Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 22. oktober 1931 - Om årsaken til sølvets prisfall i forhold til gull efter 1873 og efter 1920, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pr. unse = 60—80 kr. pr. kg. Visstnok var sølvpro
duksjonen fra bergverkene i stigende fra 2000 tonn
årlig i 1873 til 5000 tonn i 1895, men nådde på langt
nær ikke det forhold til den årlig produserte gull
mengde, som hersket før 1850. I perioden 1873—80
produsertes således 10 å 12 ganger så meget sølv som
gull, i perioden 1882—92 omtrent 20 ganger så meget
(gullproduksionen var i tiden fra 1870 til 1885 gått
noget tilbake). Ved århundreskiftet var mengdetallet
atter 12—13 sølv til 1 gull. Med det stadig tiltagende
behov for sølv, eftersom handelen på Østen efter Kinas
åpning for den europeiske handel i 1840-årene tok for
nyet fart, skulde man nu, efter at salget av massen av
de utrangerte sølvmynter var ebbet ut, ha ventet en
opgang i solvprisen. At en sådan allikevel ikke fant
sted, skyldtes ikke alene den. omstendighet at solv som
nevnt i stigende grad blev utvunnet som biprodukt av
kobber og sinkmalmer, men også i hoi grad den billige
utvinningsmetode, cyanidprosessen, hvis fullkommen
gjørelse gullmangelen i 1880-årene og den lave sølv
pris hadde stimulert. Og under produksjonsøkningen
holdt konkurransen sølvprisen nede ved det nye nivå.
De europeiske og : amerikanske lands (samt Japans
1897) overgang til gullmyntfot bevirket naturligvis en
sterk. efterspørsel efter gull, og tross økede tilganger
ved opdagelsen av de sydafrikanske gulleier i 1890-
årene og nye gullfunn i de australske territorier, dertil
cvanidprosessens enorme utnyttelse av disse malmer,
har eftersperselen vert like så sterk som produksionen.
I store trekk har gullhandelen likesom sølvhandelen
fulgt befolkningstilveksten. Efter 1912—15 inntrer imid
lertid en forandring. For sølvets vedkommende var
forandringen vel bare en naturlig reaksjon efter den
sterke produksjonsøkning i perioden 1903—12. Straks
efter begynte verdenskrigen, som temporært hemmet
produksjonsøkningen tross de priser som blev
budt (helt op til 90 pence pr. unse). Efter krigen er
sølvproduksjonen igien i stigende, nogenlunde følgende
befolkningstilveksten. Først efter de aller siste års
gjentagelse av 1870-årenes irregulzere solvsalg, det store
utbud av utrangerte sølvmynter, er produksjonsøkningen
på sølv foreløbig stagnert. For gullets vedkommende
ser det virkelig ut til at stansen i produksjonsøkningen
blir av varighet, ja, at det er tegn til en nedgang i ver
dens gullproduksjon. .
Den årlige verdensproduksion av gull, som i tiden
fra 1650 til 1840 å 50 varierte mellem 10 og 20 tonn
(var i 1750 oppe i 24 tonn, i 1850 i 54 tonn), steg i
1850-årene opover til 200 tonn (efter opdagelsen av de
kaliforniske og australske gullfelter), men avtok efterhån
den i de folgende 15 år, og var i 1885 sunket til 155 tonn.
Siden har produksjonen igien øket (efter nye gullfunn i
Australia, Syd-Afrika og senest i Kanada) og nådde i
1912 op til omkring 700 tonn. Efter 1920 har årspro
duksjonen holdt sig omkring 600 tonn og viser ikke
tendens til stigning. |
Den årlige verdensproduksjon av sølv, som siden
1650 hadde variert mellem 500 og 1000 tonn, begynte
omkring 1870 å stige i trin opover, nådde i 1874 2000
tonn, fortsatte i 1877 og nådde i 1895 5000 tonn, steg
Tonn
gull
År 1840 50 60 70 80 90 1900 10 20 - 1930
Grafisk fremstilling av fluktuasjonen i verdensproduksjonen av gull og sølv.
igien fra 1904-—O5 og nådde i 1912 over 7000 tonn. Efter
1912 kommer der et tilbakeslag i produksjonen, hvilket
fortsatte under verdenskrigen ned til omkring 5500 tonn
i 1917, men efter 1922 er verdensproduksionen atter i
stigende og nådde i 1924 7500, i 1929 ca. 8000 tonn.
