Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 31. 22. oktober 1931 - Kort oversikt over samkjøringens organisasjon i østlandsområdet, av C. B. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hensikten med den følgende fremstilling er å gi en
kort historikk over samkijøringens organisasjonsmessige
utvikling i Øst-Norge, idet den tekniske side av saken
er behandlet i en tidligere artikkel, se «Teknisk ukeblad»
nr. 6, 1929.
Elektrisitetsverkene i østlandsområdet arbeidet inntil
for ca. 10 år siden som regel hver for sig uten tilknyt
ning til andre verker. Det sterkt stigende elektrisitets
forbruk og de økede krav til billig elektrisk kraft bragte
imidlertid spørsmålet om et organisert samarbeide mel
lem verkene i forgrunnen, da man var på det rene med
at man ved en samkjøring mellem verkene kunde opnå
en bedre utnyttelse av de.forhåndenverende kraftkilder.
Det første møte mellem representanter for de interes
serte verker holdtes i begynnelsen av februar 1922 og
følgende verker var her representert: Akershus, Akers,
Drammens og Oslos elektrisitetsverker, Elektrisitetsfor
syningene i Buskerud og Østfold fylker samt Vestfold
kraftselskap. Senere sluttet også Skiensfjordens kom
munale kraftselskap og A/S Glommens træsliberi sig til.
Samtlige var enig i at et samarbeide vilde være av
betydning, dog mente man at foreløbig var en fast
organisasjon ikke påkrevet. Der blev senere innsamlet
endel statistisk materiale og utarbeidet et forslag til
overenskomst om samkjøring mellem verkene, men denne
blev dog aldri endelig vedtatt av samtlige interesserte
parter. Forslaget har dog tjent som rettledning ved
energiutveksling som har funnet sted ved forskjellige
anledninger. Eksempelvis kan nevnes at der i 1923 under
vannmangel i Skiensvassdraget blev levert kraft til di
strikter fra Rånåsfoss gjennem O. E. V.s kabelnett over
Rjukanledningen og videre gjennem Drammens elektri
sitetsverks og Vestfold kraftselskaps anlegg.
Ved siden av arbeidet for en omfattende felles sam
kjøring over hele østlandsområdet utviklet der sig et
mere begrenset samvirke mellem Drammens elektrisi
tetsverk, Elektrisitetsforsyningen i Buskerud og Oslo
elektrisitetsverk (Interessentskapet for kraftoverføring
fra Riukan), mellem Drammens elektrisitetsverk og Vest
fold og Skiensfjordens kraftselskaper og mellem kraft
verkene i Glomma. ’
Samarbeidet mellem verkene for utnyttelse av kraft
kildene led dog under mangel på fast organisasion.
Våren 1925 blev der derfor holdt et mete hvor man var
enig om at der burde dannes en forening hvis arbeids
område burde omfatte en rekke saker hvorav følgende
spesielt kan fremheves.
Generell oversikt over de tilsluttede verkers produk
sjons- og forbruksforhold, bilagt med tekniske data for
vann- og varmekraftanleggene samt overføringsanleg
gene. Generell oversikt over vannføringsforholdene med
slipningsreglementer og avtaler. Oversikt over større
kraftavtaler. Utveksling av driftserfaringer.
Der blev fremlagt et utkast til lover for Oslofjordens
elektrisitetsverkers forening som dog ikke blev endelig
vedtatt, idet samkjøringsspørsmålet våren 1925 kom i en
ny fase da spørsmålet om en kraftlevering fra Nore
blev reist. Under forhandlingene med Staten blev det
klart at når leveringen fra Nore kom igang måtte der
etableres et organ som kunde representere kraftavtagerne
overfor Staten i driftsmessige spørsmål, såsom regule
ring. av krafttilforsel og spenning, avtaler om koblinger
og driftsstanser m. v. I kontraktene som Oslo elektrisi
tetsverk, Elektrisitetsforsyningen i Buskerud fylke samt
Vestfold kraftselskap og Skiensfjordens kraftselskap av
sluttet med Staten blev det derfor fastsatt at kraftavta
gerne fra Nore i fellesskap skulde velge en samkjørings
sjef som partenes representant overfor Staten i saker av
den art som foran nevnt.
