Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 30. 19. oktober 1931 - Omorganisasjon av det svenske patent- og registreringsverk, av Odd Mortensen - To års erfaringer fra Arbeiderselskapet Ofotens malmfelters drift, av T. R. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdelings gruppe for automobilingeniører, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trollerte utlegninger og ’avvisninger, samt tilskrivninger
i krav hvor der var skrevet mere enn 3 ganger. Efter
1. juli vil i henhold til den nye arbeidsfordeling de nevnte
46 underordnede plus 5 andre ialt 51 bli gitt stillinger
som selvstendig behandlende medlemmer, d. v. s. de en
kelte tildeles bestemte faggrupper og de herunder inn
komne patentkrav behandler så hvert medlem helt alene,
kun krav der skal avvises blir forelagt en byråsjef. På
denne måte undgåes alt dobbeltarbeide som fant sted
tidligere, idet foruten granskeren også byråsjefen måtte
sette sig inn i sakene. Man vil kunne regne med en
hurtigere besvarelse av patentkravene og innen et halvt
år efter et patentkravs innlevering er det meningen at
granskning skal vere ferdig og svar skal kunne gies
opfinneren. Til ekstra hielp for de nevnte 51 behand
lende medlemmer har man ca. 20 ingenierer. Ved den
nye ordning skal alle ingeniørene grupperes i 3 fag
grupper, en kjemisk, en mekanisk og en elektrisk, hver
gruppe får sin byråsjef, der imidlertid kun får befatning
med de patentkrav der skal avvises. Ved det svenske
patentverket skal samtidig også oprettes en avdeling
(Besværsavdeling), hvortil avgjørelser i patentsaker kan
innankes og en avgjørelse kan her prøves påny. Denne
avdeling består av patentverkets direktør samt 3 andre
byråsjefer. På grunn av det tidligere system vil de
nevnte 51 ingeniører der nu får ens arbeide og ansvar
dog få stor forskiell i lønn, men denne vil kunne regu
leres i fremtiden, når det nye system er prøvet. Det
svenske patent- og registreringsverks bygning blev byg
get i 1920 i de dyre tider og kostet da 3 mill. kr. Hertil
hadde man 2 mill. kr. oplagt i fonds, men 1 mill. kr.
måtte lånes. Denne million er imidlertid nu tilbakebetalt
og da patentverkets overskudd ikke går til staten men
oplegges til fonds, så har man allerede penger til utvi
delse og en utvidelse trenges allerede, men statsmyndig
hetene vil, vissnok på grunn av de dårlige tider, ikke til
late ytterligere bygning.
TO ÅRS ERFARINGER FRA
ARBEIDERSELSKAPET OFOTENS
MALMFELTERS DRIFT
ET INTERESSANT FOREDRAG I STUDENTER
SAMFUNDET I TRONDHEIM
Fra tid til annen er der tilflytt pressen meddelelser
om driften ved grubene i Bogen i Ofoten efterat disse
er kommet igang igien som arbeidernes eget selskap.
I et møte i Studentersamfundet i Trondheim 26. septem
ber, hvortil Ingeniorforeningen var innbudt, holdt dr. ing.
Andersen-Aars et utførlig foredrag om erfaringene fra
denne drift, hvorved fremkom adskillig av interesse for
teknikkens menn. |
Grubene har som bekient vært på forskiellige hender,
sist på tyske. Optil 260 arbeidere var beskijeftiget ved
grubene, men den ordineere drift blev nedlagt i 1925 på
grunn av markedsforholdene. Dette forte selvsagt til de
største vanskeligheter såvel for arbeiderne som for kom
munen i sin helhet.
I 1928 vilde Andersen-Aars, som er det tyske firmas
representant i Norge, foreslå grubene bortauksjonert.
Det var nedlagt 5 millioner kr. i anleggene og befolk
ningen gjorde i siste øieblikk en henvendelse om grubene
ikke på ett eller annet vis kunde settes igang igien.
Andersen-Aars fremkom da med forslag om at arbei
derne skulde leie grubene og drive disse for egen reg
ning. Det tyske selskap stillet sig meget velvillig til
planen. Det vek prioritet for de 5 mill. kr. til fordel
for et lån i Norge på 200 000 kr. til den nye drift. Sel
skapet forpliktet sig enn videre å forskudtere for all
brutt malm efterhvert som den blev lagt på lager ved
grubene. Betingelsen herfor var dog at den skulde
leveres 1 kr. pr. tonn under verdensmarkedets pris.
Arbeiderne fikk leie grubene praktisk talt gratis og kon
trakten blev giort gjeldende for 5 år.