Imidlertid har altså sølvprisen gått ned og omsider
(1930) bevirket tilbakegang i produksjonen, som nu er
nådd under 1924-nivået.
Den samlede verdensproduksion av gull og sølv har
siden 1873 vært:
1874—1900 5990 tonn gull, 92200 tonn sølv, d. e. 15,3
ganger mer sølv enn gull.
1901—15 9131 tonn gull, 90881 tonn sølv, d. e. 9,9
ganger mer sølv enn gull. !
1916—830 9367 tonn gull, 100592 tonn sølv, d. e. 10,8
ganger mer sølv enn gull.
Og regnet fra Amerikas opdagelse blir den totale
verdensproduksjon medregnet de 80 tonn gull og 3000
tonn sølv som var i Europas besiddelse ved den tid:
438 år: 1492—1930 32408 tonn gull, 468 350 tonn sølv
(14,5 ganger mer sølv enn gull). .
Mengdeforholdet mellem solv og gull har altså endret
sig meget i gullets faver, fra ca. 48 ganger så meget
sølv som gull i første lange periode, 356 år, til ca. 10
ganger i vårt århundre, altså nu liggende under det
midlere produksjonsforhold siden 1492, som var knapt
15 ganger mer selv enn gull, i 1930 er mengdeforholds
tallet omtrent 12 sølv til 1 gull. !
Hvor meget av disse edelmetallkvanta ennu forefinnes,
er ikke godt å bestemme nøiaktig. Hvad gullmengden
angår, så regnet man i 1915 at der befant sig ca. 14 000
tonn i gullbarrer i seddelbankenes kiellere og som cir
kulerende myntet gull, samt cå. 6000 tonn i smykker m.
v., resten av produksjonen 1492-—1915 tapt ved slitasje
0.s.v. I 1930 er ferste post, bankenes gullbeholdninger,
steget til ca. 18000 tonn, i 1931 vistnok til ca. 20 000
tonn, annen post skulde da beløpe sig til ca. 8500 tonn.
Hvad selvmengden angår, så viser fordelingen av den
årlige produksjon at hovedmassen nu i vår tid likesom
alltid tidligere er blitt utført til Asia (indiske og kine
siske land). | :
I 1924 gikk således 5185 tonn sølv til India og Kina
(70 %), 1250 tonn sølv til kunst og industri (17 %), 965
tonn til skillemynt i andre land (13 %). i
Man har beregnet at den i våre dager eksisterende
sølvmengde i Kina og India i cirkulerende sølvmynter,
taels og rupier, samt i smykker og nedgravde skatter
(en almindelig skikk i disse land, hvor sølv er et hellig
metall) beløper sig til noget som 93000 tonn i først
nevnte land og 124000 tonn i sistnevnte. Som skille
mynt i andre land cirkulerte i 1920 antagelig omkring
25000 tonn sølv. . ”
Solvprisens nedgang efter 1920.
Kina, som efter revolusjonen hadde besluttet å inn
føre gullmyntfot (1913), optrådte efter 1920 under de
urolige forhold som hersket i landet, ikke lenger som
kjøper på det europeiske sølvmarked, hvilket var med
virkende til prisfallet fra topprisen 89% pence pr. unse
(= 200 gullkroner) i februar 1920 til lavmålet i 1931
befolkning
1800 mill.
; Tonn Jordens
. | sølv — befolknin
r
700 Leå | ] 7000 1700
od | PLAN
OO A RA A
500 g 5000 — 1500 ,
A LZL
w J N R
””
O —-m–- 000
-
200 o — t 2000
10 ä——–– 1000 -
, — ob t. -
Gullproduksjonen pr. år I tonn — —
Sølvproduksjonen — — er E pr
"Jordens befolkning t+ t++
378 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
