Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 22. oktober 1931 - Om årsaken til sølvets prisfall i forhold til gull efter 1873 og efter 1920, av R. Støren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pris
for. disse store industricentrer ved stagnasionen i han
delen på Østen, særlig Kina, og heri har altså sølvprisens
uavladelig fall sin store andel, ia mange mener at den
lave sølvpris spiller en hovedrolle i handelsstagnasionen
ved siden av den overproduksjon av varer, som følger
med betalingen av den tyske krigsskadeserstatning. Ver
dens eksportindustri er kommet i stadig større og større
vanskeligheter med overhåndtagende arbeidsløshet til
følge. Rapporter fra alle land viser forøvrig noksom
denne truende utvikling. p
For den utenrikske handels skyld burde derfor Østens
land, hvorav flere forlengst (senest Siam) har besluttet
å gå over til gullet som basis for pengevesenet, nu kan
skje’ gjøre alvor derav. Imidlertid har dette ikke godt
kunnet la sig gjøre på grunn av den ulike fordeling av
denne Vestens anerkiente verdimåler i handelssamkvem
met mellem folkene. Men ikke alene er fordelingen
ytterst uheldig, % av verdens gullbeholdning er ophopet
i tö land, U. S. A. og Frankrike, — det er simpelthen
ikke gull nok å rutte med for innforelsen av gullmyntfot
i alle jordens kulturland. Den europeiske kultur med dens
kreditt og banksystemer til formidling av handelen spen
ner litt efter litt over hele jorden, og behovet for et
verdifast byttemiddel er i stigende. Spørsmålet er da
om gullproduksjonen kan forventes ikke alene å holde
skritt med befolkningstilveksten i gullstandardlandene,
men også å tiltredsstille det øieblikkelige og fremtidige
behov verden over som utkreves for vareproduksijon og
omsetning. Som ovenfor nevnt er gullproduksjonen siden
1915 avtatt fra ca. 700 tonn årlig til 595 i 1926. I 1930
er produsert 635 tonn, men produksjonen i Transvaal,
som representerer over Halvdelen av -verdensproduksjo
nen, var i januar—august 1931 omtrent konstant 28 tonn
pr. mnd.
I nogen tid har man visst beskjed om, at verdens hit
tidige gulltilganger var så begrenset, at den årlige pro
duksjon ikke kunde gkes, men var i avtagende. Det be
kijente bergtekniske tidsskrift «<Engineering and Mining
World», som utkommer i New York, skriver herom i sitt
årlige oversiktsnummer (febr. 1931), at skjønt gullpro
duksjonens høide antagelig vil bli oprettholdt i fem år
fremover, så kan en tilbakegang i produksjonen ikke
utsettes stort lenger. Disse ord sikter spesielt til pro
duksjonen i Witwatersrand (Transvaal, Sydafrika), men
også til den amerikanske produksion, som i perioden
1923—30 er sunket fra 86til 49 tonn årlig. Gulldelega
sjonen av 1930 har fått sig forelagt enberegning av den
sannsynlige nedgang i gullproduksionen fra 1930 til 1940.
Den formodes i 1940 å være nede i 470 tonn — en til
bakegang på 22 %. Joseph Kitschin anslår tilbakegangen
til kun 7% %. Professor Waldemar Lindgren) uttaler
” U. S. A.
; ’90
L L
TM
; -!g––ll- ;
50 —L Hl’ 50
» –-v
a’ I .
År 1840 50 60 70 80 90 . 1900 10 20 1930
Grafisk fremstilling av fluktuasjonen i sølvprisen 1840—1981.
Angitt i pence pr. ounce (1 d. pr. ounce = 2,63 gullkroner pr. kg.).