På et møte i januar 1926 blev direktør Steen, Oslo
elektrisitetsverk, anmodet om inntil videre å fungere som
samkjgringssjef. I mars 1927 holdtes et nytt møte og
man vedtok i hovedtrekkene et fremlagt utkast til over
enskomst om organisasjon av samkjøringen mellem kraft
avtagerne fra Nore. Ifølge denne overenskomst valgte
KORT OVERSIKT OVER SAMKJORINGENS ORGANISASJON
I ØSTLANDSOMRÅDET |
kraftavtagerne fra Nore en samkjøringskomité bestående
av et medlem fra hver kraftavtager. Andre verker som
er tilknyttet det samkjørende nett eller som senere vil
bli kraftavtagere fra Nore fikk adgang til å delta i sam
arbeidet med rådgivende stemme. Til formann i sam
kjøringskomiteen valgtes direktør Steen, Oslo elektrisi
tetsverk, og som viceformann direktør Lindboe, Vestfold
kraftselskap. På samme møte ansattes ingenior Bärn
holdt som samkjieringssjef. .
Av saker som samkjøringskomiteen har arbeidet med
skal nevnes reléspørsmålet i forbindelse med kortslut
ningsberegninger for nettet. Videre er utarbeidet en be
skrivelse av de samkjørende elektrisitetsverker i Øst-
Norge, deres magasiner og driftsforhold. I tilslutning
hertil er der blitt utført beregninger over produksjons
forholdene ved de samkjerende verker som viser at der
ved rasjonelt samarbeide i normale vannår kan påregnes
innvunnet en toppkraftydelse på henimot 50000 kW.
Videre er igangsatt arbeide med innsamling .av stati
stiske data over feil og forstyrrelser. Det viktigste
spørsmål som komiteen har behandlet er dog saken om
Norekraftprisen. |
Allerede 23. november 1927 sendte kraftavtagerne et
andragende til Arbeidsdepartementet’ om reduksjon av
den fastsatte kraftpris, hvortil også Akershus elektrisi
tetsverk og Østfold fylkes elektrisitetsforsyning sluttet
sig. Forhandlingene med Staten pågikk i de følgende år
dog uten at der opnåddes enighet mellem partene. -I
februar 1931 fremla imidlertid kraftavtagerne et forslag
til kraftleiekontrakt som var basert på andre opgjørs
regler enn de som hittil var blitt diskutert. Forslaget
går prinsipielt ut på at kraftleien skal erlegges i form
av en fast avgift pr. aggregat som stilles til kraftavta
gernes disposision plus en avgift pr. uttatt KW-time for
skjellig for vinter- og sommerkraft, med andre ord en
blandet tariff i motsetning til den tidligere diskuterte
fastpristariff. Forslagets hensikt var å stille kraftavta
gerne friere med hensyn til brukstidene således at de
bedre kunde utnytte de kraftkilder som de på forhånd
disponerte over og innskrenke kraftuttagningen fra Sta
ten til å dekke det virkelig forhåndenværende behov.
Derved vilde effektivt kraftprisen senkes. På den annen
side blev der overfor Staten stillet visse garantier med
hensyn til de inntekter som Staten vilde få efter den
nye opgjorsform. Dette forslag blev av Staten funnet
tienlig som forhandlingsgrunnlag og de nu pågående
forhandlinger skier på denne basis.
Da dette nye forslag forutsetter en fastere organisa
sjon av de samkjørende verker enn den som tidligere
har vært påkrevet har der vært arbeidet på å skape et
nytt fellesorgan for kraftverkene. /
Resultatet av disse :bestrebelser er at der er dannet
en forening «Samkjøringen» og vedtektene for denne blev
vedtatt på møte den 23. september 1931. I 8 1 heter det:
«Foreningen Samkjøringens formål er rasionell utnyt
telse av Øst-Norges kraftkilder, samkjøring, kjøp og ut
veksling av elektrisk kraft mellem foreningens medlem
mer og dermed i forbindelse stående virksomhet, her
under kjøp og formidling av elektrisk kraft fra Nore
kraftverk.» Og i 8 2: «Som medlemmer av foreningen
optaes: ethvert elektrisitetsverk innen Øst-Norge som
ønsker å samkjøre med foreningens medlemmer og som
fordeler minst 5000 kW elektrisk energi, og ethvert
elektrisitetsverk som er blitt deltager i den i 8 8 nevnte
kontrakt om kraftleveranse fra Nore.»
Av de øvrige bestemmelser
ivedtektene kan bemerkes:
Foreningens styre velges av generalforsamlingen og
består av 5 medlemmer, hvorav minst 3 blandt repre
sentantene for Norekraftavtagerne. ; ’
Styret ansetter en samkjøringssijef til å forestå sam
kjøringen og kraftuttagningen fra Nore.
* Foreningens øverste myndighet er generalforsamlin
gen. Hvert medlem har anledning til å mete med 1
representant og varamann og kan avgi 1 stemme.
22. oktober 1931 TEKNISK UKEBLAD 381
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
