falt til
omkring 53 cents pr. bushel mot ca. 78 cents i første
kvartal, den laveste pris nogen gang notert i U. S. A.
En av grunnene til det drastiske prisfall i de viktigste
landbruksprodukter er utsikten til en utmerket høst iår.
Landbruksdepartementet i Washington, D. C. beregner
pr. 1. juli en hveteavl på ca. 870 000 000 bushels mot
824 600000 bushels innhestet ifior. Maishøsten beregnes
til 2 968 000 000 bushels mot fjorårets avl på 2 081 000 000
bushels. En utmerket god bomullshøst er også i utsikt,
og bomull har derfor i den senere tid falt til 9 å 9%
cents pr. Ib. mot 934 ä 1072 cents i forste kvartal.
Det sletteste halvår av de siste 15 år har jern- og
stålindustrien nettop gjennemgått. Stålproduksionen
beløp sig til ca. 45 Z av full kapasitet i januar, til 52 J0
i februar, 57 Jo i mars, 50 Z 0 i april, 45 Jo i mai og
37 % i juni med utsikt til å skulle falle til ca. 30 % for
iuli måned. Totalproduksjonen av stålbarrer beløp sig
i forste halvår til 15 238519 tonn mot 23578 619 tonn i
samme periode ifjor. Dette er gjennemsnittlig en pro
duksjon nå 46
% av full kapasitet ’iår mot ca. 76 %
i første halvår ifior. Den kvartalsmessige stålproduksion
i de tre ’siste år gjengis her i tonn: :
Ruiernsproduksionen har falt proporsjonalt og beløp
sig i juni til 1638625 tonn, en nedgang på 1870 fra
mai, og den minste produksjon for nogen måned siden
september 1921. I første halvår beløp produksijonen sig
til kun omkring 11 000 000 tonn.
U. S. Steel Corporations opgave .over ufylte ordres
på sine beker ved utgangen av hver måned betraktes
her som et barometer av stålindustriens stilling og gjen
gis derfor i disse markedsbrever. Den 30. juni var den
ufylte tonnasje på selskapets beker den minste på de
siste seks år med .undtagelse av ved utgangen av sep
tember 1930. Selskapets opgave over sine ufylte ordres
1. juli 1928 — 195.183 1. juli 1920 — 260.414
1. » 1927 — 185.598 1. » 1915 — 124.958
1. » 1926 — 186.014 1.’ » 1914 — 120.740
1. » 1921 — 159.833 .
1.juli 1931 1930
* 1981 Høi Lav Høi pris
Kobber ...... 825 10.50 7.175 18.00 pr. 100 1bs.
Bly ln d A 5.10 8575 6.25 » —»—
Sink ........ 435 4.50 3.55 5.80 » ——»—
Tinn ........ 26.27 - 27.50 - 22.30 — 39.75 » tonn.
Ruiern .......16.00: 17.50 -15.50 —18.50 » —>»—
Stål .:........ 29.00 30.00 29.00 —34.00 » —»—
Petroleum (rå) 0.25 0.81 0.25 1.25 » barrel
Bensin ...... 11.30 ’12.30 -11.30 — 14.30 » 100 gals.
Cement ...... 1.66 2.16 1.66 2.60 » barrel
Bomull ...... 10.25 - 11.35 825 - 17.55 » 100 Ibs.
Gummi ....... 6.70. — 8.60 5.70 - -16.50 » —»—
Huder .... mesa 11.00 11.00 6.50 13.50 » —»
1931 1830 1929 1928
1. kvartal .. 8033 964 12174322 13897 263 ;
20 —»— -.. T204438 11532 646 15 126 261
3 —»— .. 8896 670 13.317556 12132101
4, —»— .. . 6 962 670 10 943 706 13 055 011
366 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