Pris
om gullet, at hvis utviklingen fortsetter i fremtiden, som
den har giort hitinntil, vil verdens gullbeholdning, om
man regner med de kjente forekomster være opbrukt
om tyve æm = ! | ! ;
Det er da ikke å undres over at det fra gullprodusen
tenes side (England kontrollerer over 70 % av verdens
gullproduksjon) har vert fört og föres en kamp mot
sølvyprodusentene (amerikanske land leverer 804 av
verdens sølvproduksion). Frykten for at en tilbakegang
i gullproduksjonen skulde fremtvinge en rehabilitering
av sølvet som myntbasis synes å ha avfødt tanken om
en hevning av prisen på gull, hvorved store, nu ulønn
somme felter i Sydafrika og annensteds kunde komme
under drift. Et forslag til internasjonal vedtekt om
senkning av den nedvendige gulldekning for seddelban
kene kunde peke i den retning. Gulldekningen burde vel
heller heves for å skaffe den nødvendige tillit. Enkelte
går i sine funderinger over gullsporsmålet så langt som
å foreslå, at alt gull forbeholdes bankene som kreditt
basis, således at dette metall ikke lenger skulde anven
des av kunst og industri. Efterspørselen efter det eksi
sterende smykkegull vilde da stige og heve gullets verdi
adskillig. En fornuftig fordeling vilde vel virke gun
stigere.. |
Mange) mener imidlertid at det vil være tryggere å
vandre på tidligere betrådte veier ved å løse sølvspørs
målet, hvorved gullspørsmålet samtidig kan bli løst.
Ved å rehabilitere solvet som verdimåler ved siden av
gullet og derved gjengi Østen sin rikdom til beste for
verdenshandelen. Frykten for overproduksijon av sølv
fra biproduktverkenes side er neppe vel begrundet. Når
man således uttaler, at produsenter av disse uedle metal
ler ikke av hensyn til et biprodukt kan eller vil inn
skrenke sin produksjon, så følger derav, at de heller
ikke av hensyn til dette biprodukt kan eller vil øke sin
produksion. Det blir nok kobber-, bly- og sinkbehovet
som blir det bestemmende, noget som vesentlig følger
befolkningstilveksten om enn rykkevis, og sølvbehovet
vil også følge denne bevegelse. I perioden 1904/05—1912/13
under den store produksjonsøkning fra 5000 til 7000 tonn,
svinget sølvprisen omkring 27 d. per ounce (fra 24 til
31 d. per ounce), ikke mere enn under stilstanden i pro
duksjonsøkningen fra 1895 til 1904 (16 %). Hadde sølvet
i disse perioder vært myntbasis; så hadde svingningene
i prisen vært ennu mindre. Den veldige økning i sølv
produksjonen i det 15., 16. og 17. århundrede i forhold
til gullproduksjonen forrykket kun verdiforholdet mellem
de to metaller fra 1:12 til 1:15, en senkning av sølv
verdien med 20 % i løpet av over 200 år. Derimot har
demonetiseringen av sølvet og statenes sølvmyntsalg to
ganger lavet panikk om dette edelmetall, hvilket har
nedsatt verdien tilsammen 80 %, første gang i en 20-års
periode, siste gang i en 10-årsperiode.
Men begivenhetene lar ikke vente på sig. Da den
kinesiske delegasion på handelskammerkongressen i
Washington sistleden mai måned henstillet, at der hur
tigst mulig blev holdt en internasional konferanse an
gående stabilisering av sølvprisen, rettet den engelske
delegerte fra sin side en”/ henvendelse til det internasjo
nale handelskammer om å støtte forslaget om gull
standard i Kina og uttalte, at forsøkene på å bedre
sølvstandarden eller stabilisere sølvprisen på forhånd
var dømt til å mislykkes.
Ja, når den indiske regjering fremdeles kaster 1200 tonn
utrangerte rupier på sølvmarkedet! Fire måneder efter
Washingtonkonferansen — efterat England og flere andre
land har ophevet gullstandarden — skrives der at gull
standarden er dømt. Og en rekke gull-advokater arbei
der nervøst med iallfall å få dommen formildet. Saken
er vel den at gullet ved det uhyre omfang som verdens
handelen har fått, har vist sig som en utilstrekkelig
basis for en fortsatt utvikling —og trenger derfor hjelp
av solvet.
) bl. a. Sir Henry Deterding (Royal Dutch Petroleum
Co.), fhv. finansminister Sir Robert Horne, Lord
Huntson.
380 TEKNISK UKEBLAD Nr. 31 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