Som driftsbestyrer har fungert maior og bergingeniør
Smith fra Harstad. Arbeiderne driver som et slags ak
kordlag.. Ukens produksjon blir opmålt og den utbetaling
arbeiderne har opnådd har hittil ligget omkring 5 kr. pr.
dag. Foredragsholderen gav mange detalier som vidnet
om at arbeidet går med liv og lyst i dette arbeidernes
eget foretagende. ; e r
Ofoten har, sa foredragsholderen til slutt, skaffet ham
troen på en ny tid, hvori arbeidernes lønn bestemmes ut
fra deling av det hele utbytte. |
Efter foredraget utspant der sig en lengere diskusion,
hvori deltok kommunistisk innstillede samfundsmedlem
mer, arbeiderpartirepresentanter og representanter for
praktiserende grubeingeniører. Der var stor menings
forskjell om dette foretagende kunde få nogen betydning
for lignende industrier for fremtiden.
Efter vår mening kan intet sluttes fra dette tilfelle, da
det er fremkommet ved den eksepsionelt gunstige kon
trakt som det er lykkedes å opnå med det tyske selskap.
Det er således helt paradoksale forhold som nu er op
stått ved disse gruber. Selskapet i Tyskland kan intet
få avsatt av den produserte slig på grunn av markeds
forholdene; men må allikevel i henhold til kontrakten
betale for alt arbeiderne fremdeles produserer! Der lig
ger således nu 61 000 tonn slig på lager i Bogen! Dertil
er selskapet trådt i likvidasion og fortsetter disse ut
betalinger til arbeiderselskapet i Bogen kun fordi det er
pliktig til det! T. R.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELINGS GRUPPE FOR AUTOMOBIL
INGENIØRER holdt den 30. september mete under ledelse
av gruppens viceformann, ingenior Major. Aftenens fore
dragsholder var avdelingsingenior i Veidirektoratet, Thor
Larsen, som meget greit og interessant fortalte «Litt om
våre veiers vedlikehold».
Han redegjorde først for den gjennemgripende omvelt
ning og utvikling som såvel landeveistrafikken som veie
nes vedlikehold i de senere år har gjennemgått. Da
trafikkmengden på landeveiene efterhvert steg, viste det
tidligere anvendte pokkstensvedlikehold sig ikke fyldest
gjørende, men det lykkedes Veidirektøren fra årene 1922
og 23 utover — tross tildels sterk motstand — å gjen
nemføre overgang til grusveivedlikehold, som nu over
alt er anerkjent som den for våre forhold heldigste frem
gangsmåte så lenge ikke trafikkmengden overstiger en
viss grense. . e -
Foredragsholderen beklaget at Stortinget i sommer
hadde nektet bevilgning til trafikktelling, som nu overalt
betraktes som grunnlaget for en økonomisk veibygning.
Ved hielp av antall eksisterende hester og motorkjøre
tøier samt det kvantum bensin som medgår lar det sig
dog gjøre å opstille en tilnærmet beregning over stør
relsen av landets landeveistrafikk.
Det viser sig at mens hestetrafikken er i avtagende,
så stiger biltrafikken meget raskt. Den samlede lande
veistrafikk er oppe i ca. 950 mill. tonnkm pr. år, mens
"dtn for 10 år siden bare var ca. 400 mill. tonnkm.
En særlig ulempe som er optrådt ved bilkjøringen
er- «riffeldannelsen» på landeveiene. Den antaes å for
årsakes av de hurtiggående motorkjøretøier og av bil
hjulenes vertikale svingninger. For å avhielpe denne
riffeldannelse er det av betydning at bilene er godt av
fjeret og har myke ringer samt at de ufjzerede deler
som hijul, aksler m. v. er lettest mulig.
Veivesenet driver nu et intenst arbeide for å søke av
hjulpet de store vanskeligheter som telen bevirker for
biltrafikken. Like til for nogen år siden hadde man liten
forståelse av veitelens karakter og man visste ikke hvor
dan telen opstod og hvordan den skulde bekjempes. Nu
er man imidlertid i utlandet efter inngående studier av
teleproblemet kommet til det resultat, at det er grunn
vannet som i alt vesentlig danner den farlige tele i vei
legemet. Teledannelsen kån kort fremstilles således:
Hårrørskraften trekker fuktigheten fra undergrunnen op
til veibanen. Frosten trenger ned ovenfra og omdanner
fuktigheten til tykkere eller tynnere isskikt i veidekket
og i det underliggende veilegeme. Telens nedre front
påbygges på denne måte stadig videre nedover og tele
laget kan — i våre koldeste strøk — trenge ned inntil
et par meter under veibanen. Inntrer det lengere perioder
med sterk kulde går telen raskt ned og det blir ikke tid
372 TEKNISK UKEBLAD Nr. 30 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
